Eksempler på skoleprosjekter – ungdomstrinn

Nyhet
Plasta Bolognese klippet

Med "Plasta Bolognese" på menyen

Elever disker opp med en uappetittlig kunstutstilling laget av søppel fra Mossestrendene.

Nyhet
IMG_7513

Fjellsrud skole redder verden, litt!

Det kokte av engasjerte ungdommer og interesserte foreldre på Fjellsrud skole på «åpen kveld». Her ville de vise hvordan man kan gjøre konkrete tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling.

Sand båtbilde DSC06279 (002)

Livet langs en fjord

Undervisningsoppleggets overordna mål er å gi elever et større innblikk i lokal historie med bærekraftig utvikling som et underliggende perspektiv. Elevene har både utforsket og prøvd ut i praksis hvordan enkelte sider av livet utartet seg ved sin lokale fjord for 100 år siden, og samtidig blitt bevisstgjort hvordan samfunnsutviklingen har ført oss frem dit vi er i dag. I dette hundreårs tidsperspektivet har vi valgt å utforske utviklingen i det lokale næringslivet (fiskeri, jordbruk, industri), det fysiske arbeidet i husholdningene (vedhogst, melking, hesjing av gress m.m.), klestradisjoner og mattradisjoner (gamle oppskrifter, koke/bake, sanke, safte, salte), helse/hygiene-vaner i befolkningen, samt litt om folks fritidsaktiviteter på den tiden.

Artikkel
20160609_145601

Olja - og dens mange miljøutfordringer

Sommeren 2009 gikk skipet Full City på grunn i vår skjærgård. Det var lastet med tungolje. Mange av elevene våre var med å hjelpe til med oppryddingen og fikk oppleve de store ødeleggelsene. Vi har laget et undervisningsopplegg der vi både ser på olja som en ressurs, men også belyser ulempene som kommer av olja og dens produkter. Vi har hatt fokus på miljøutfordringer og global oppvarming, og jobbet med å skape gode holdninger og bevisstgjøring av hva slags tiltak man kan gjøre for å bedre miljøet og forhindre økt global oppvarming.

Rognan

Artsmangfold på prøve, Rognan Ungdomsskole

Elevene skal gjennom systematiske observasjoner kartlegge artsmangfoldet av fugler. Det gjelder beite og trekkfugler i et vernet våtmarksområde. Dette skal bidra til å øke elevenes kunnskap og forståelse for bærekraftig forvaltning av naturresursene.

En elev har laget fløyte av en gulrot

Bærekraftig utvikling - vår hverdag, Fjellsrud skole

Gjennom prosjektets «Bærekraftig utvikling-vår hverdag» har vi fokusert på å styrke elevenes forståelse av hva bærekraftig utvikling er og skape gode holdninger og forankre verdier og prinsipper som ligger til grunn for bærekraftig utvikling. Vi ønsker på sikt å kunne implementere bærekraftig utvikling som begrep i alle fag og prosjektet er en introduksjon til dette. Dermed håper vi å kunne få elevene til anvende kunnskap om bærekraftig utvikling i hverdagen, samt lære om hvordan man kan leve et mer «holdbart liv».

skog

Bærekraftig utvikling i skogen, Skaun ungdomsskole

Vi skal lære om skogen som økosystem og hvilken betydning den har for miljøet lokalt og globalt. De skal få kunnskap om hva som skal til for at vi skal ha en bærekraftig utvikling og hvilke interessekonflikter dette kan skape.

bilde 2

Det myldrende livet i fjæra på Lund og Klungset, Vestmyra skole

Hensikten med dette undervisningstemaet var å gi elevene en god, tilpasset, praktisk undervisning i skolens nærmiljø. Det var et mål at elevene skulle få forståelse for hvordan fjæra fungerer som et økosystem og skape en forståelse for hvordan vi kan bevare fjæra som økosystem gjennom å tenke bærekraftig bruk av ekskursjonsområdet og områdene rundt.

bærskiller DSC02824

Er det mulig? Aha-opplevelser med bærekraftig utvikling på mikro- og makronivå, Borre ungdomsskole

Ved å gjennomføre praktiske aktiviteter i naturen og på laben gjennom hele ungdomsskolen ønsker vi å utvikle elevenes bevissthet om bærekraftig utvikling. Aktivitetene skal gi elevene a-ha opplevelser de kan knytte til sin forståelse av hvor viktig bærekraftig utvikling er for jordas og menneskenes levevilkår og framtid. Det viktigste læringsutbyttet er elevenes engasjement og forslag til gode fremtidsløsninger og erkjennelsen av at alle kan gjøre noe.

Svol1

Fiskeolje og annen olje i Lofotsamfunnet - et fokus på miljø og næring, Svolvær barne- og ungdomsskole

Lofoten står nå i et samfunnsmessig historisk skjæringspunkt. Det skal snart avgjøres om vi blir en olje og gassregion, eller om man skal satse mer på andre tradisjonelle, eller nye alternative næringsveier. Dette ønsker vi å sette i et lokalpedagogisk perspektiv, der hovedvekten blir samfunnsfag og naturfag. 

