Passer for

  • ungdomstrinn 8-10

Lange linjer langs Neskilen – hvilke spor setter vi etter oss? Stuenes skole

I arbeidet med Neskilen, som ligger i skolens nærmiljø, har elevene fått et innblikk i hvordan menneskers aktivitet har formet området. De har fått kjennskap til hvordan tidligere generasjoner har brukt området både på land og i og ved sjøen. Den lokalhistoriske vinklingen er valgt for å trekke elevene inn i en drøfting om hvordan vi behandler miljøene omkring oss. Hvilke spor setter vi etter oss? Og er disse forenelige med målet om en bærekraftig framtid?

Undervisning for bærekraftig utvikling i lokalsamfunn og nærmiljø

Bakgrunn for prosjektet var et ønske om at elevene skulle se at deres nærmiljø; Eydehavn, var en sentral del av nasjonal industrireising. Samtidig ønsket vi å trekke elevene inn i en drøfting om hva vi har gjort med områdene våre. Når vi drøfter hva som er en bærekraftig utvikling, ønsker vi at elevene skal se at noen problemer har vi gjort noe med og andre problemer må vi fortsatt jobbe med.

Foto: Irene Hegge Guttormsen, Agderposten. Foto: Irene Hegge Guttormsen, Agderposten. Vi har utforsket og lært om menneskers aktivitet omkring Neskilen i Eydehavn gjennom tidene. Første del av opplegget var knyttet til lokalhistorie, mens andre del fulgte opp med naturvitenskaplige undersøkelser i samme område.

Neskilen ble valgt først og fremst fordi området har en interessant historie. Det har vært gruvedrift og skipsbygging, og det har vært kontakt med andre land. I tillegg har det vokst fram et industrisamfunn på Eydehavn etter initiativ fra Eyde og Birkeland. Det har gitt oss mulighet for å følge utviklingen fra norsk selvstendighet (1905) og fram til vi har blitt en moderne industrinasjon med de utfordringer det har gitt oss.

Gjennom å arbeide med hvilke spor vi etterlater oss, legger vi et fundament for å jobbe med bærekraftig utvikling. Som eksempler bruker vi utslipp av kloakk og utslipp fra industrien. Disse utslippene har vi som samfunn gjort noe med, og ved å fokusere på dette kan vi skape en tro på at problemer kan løses.

Men det finnes fortsatt problemer som ikke er løst; i våre mudderprøver fra bunnen i Neskilen har vi funnet rester av giftig bunnstoff fra båtene som ligger fortøyd der. Noen av områdene i Neskilen er forurenset, mens andre områder har lite rester av bunnstoff i seg.

Beskrivelse av opplegget

Undervisningsopplegget har vært todelt. I høstsemesteret fordypet vi oss i menneskers aktivitet omkring Neskilen gjennom tidene, i et lokalhistorisk opplegg. På vårsemesteret gjennomførte vi en naturvitenskaplig undersøkelse av Neskilen.

Foto: Irene Hegge Guttormsen, Agderposten Foto: Irene Hegge Guttormsen, Agderposten

Lokalhistoriske spørsmål vi har jobbet med:

  • Hvor omfattende var skipsbyggingen i Neskilområdet på 1800-tallet?
  • Hva gjorde industrireisingen i 1912–1913 med Neskilområdet?
  • Hvordan ble tømmeret transportert i vassdraget?
  • Hvordan ble Neskilen brukt i samferdsel?
  • Hvordan har gruvevirksomheten på 17–1800 tallet formet området?

Naturvitenskaplige spørsmål vi har jobbet med:

  • Hva har blitt gjort med kloakkutslippene til Neskilen?
  • Hva har Smelteverket gjort med sine utslipp til Neskilen?
  • Hvor blir det av alt bunnstoffet som hver vår blir smurt på båtene som ligger i Neskilen?
  • Hvilke sjøfugler finner vi i Neskilen?
  • Hvilke arter av alger finner vi i Neskilen og hvordan ser de ut?

STUENES læringsarena

 

Refleksjon over «Lange linjer langs Neskilen – Hvilke spor setter vi etter oss?»

I prosjektet har elevene fått erfaring med hvordan menneskelige aktiviteter kan endre naturmiljøet lokalt. Elevene har drøfta og stilt spørsmålstegn ved hvilken type menneskelig atferd som er forenelig med målet om en bærekraftig utvikling. Vi erfarer at elevene gjennom prosjektet har utviklet sin evne til å reflektere over hvordan mennesket og naturen lever i gjensidig avhengighetsforhold til hverandre.

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter 10. årstrinn
    • Forskerspiren
      • forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen
    • Mangfold i naturen
      • observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner
    • Fenomener og stoffer
      • planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff

Læreplan i kroppsøving

  • Kompetansemål etter 10. årssteget
    • Friluftsliv
      • praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten

Læreplan i samfunnsfag

  • Kompetansemål etter 10. årssteget
    • Historie
      • finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis
      • presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag
      • gjere greie for teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgje av den industrielle revolusjonen