Hopp til hovedinnhold
Forsøk og praktisk arbeid
Passer for
  • barnetrinn 5-7

Feltregistrering av naturtyper

Å utforske naturen under vann med vannkikkert eller dykkermaske er spennende, og gir i tillegg verdifull informasjon for samfunnet som kan brukes når kommunen skal lage planer for utbygginger og annet. Flere skoler på Sørlandet har jobbet med å kartlegge ålegress og sukkertare i sitt nærområde, og i denne aktiviteten kan du lære hvordan de har gjort det og prøve deg selv som forskerspire. Du lærer samtidig å gjenkjenne, kategorisere og kartfeste naturtyper på grunt vann i sjøen, slik som ålegress, sukkertare, skjellsand eller bløtbunn.

Forarbeid
Lærer og klasse prater om marine naturtyper og hva som kjennetegner dem. Studere eksisterende kunnskap om de ulike naturtypene i sjø. Forberede eget prosjekt. Snakke med foreldre, besteforeldre, lokale fiskere og andre for å skaffe seg et overblikk over hva man vet om hvor disse naturtypene er i distriktet. Snorkeltrening. (se egen aktivitet)

Foto: Norges Naturvernforbund Foto: Norges Naturvernforbund

Feltdag
Grupper på opp til 10-12 elever, med sin faste lærer samt en feltlærer/marinbiolog. Kan med fordel organiseres som et fellesopplegg for flere klasser og skoler ut fra en fast utstyrsbase og ifølge en turkalender. 
 
Etter nærmere avtale plukkes hver gruppe opp med båt på morgenen ved en brygge i gangavstand fra skolen, eller møter opp direkte på egnet strandlokalitet. Møt opp ved sjøkanten. Ha med godt med varme klær, matpakke og varm drikke. det er ikke værforbehold, så svært viktig å være
skikkelig kledd. Kartleggingen vil så foregå i beskyttet farvann i nærheten. Lokalitetene tilpasses vær og vind. Gruppen ankommer tilbake samme sted i god tid for å ta seg hjem før skoledagens slutt.   

  1. Inndeling i grupper på 2-3 elever. Hver gruppe tildeles en del av sjøen utenfor strandlinjen de får ansvar for å kartlegge (50-100m). Hver gruppe får skriveplate, feltregistreringsskjema, og kart over området i målestokk 1:5000. Kartet skal brukes til å skravere inn og anvise utbredelse av gruppas funn.
     
  2. Gruppene bruker inntil en time på feltregistreringen.
     
  3. Så er det lunsj og skift til varme og tørre klær. Hold dem som fryser i bevegelse. Alle skal pakke sitt eget utstyr.
     
  4. Etter lunsj går man igjennom feltskjemaene i plenum og fyller ut alle rubrikkene, før feltlærer samler inn og godkjenner feltrapportene (skjema og kart).

Foto: Norges Naturvernforbund Foto: Norges Naturvernforbund

Etterarbeid
Skrive opp resultatrapport for klassen og tegne et råkart på papir. Omgjøre dette til elektronisk format, f. eks pdf eller mer avanserte digitale kart på nettet. Googlemaps eller lignende.

 Eksempel på råkart printet ut fra Naturbase, med feltobservasjon av ålegress skravert inn .

Figur: Eksempel på råkart printet ut fra Naturbase, med feltobservasjon av ålegress skravert inn.

Faglig forklaring

I dette undervisningsopplegget kan de største elevene bidra som unge forskere med å kartfeste forekomster av ålegress og andre verdifulle naturtyper på 1-5 meters dyp i skjærgården. 
 
Norge har sammen med de andre landene i verden blitt enige om at de skal kjenne til og ivareta sitt eget biologiske mangfold. Naturtyper er særegne og viktige levesteder for artene. Kartfesting av viktige naturtyper sørger for at naturverdier og -mangfold kan bli tatt vare på i forbindelse med
utbyggingsprosjekter og forvaltningstiltak. 
 
