Nyhet

Skolebesøk til Utleira skole

To av ildsjelene på Utleira skole har hatt som mål å være pådrivere for å utvikle undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn som skal øke elevenes miljøbevissthet.

Undervisningsoppleggene er lagt opp med fokus på at elevene skal være utforskende. Undervisningsoppleggene knyttes tett opp mot de grunnleggende ferdighetene lese, skrive og muntlige ferdigheter, etter inspirasjon fra Forskerføtter-modellen.

Prosjektperioden på hvert trinn går over 4-6 uker, hvor blant annet fagene naturfag, norsk, matematikk, musikk og kunst og håndverk er involvert. Elevene leser og skriver fagtekster, de reflekterer over begreper, de skriver logger og de reflekterer og diskuterer. De fører også statistikk over funn av snegler gjennom året eller måling av væske for å forstå begrepet absorbere. Musikk blir brukt som en del av innlæringen av faglige begreper gjennom at det er blitt laget to rapper hvor aktuelt fagstoffet inngår. Rappen fungerer som en støtte ved læring av begreper. Gjennom kunst og håndverk kommer kunnskapen elevene har tilegnet seg til uttrykk gjennom for tegninger, papirlaging og ved å lage modeller av ulike habitat.

Fire trinn med tilhørende lærere er involvert. Førstetrinn arbeider med snegler, andretrinn med mark, tredjetrinn arbeider med jord og røtter. Fjerdetrinns undervisningsopplegg er under utvikling i år, og de skal arbeide med tilpasninger. Da jeg var på besøk hos lærerne var det undervisningsopplegget om tilpasninger som var i fokus.

Her lages det klassesett av fugleføtter. Elevene vil kunne studere fugleføttene og få en forståelse av at f.eks. noen føtter egner seg dårlig til å holde seg fast i ei grein med. Her lages det klassesett av fugleføtter. Elevene vil kunne studere fugleføttene og få en forståelse av at f.eks. noen føtter egner seg dårlig til å holde seg fast i ei grein med.

Når nye lærere skal ta fatt på undervisningsopplegget for det aktuelle trinnet har de en mulighet til å få støtte fra lærere som har gjort dette tidligere. Prosjektlederne (ildsjelene) har et møte med lærerne på trinnet hvor de gjennomgår lærerveiledningen og i fellesskap lager en plan for prosjektperioden. I oppstarten ble prosjektlederne brukt i forberedelse og modellering av undervisningen, samt en oppfølging hvor de viste de også interesse for hvordan den gjennomførte undervisningen hadde gått. De erfarte at de «nye» lærerne i utgangspunktet var skeptiske til arbeidsmengden og til snegler som organisme, men at skepsisen forsvant gjennom perioden. Lærerne ga etterpå uttrykk for at perioden hadde vært lærerik og at Forskerspiren virket motiverende på elevene.

Undervisningsoppleggene består av en kasse med undervisningsmateriell i form av et arbeidshefte for elevene, nødvendig utstyr og en lærerveiledning. Det er en person på skolen som er ansvarlig for boksene, slik at de alltid er komplett når de skal tas i bruk.

Lærerveiledninger og elevene arbeidsbøker Lærerveiledninger og elevene arbeidsbøker

Når et prosjekt skal gjennomføres årlig på alle trinn på småskolen kan det være utfordrende å klare å gi alle lærerne et eieforhold til opplegget. Dette har de to ildsjelene hatt i fokus og prøvd å imøtekomme på en god måte.

Skolen er en Natursekken-skole på tredje året. Fra de startet med prosjektet og til januar 2016 har de deltatt på åtte samlinger, høstens samlinger i Oslo og de regionale samlingene. De har skiftet på hvem som har dratt på samlingene og de har deltatt flere enn to lærere på hver samling. På denne måten har flere lærere blitt delaktig i prosjektet. Ledelsen ved skolen har i tillegg til dette alltid vært representert ved samlingene. Ledelsens deltakelse signaliserer til deltakende lærere og resten av skolen at dette er et prosjekt som er viktig for skolen. I tillegg har ledelsen tatt tak i den utforskende undervisningen som gis i prosjektet og utfordret mellomtrinnet til å jobbe på samme måte.

Ledelsen har også satt av tid til å synliggjøre prosjektet for hele skolen, lagt til rette for at de som er i prosjektet har kunne deltatt på samlinger og kurs, og kunne utvikle undervisningsoppleggene. Med støtte fra ledelsen er prosjektet lagt inn i skolens planer

Pengene fra Natursekken er hovedsakelig gått til frikjøp for å arbeide med undervisningsoppleggene, kompetanseheving og møter. I tillegg er de blitt brukt til å sende flere til samlingene slik at alle skal ha samme forståelse for prosjektet og for kompetanseheving og motivasjon.

Det er alltid en fare for at slike prosjekter dør ut etter hvert, derfor har noen et utvidet ansvar for at dette vedvarer. I planleggingsmøter høst og vår er det nå rutine på at prosjektene for hvert trinn datofestes i årsplanen. Hvert trinn evaluerer lærerveiledningen hvert år slik at undervisningsopplegget stadig er under utvikling. En årlig evaluering svekker argumenter om at noe ikke fungerer og derfor ikke er verd å jobbe med. En årlig evaluering utfordrer også de enkelte lærerne til å bidra konstruktivt.

Utformingen av undervisningsoppleggene har tatt utgangspunkt i noe som er nært for elevene. De blir kjent med meitemark, snegler og jord og røtter. Gjennom å lære om jorda, plantenes røtter og dyrene som lever i jorda får elevene en forståelse for noen faktorer i økosystemet og sammenhengen mellom disse. På fjerdetrinn er fokuset på dyrs tilpasninger til leveområdet sitt og vil være med på å gi elevene en dypere forståelse. På denne måten bygges elevenes generelle økologikunnskap. Samtidig er elevene utforskende ute i naturen og får mange erfaringer, noe som kan styrke den affektive tilknytningen til naturen. På tredjetrinn knyttes trær opp mot temaet jord og røtter. Her rettes fokuset mot papirforbruk og elevene resirkulerer papir. De beregner også klassens papirforbruk over et år og ser på miljøproblemer forbundet med papirproduksjon. Det er lagt vekt på å intensivere undervisningsoppleggene over 4–6 uker for lettere å få fram sammenhengen.  

Skolen ønsker at prosjektet skal spres til mellomtrinnet, og vil da trekke inn det globale i tillegg til det lokale. De har allerede startet med planlegging av et undervisningsopplegg om pollinering beregnet på 5. og 6. trinn.

Lærerne sier blant annet i sin evaluering av prosjektet: Utfordringene våre videre i prosjektet er organisatoriske. Det hele må settes inn i et system. Det blir viktig å holde orden på utstyr, implementere prosjektet i årsplanene ved å stadfeste tidspunkt for gjennomføring og ansvar for opplæring av nye deltagere. At det settes av tid av fellestiden for å evaluere og opprettholde motivasjonen for naturfagopplegget har stor betydning.

Vi har fått kompetanse og motivasjon til å fordype oss i ulike naturfaglige emner. Gjennom at flere ved skolen har deltatt på ulike samlinger i regi av DNS har denne kompetansen og motivasjonen spredt seg. Flere har fått et eierforhold til skolens prosjekt og ser at prosjektet er en innfallsvinkel til bærekraftig utvikling. At samlingene setter av tid til utveksling av erfaringer mellom skolene, gjør at vi får nye tanker som kan bearbeides og utvikles i eget prosjekt. Dette synes vi er veldig viktig!