natursekken.no blir drifta av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa
Kontakt oss: natursekken@naturfagsenteret.no Ansvarleg redaktør: Merethe Frøyland
Personvernerklæring
Tilgjengelegheitserklæring
- barnetrinn 3-4
- barnetrinn 5-7
Lokale mattradisjoner i Nedre Bardu
Vi ønsket å utforske mattradisjoner og kortreist mat i skolens lokalsamfunn gjennom at elevene selv fikk prøve ut matproduksjon fra råvare til ferdig produkt. Ved å oppleve et helthetlig løp fra frø til grønnsak, fra jakt og fiske til middagsbord, fikk elevene erfare sammenhenger mellom naturgrunnlag og menneskeføde, samt hva som gjør kortreist mat til et miljøriktig alternativ.
Undervisning for bærekraftig utvikling i lokalsamfunn og nærmiljø
Ved å oppleve forløpet fra frø til grønnsak, fra jakt og fiske til middagsbord, erfarte elevene sammenhenger mellom naturressurser og menneskemat. Elevene fikk samtidig belyst hva som gjør kortreist mat til et miljøvennlig alternativ. Det ble også satt fokus på kvotereguleringer og andre regler for uttak av vilt og fiskeressurser. Vi ønsket at elevene skulle få førstehånds erfaring med noen av de plantene som ble dyrket og høstet i dette området for 200 år siden og før den tid. Gjennom undring og idéutvekslinger i forkant av de praktiske oppgavene, fant elevene selv ut hvordan de skulle hente inn kunnskap om dette. Eksempelvis intervjue noen eldre i lokalbefolkningen, få bestemte personer i lokalsamfunnet til å komme på skolen og vise oss hvordan enkelte ting skulle gjøres, besøke en gård i nærområdet samt ta kontakt med Istindguidan og andre kulturbærere i lokalsamfunnet.
Beskrivelse av undervisningsopplegget
Ved å høste sesongens poteter og grønnsaker, lærte elevene om de ulike vekstene over og under jorda, om vask, stell og tilbereding og kokte grønnsaksuppe utendørs. Senere hadde noen av klassene temauke som utdypet dette ytterligere. Da forsket klassene blant annet mer på potetens innhold. Elevene sådde også grønnsakfrø og satte poteter inne, slik at det ble enda lettere å forske og følge med på hva som skjedde.
I tidligere tider ble mye av vinterens matforråd høstet inn fra naturen, og flere av disse tradisjonene holdes fortsatt ved hevd i Bardu. Av disse er elgjakt en spesielt viktig tradisjon og ressurs. 5.–7. trinn brukte flere uker på høsten til å finne ut mest mulig om elg, jakt, sikkerhet og viltforvaltning, flåing, slakting og partering.
Elevene leste, tegnet, fotograferte, luktet, lyttet og smakte. Elever og lærere lærte seg å lage spekepølse av elg- og oksekjøtt ispedd lokale urter. Elevene hadde ansvar for tørkeprosess og vending av pølsene i tørketiden. Elevene har også lært å lage det gamle tradisjonelle elghakket, med kvernet elgkjøtt og ingredienser fra utmark og åker som de har vært med på å høste. Det var stor stas å kunne servere egenprodusert elgpølse til julegrøten dette året.Siden flatbrød var naturlig følge til kjøtt, fisk og melkemat i gamle dager, var det naturlig at vi lærte oss å lage dette brødet. Først lærte lærerne seg å bake etter gamle oppskrifter fra innvandringstiden, så ble dette en av aktivitetene på skolens juleverksted.Gjennom generasjoner har elva vært viktig for befolkningen i Bardu. Det var dermed helt naturlig å finne ut hva vi kunne nyttiggjøre oss fra den og hvordan vi bør opptre både ved elvebredden og ute på selve elva. I april hadde vi fokus på isfiske. Hele skolen var på isen, men dessverre ble det ingen fangst. Det ble det derimot da elevene på våren lærte å fiske med stang og garn. Fisken ble sløyd og gjort klar til videre tilbereding. Elevene laget og fyrte opp i kokegrop, og tilberedte fisken med gårdens poteter og grønnsaker på steinaldervis.
Refleksjon over undervisningsopplegget «Lokale mattradisjoner i Nedre Bardu»
Vi opplever at hele skolen har fått et løft gjennom vår deltagelse i Den naturlige skolesekken. Et ønske om å møte alle elever ble bakt sammen med perspektiver i den generelle delen av læreplanen. Vi ville styrke elevenes identitet og stolthet, og ønsket at de skulle se muligheter i egen bygd, i tradisjoner og i kultur. Etter endt skoleår mener vi å se at elevene står sterkere i troen på seg selv og lokalsamfunnet.
Som lærere ble vi utfordret på organisering utover tradisjonelle timer og friminutt, i vurderingsarbeidet og på det å ikke detaljplanlegge alt, men heller i større grad la elevene utforske alle deler av sin læringsaktivitet selv. For eksempel å tre pilken sin selv, hvordan klargjøre fiskestanga og så videre. Vi lærere vil så ofte ordne opp, gjøre det fort og klart for elevene, men nå skulle elevene utforske selv, og vi skulle verken komme med spørsmål eller gi svar. Gjennom dette prosjektet mener vi lærere at vi også har blitt bedre på å formulere mål og kriterier. Vurdering for læring ble en integrert del av prosjektet vårt. Vi så at vi ikke var utlærte på det, og opplevde at fokus på mål og kriterier økte. Det å legge bort læreboka til fordel for praktisk og utforskende metode uten å få panikk for pensumet i boka, ble en nyttig erfaring. I evalueringa etter skoleåret, kom det fram et ønske fra elevene om å fortsette med praktiske aktiviteter i lokalmiljøet. I tillegg til ny kunnskap og økt erfaring, har vi sett at det å jobbe med praktiske aktiviteter i aldersblandete grupper er med på å skape et godt sosialt miljø ved skolen.
Vi har erfart et stort engasjement for alle oppgaver i vårt natursekk-opplegg. Elevene var stolte og fornøyde på sin første prosjektkafé, en annerledes avslutning enn den skolen tradisjonelt har hatt på slutten av skoleåret. Her var de selv delaktige i gjennomføringen og det var ikke sang og musikk som sto i høysetet, men mat og helse, naturfag og samfunnsfag. Ved å presentere prosjektet i en åpen prosjektkafé ble det tydelig hvem mottaker skulle være og derfor enklere å forstå kriteriene for muntlige og skriftlige presentasjoner. Elevene har visst om at deres sluttprodukter skulle vises frem og vurderes av andre. De har hatt klare kriterier og forventinger som de har fylt uten problemer. I det gode forarbeidet der alle parter var delaktige i å vise veien, lå svaret på suksessen vi erfarte. Elevene på Nedre Bardu skole sier at skoleåret med prosjekt i Den naturlige skolesekken er; «Det beste i dette året!»
Rett etter prosjektet var slutt hadde ungene en følelse av å ha lært masse, men kunne ikke spesifisere hva de faktisk hadde lært. De var fornøyde og likte det, men skoleåret etter, da prosjektet ble videreført med litt annen vinkling, kunne en tydelig se at elevene visste hva de gjorde. De «hadde det i hendene», som vi sier på en folkelig måte. Når poteter skulle settes eller skrelles, når rapporten skulle skrives, når engangstallerkenene skulle fjernes, da kom holdninger og kunnskap til syne.