Direktoratet for naturforvaltning har laget en egen håndbok om viktige naturtyper i sjøen og hvordan de kan kartlegges. Både ålegress, skjellsand, østersplasser, sukkertare og fjærepytter egner seg svært godt for å kartlegges av skoleelever med enkelt feltarbeid. For fjærepytter finnes et eget opplegg på miljølære.no som tar klassen ut på svabergene ved sjøen. Opplegget her er for de som vil være enda tøffere og bevege seg ut på sjøen et par meter ut i strandsonen. Enten med jolle og vannkikkert eller med snorkleutstyr. Opplegget har vært drevet som en fast ordning av Kragerø skolekontor i 3 år med stor  suksess.
 
Ålegress/sjøgress er en av de mest verdifulle naturtypene vi har i kystsonen i Sør-Norge. Det kan vokse mellom 1 og 5 meters dyp på bløt bunn, kan bli flere meter høyt og danne tette enger. Det er en av verdens mest produktive undervannsplanter, og lager dermed næring og skjulesteder for annet liv. Hundrevis av typer smådyr bor inne i ”ålegressjungelen”, mange av dem er ennå uoppdaget. Torsken har dette undervannsgresset som viktigste oppvekstområde for barna sine. Mer om  marine naturtyper og ålegress se link til høyre "Hva lever i sjøgresset" og "Ålegress".

Kommentarer/praktiske tips

Aktiviteten kan foregå i beskyttede lokaliteter i skjærgårdsfarvann hvor det ikke er is på sjøen. Vanndybde 1-5 meter.

På vei til lokaliteten vil man ofte kunne se en del av de aktuelle naturtypene i sjøen, og dermed forberede gruppa på hvordan de ser ut.
 
Kan være lurt å samle gruppa inntil en levegg eller lignende.

Lurt for våtdrakt: Hjelp hverandre to og to! Kan for eksempel hjelpe å ta opp glidelåser, dra av trang drakt. Hvis du er ute kan du stå på noe, f. eks et håndkle, når du skifter. Så blir du ikke skitten og kald, og unngår å trekke med deg granbar og grus inn i våtdrakten.
 
Lurt for dykkermaske: Dugger det på maska så du ser dårlig kan du spytte i den en gang til og skylle den med vann før du prøver på nytt. Etter hvert vil dugget forsvinne. Masken skal ikke slenges på bakken, da den vil få riper.
 
Dykkerbag: Kan være kjekt å ha en bag å legge dine tørre og varme klær i så du vet hvor de er når du skal opp og skifte og varme deg.
 
Råd om utstyr som for snorkletrening:
Dykkermaske og snorkel. Det er avgjørende for god funksjon at masken passer godt til ansiktsformen, og er helt tett mellom glass og gummi. Altså kreves en viss kvalitet. Vi anbefaler maskesett designet spesielt for ungdom, Midi-størrelse, og av dykkekvalitet. De bør derfor kjøpes fra et dykkerutstyrsfirma eller velassortert sportsutsalg. Billigere masker fra lekebutikk eller sportskjeder vil med få unntak gi brukeren en negativ erfaring med snorkling fordi masken lekker og raskt går i stykker.
 
Det samme gjelder for våtdrakter. Kun dykkerdrakter er gode nok, ikke billigdrakter som kan kjøpes på Biltema og lignende. Dersom skolen ønsker å kunne ha lang sesong med snorkling helt ned til 10 grader i vannet, anbefales vinterdrakter. Hette er viktig.

Til høyre er det linket forskjellige sider som kan komme til nytte.

Feltidentifiseringsplansje laminert med oversikt over naturtypene, lag selv basert på marine håndbøker eller kontakt Naturvernforbundet for et eksemplar av plansje brukt i Kragerø.

Kart over området (1:5000) kan finnes fra Naturbase.no eller fiskeridir.no. Se link til høyre. Ved å velge ”sjøkart” i margen når dere har åpnet denne karttjenesten kan dere skrive ut detaljerte kart, til og med over din egen brygge. Prøv også å velge ”Norge i bilder” og du kan zoome deg inn på skolen din for eksempel, eller, kanskje mer nyttig for dette prosjektet; se hvor det er så grunt vann at man kan se bunnen.

Materialer og utstyr

- Felt-skriveunderlag og blyanter
- Kart over området
- Snorklemaske og vannkikkert
- Våtdraktsett
- Båt eller jolle
- Vannkikkert