Nyhet

Kulturminner og kulturlandskap - Trondheim 10. april

10. april arrangerte Naturfagsenteret en godt besøkt konferanse i Trondheim med den samfunnsaktive skolen i fokus. Elever i aktivitet med levende bygder, kulturminner og tradisjon ble løftet frem gjennom eksempler, foredrag og praktiske erfaringer på konferansen.

Deltakerne på konferansen registrerte selv kulturminner på Dragvoll gård. Her Åset skole sitt foto av den vakre broen ved gården. Deltakerne på konferansen registrerte selv kulturminner på Dragvoll gård. Her Åset skole sitt foto av den vakre broen ved gården. KRATT ELLER KULTUR

Skoleelever gjør en stor innsats for å vedlikeholde, dokumentere og lære om kulturlandskapet. Liv S. Nilsen fra direktoratet for naturforvaltning viste gode eksempler, og ga råd om skjøtsel av kulturlandskap. Hun minnet om at rydding krever oppfølging og vedlikehold: det er krevende å holde et ryddet kulturlandskap åpent i årene fremover. Det er mye god læring i arbeidet med kulturlandskapet, minnet Nilsen om. Tradisjonskunnskap, biologi, økologi, egne prosjekter med utgangspunkt i artsmangfold, truete arter, vekstvilkår og historie – fagmulighetene er uendelige. Liv S. Nilsen viste til flere gode kilder for kunnskap om landskapet, plantene, tradisjon og vern – som ’skjøtselboka’ (1999).

Beite- og slåttemark – ulikt biologisk mangfold. Foto fra Liv S. Nilsens presentasjon under konferansen. Beite- og slåttemark – ulikt biologisk mangfold. Foto fra Liv S. Nilsens presentasjon under konferansen. AKTIV KOMMUNE, AKTIV SKOLE

Bersvend Salbu, ordfører i Tynset kommune, la vekt på betydningen av den engasjerte skolen, og på sammenhengen mellom de politiske avgjørelsene og utviklingen i bygdene. –Arbeidet skolen og befolkningen gjør med å ta vare på kulturverdiene og landskapet er relevant for storsamfunnets planarbeid. Utviklingen i en bygd som Tylldalen i Tynset er som i Norge ellers de siste tiårene; småindustrien og lokale foretak er borte, landbruk og pendling til arbeidsplasser i kommunesenteret er levevegene som er tilbake.

Tylldalen skole har gjennom årene ryddet flere av de gamle stølsvegene og andre kulturminner i bygda, her registreringene fra rydding i Røesberget. Tylldalen skole har gjennom årene ryddet flere av de gamle stølsvegene og andre kulturminner i bygda, her registreringene fra rydding i Røesberget. Om folk fortsatt skal bo i Tylldalen, og folketallet skal holdes oppe, må vi ha en god skole som både viser elevene verdiene i bygda, og gjør det attraktivt å flytte dit. Rektor Morten Kroglund og lærer Lars Hogstad viste at Tylldalen skoler er nettopp en slik kraft i lokalsamfunnet. Gjennom å vise eksempler fra alle sine aktiviteter overbeviste ’Skola’ om at den bruker prosjektene i Den Naturlige skolesekken, Miljølære, og egne krefter, til å styrke bygda og dokumentere både biologisk og kulturelt mangfold. Boken om Tylldalen før og nå, rydding av gamle ferdselsveger, fotoherbarium, bruk av tradisjonskunnskap i undervisningen og egne mestringsprogram var blant tiltakene skolen rakk å nevne på en tilmålt halvtime.

Morten Kroglund, rektor ved Tylldalen skole, orienterer. Ordfører i Tynset, Bersvend Salbu, blant tilhørerne, til høyre for midten av bildet. Morten Kroglund, rektor ved Tylldalen skole, orienterer. Ordfører i Tynset, Bersvend Salbu, blant tilhørerne, til høyre for midten av bildet.

KULTURMINNENE RUNDT OSS

Fra gardsdrift, fagskole og meieri til universitet – historien er levende på Dragvoll. Strinda historielag kunne vise både et stort billedmateriale, mye kunnskap og kulturminner i landskapet, til lærere og øvrige deltakere. Solveig Solem orienterte, og sammen med Torleif Eggen tok hun forsamlingen med på vandring i vårsolen. Resultatet ble gode fotodokumenterte registreringer på Miljølære. Deltakerne fikk en praktisk øving med verktøyet før arbeidet på egen skole starter, og anledning til å drøfte hvordan undervisning for bærekraftig utvikling kan gjennomføres.

PERSPEKTIVER OG MULIGHETER

Naturfagsenteret har en rekke tilbud, kurs og støtteordninger for skolene. Den naturlige skolesekken, nettsteder, undervisningsprogram og naturfagkonferansen er eksempler som Mari Andresen nevnte i sin orientering om senteret. Andresen er ansatt ved Naturfagsenteret. Hun la også vekt på strategien for undervisning for bærekraftig utvikling, som Utdanningsdirektoratet la frem i 2012. Strategien oppfordrer til samarbeid, også med partnere utenfor skolesystemet, for at elevene skal delta i et reelt arbeid for et bærekraftig Norge. I et slikt perspektiv er feltarbeid, kulturvern og undervisning i kulturlandskapet betydningsfullt, også ut over den enkelte undervisningstimen.

Direktoratets
visjon
med
strategien
for
UBU.
Fra
Mari
Andresens
presentasjon. Direktoratets visjon med strategien for UBU. Fra Mari Andresens presentasjon.

Nettressurser

(miljolare.no)
Mulighet for å registrere blant annet kulturminner