Stuenes4

Lange linjer langs Neskilen – hvilke spor setter vi etter oss? Stuenes skole

I arbeidet med Neskilen, som ligger i skolens nærmiljø, har elevene fått et innblikk i hvordan menneskers aktivitet har formet området. De har fått kjennskap til hvordan tidligere generasjoner har brukt området både på land og i og ved sjøen. Den lokalhistoriske vinklingen er valgt for å trekke elevene inn i en drøfting om hvordan vi behandler miljøene omkring oss. Hvilke spor setter vi etter oss? Og er disse forenelige med målet om en bærekraftig framtid?

Lakselv

Livet i fjæra – Livet i Porsangerfjorden, Lakselv skole

Holmfjordbruket (HI's lokale avdeling) ligger sentralt i Porsangerfjorden, 5 mil fra fjordbunnen på østsiden. Økosystemet i fjorden har de siste årene gjennomgått flere forandringer som også har innvirkning på hvordan mennesker benytter fjorden; fiskebestandene (torsk, rødspette o.a. er sterkt redusert) og kråkebollebestanden har blitt så stor. Ved å delta prosjektet «livet i fjæra» i regi av Havforskningsinstituttet i Bergen har skolen fått marinbiologi på dagsorden.

Brønnøysund

Mat til verden, Brønnøysund barne- og ungdomsskole

Gjennom prosjektet vil vi produsere og videreforedle matvarer lokalt. Elevene vil få innføring i produksjonsmetoder, mattradisjoner, lokal historikk og praktisk gjennomføring av matproduksjon på Sør-Helgeland.

bilde 3 hommelvik

Mostadmark Jernverk – en levende aktivitets- og læringsarena for elevene, Hommelvik ungdomsskole

Skolen har gjennom flere år hatt et samarbeid med Mostadmark Jernverks Venner, et lokalt historielag av entusiastiske personer som har ryddet fram gammel historie på restene av Mostadmark  jernverk, og gjenskapt noen bygninger og modeller av verket slik det framstod på 1800-tallet. I dette prosjektet har skolen tatt i bruk jernverket, både uteområdene og bygningene som står der som læringsarena.

Otta_Åpning av kulturstien

Naturgrunnlagets betydning for Sel kommune, Otta ungdomsskole

I undervisningsopplegget utforsket elever på 8. trinn hvilken betydning naturgrunnlaget, og spesielt den lokale skiferressursen, har hatt for utviklingen av Sel kommune. Elevene undersøkte hvordan skiferen har blitt utnyttet industrielt og hvilken historisk, sosial og økonomisk betydning dette har hatt for kommunen. Gjennom geologisk feltarbeid, besøk på den lokale skiferindustrien og bergverksmuseet fikk elevene kunnskaper om skifer som en ikke-fornybar ressurs. De fikk også innsikt i miljømessige konsekvenser av den industrielle utnyttelsen av skiferen og utfordringer knyttet til en bærekraftig utvikling. Arbeidet ble bearbeidet og presentert i en kultursti som elevene utviklet og åpnet i juni, ved skoleårets slutt.

Lød1

Oppdragsark - Uteskole og leirsted, Lødingen ungdomsskole

Lødingen ungdomsskole har et uteområdet som kalles Furunåla. Stedet ligger fint til med sjøen/fjæra på ene siden og et område med skog og myr på andre siden. På stedet er det to store Gapahuker, en stor sittegruppe rundt bålplass(ute), en stor Lavvo, et naust med kanoer, kajakker mm. Vi tenker, i prinsippet, å ta med oss mer eller mindre alle fag ut dit i perioder og da benytte ”Oppdragsark”. Vi utvikler oppdragsark til ulike klassetrinn, årstid og ev. naturtyper. 

Dokka ungdomsskole 1

Pollinering og kulturlandskap, Dokka ungdomsskole

I dette prosjektet arbeidet elevene med biers og humlers pollinering i natur- og kulturlandskapet og hvilken økologisk betydning dette har. Med bakgrunn i medieoppslag om truede og utdøende humle- og biearter undersøkte vi hvilken rolle humler og bier har i pollineringen, hvilke planter som pollineres og hvilke konsekvenser en trussel mot humle- og biebestanden vil få for pollinering og matproduksjonen både lokalt og globalt. Vi brukte natur- og kulturlandskapet lokalt for å knytte temaet til elevenes egen hverdag og for å gi elevene kjennskap til hvordan denne utfordringen kommer til uttrykk i naturen i eget nærmiljø.

Uranienborg skole 2

«Frognertrappa» – Frognerelva, en ressurs og et levested for mangt og mye, Uranienborg skole

Frognerelven renner gjennom Frognerparken, en kort spasertur fra skolen. Vi har valgt å lage et opplegg for hvert klassetrinn, fra 1. til 10. trinn, med utgangspunkt i elva. Vi har ei trapp med ti trinn, et trinn for hvert år på Uranienborg skole, derav navnet Frognertrappa. Vi ønsker at elevene skal få et «eierforhold» til elva gjennom variert undervisning, elevaktivitet, utforskning og elveadopsjon. Det skal være en progresjon gjennom årene, og når elevene går ut etter 10 år på Uranienborg skole har vi et mål om at disse skal være miljøbevisste og miljøengasjerte mennesker.