Passer for

  • vg1
  • geografi
  • naturfag
  • samfunnsfag

Fossum – byen i marka?, Eikeli videregående skole

I undervisningsopplegget har elevene fått innblikk i hva som kan skje når et område omdisponeres fra et industriområde til et boligområde. Målet med prosjektet har vært å skape nysgjerrighet, engasjement og forståelse for hvordan utbygging og utnyttelse av et område kan gjøres på en bærekraftig måte.

Læringsarena: Fossum bruk, Bærum kommune, Hille Melbye arkitekter

Undervisning for bærekraftig utvikling i samarbeid med eksterne aktører

Fossum bruk i dag. Foto: Eikeli videregående skole Fossum bruk i dag. Foto: Eikeli videregående skole Fossum Bruk er et kjent område for elevene. Noen bor i nærheten av industriområdet på Fossum, mange har kjennskap til området som et rekreasjons- og friluftsområde. Gjennom arbeidet med prosjektet ønsket vi at elevene skulle bli i stand til å avdekke interessekonflikter når det gjelder utbygging av et område, og bli bevisst på hvilke avveininger som gjøres. Viktige spørsmål som elevene måtte stille seg, var blant annet: Hvem jobber med utbyggingssaker, og hvordan foregår prosessene?

Elevene har gjennom samarbeid med eksterne aktører fått innblikk i hvilke undersøkelser som har blitt gjort. Elever og lærere har deltatt på seminar i Bærum kommune om utviklingen av området. Kommunens saksdokumenter, rapporter utarbeidet av eksterne aktører som NINA og NGU har blitt brukt som bakgrunnsstoff for arbeidet med prosjektet. Arkitekter og byggekomiteen har presentert tegninger over området for elevene. Elevene har hatt mulighet til å stille spørsmål om arealbruk ut i fra kart og tegninger som arkitektkontoret presenterte. Statens Strålevern har lånt ut utstyr til radonmålinger og har deltatt i feltarbeidet.

Beskrivelse av opplegget

Elevene har gjennomført noen av de samme undersøkelsene som fagfolk gjør når et område omdisponeres. Ut i fra funn fra undersøkelsene skulle elevene forklare og vurdere resultatene og hvilken betydning resultatene kunne ha for utbyggingsprosessen. Undervisningen ble lagt opp slik at elevene hadde en viss bakgrunnskunnskap før de gjennomførte undersøkelsene. Undervisningsfagene har vært samfunnsfag, geografi og naturfag. Arbeidet har foregått parallelt i fagene gjennom året og elevene har arbeidet med ulike tema og ulike metoder. Arbeidet med prosjektet har foregått ute i felt, på skolen og hjemme.

Elever på seminar med byggekomiteen for utbygging av Fossum. Foto: Eikeli videregående skole Elever på seminar med byggekomiteen for utbygging av Fossum. Foto: Eikeli videregående skole I geografi har elevene hatt i oppgave å undersøke kulturlandskapet, berggrunn, løsmasser og kvikkleire. I samfunnsfag har elevene undersøkt lokalpartienes syn på utbyggingen av Fossum. I naturfag har elevene jobbet med økologi, bærekraftig utvikling av området, radonmålinger og bærekraftig boligbygging. Elevene har undersøkt området, og vurdert ulike tiltak som bør gjøres i forhold til noen av de punktene som er satt opp i kommunens planprogram for området. Undersøkelsene innbefattet kontakt med fagpersoner og fagmiljøer, og elevene brukte modeller og resultater som var godt faglig begrunnet. I løpet av året har elevene fått innspill fra lærere og medelever på arbeidet sitt. Elevene har hatt mulighet til å videreutvikle og forbedre observasjoner, rapportskriving og drøfting av temaene de har arbeidet med i prosjektet.

Elevene publiserte resultatet av arbeidet sitt på Google Sites. På nettsiden gjorde de rede for undersøkelsene sine, og konklusjonene de kom frem til. Avslutningsvis har elevene evaluert prosjektet, prosessen og sluttproduktet.

EIKELI Ekstern aktør

Refleksjon over «Fossum – byen i marka?»

I prosjektet «Fossum – byen i marka?» har målet vært å øke elevenes forståelse av hvilke konsekvenser utbygging av et område har for lokalmiljøet. Samarbeid med kommunen og ulike aktører i nærmiljøet har gitt elevene et større innblikk i utbygging og arealbruk og konsekvenser av utbygging. Deltagelse på møter i kommunen og kontakt med ulike aktører har virket motiverende for elevenes arbeid med prosjektet.

Aktuelle kompetansemål i læreplanen

Læreplan i naturfag

  • Etter Vg1 - studieforberedende utdanningsprogram
    • Forskerspiren
      • planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder
      • drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder
    • Bærekraftig utvikling
      • gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling
    • Stråling og radioaktivitet
      • gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger
    • Energi for framtiden
      • gjøre forsøk med solceller, solfangere og varmepumper, forklare hovedtrekk i virkemåten og gjøre enkle beregninger av virkningsgraden
      • gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde
      • gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden
  • Etter Vg1 - yrkesfaglige utdanningsprogram
    • Forskerspiren
      • planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder
    • Bærekraftig utvikling
      • gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling
    • Energi for framtiden
      • gjøre forsøk med solceller, solfangere og varmepumper, forklare hovedtrekk i virkemåten og gjøre enkle beregninger av virkningsgraden
      • gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde
  • Etter Vg3 - påbygging til generell studiekompetanse
    • Forskerspiren
      • drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder
    • Stråling og radioaktivitet
      • gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger
    • Energi for framtiden
      • gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

  • Etter Vg1/Vg2
    • Geografiske kjelder og verktøy
      • lese og bruke kart i ulik målestokk og gjere enkel kartanalyse
      • bruke digitale kart og geografiske informasjonssystem (GIS)
      • gjere observasjonar og registreringar av geografiske tema på ekskursjon eller feltarbeid og bruke dei til å sjå natur og samfunn i samanheng
      • finne fram til og presentere geografisk informasjon ved å lese og vurdere tekst, bilete og statistiske framstillingar frå digitale og andre kjelder
    • Landskap og klima
      • gjere greie for korleis jorda er oppbygd, hovudtypane av bergartar og korleis dei blir danna
      • forklare korleis indre og ytre krefter formar landskap, og kjenne att typiske landformer i Noreg
      • beskrive naturlandskap og forskjellige kulturlandskap og forklare samanhengar og skilnader mellom dei
    • Ressursar og næringsverksemd
      • gjere greie for ressursomgrepet og diskutere kva som vert lagt i omgrepet berekraftig ressursutnytting
      • gje døme på korleis ein har utnytta ressursane i Noreg og drøfte korleis endringar i næringsstrukturen har påverka lokalisering og busetnadsmønster

Læreplan i samfunnsfag

  • Kompetansemål etter Vg1/ Vg2
    • Utforskaren
      • utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep
      • bruke varierte digitale søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene
    • Politikk og demokrati
      • utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad
      • analysere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg