Fra søppeldynge til læringsarena – Lusetjern skole ser muligheter i nærmiljøet

«Hundremeterskoger» og «grønne lunger» virker ofte som magneter på barn og unge, og blir sett på som viktige områder. Femti meter fra Lusetjern skole i Oslo lå et skogholt mellom to gangveier, hvor verken lærere eller elever noen gang hadde satt sine ben. Området bestod i hovedsak av løvskog og var veldig forsøplet og nedgrodd. Bekkeløpene var tettet igjen av mudder og søppel, og området var sumpete.

Tre lærere ved skolen fikk ideen om å rydde og ta i bruk området. Målet var å gi alle elevene ved skolen et eierforhold til et naturområde i nærmiljøet, samt bidra til glede og opplevelser for elevene ved å oppholde seg ute i naturen. Området fikk navnet «Lusetjern Miljøskog», og en rettesnor for arbeidet i Miljøskogen ble RYDDE – BRUKE – LÆRE & BEVARE.

Det er ofte slik at prosjekter som Miljøskogen drives av noen få ildsjeler. Visjonen var at Miljøskogen skulle bli en læringsarena for hele skolen. Det var derfor viktig at alle lærerne skulle få et eieforhold til prosjektet. Da prosjektet fikk økonomisk støtte fra Den naturlige skolesekken ble det mulig å sette ideene ut i live.

5. trinn skal på befaring i Miljøskogen for første gang. Foto Lene Halvorsen 5. trinn skal på befaring i Miljøskogen for første gang. Foto Lene Halvorsen

Gjennom flere små og store undervisningsopplegg i Miljøskogen og området rundt, la lærerne til rette for praktiske og utforskende aktiviteter som kunne knyttes til kompetansemål og grunnleggende ferdigheter i klasserommet. Gjennom samspillet ute og inne hadde opplæringen ved skolen som mål at elevene hadde et faglig læringsutbytte, et sosialt læringsutbytte, et fysisk motorisk læringsutbytte og mangfoldige mestringsopplevelser.

I tillegg til felles aktiviteter for hele skolen ble lærerne på ulike trinn utfordret til å se hvordan de kunne bruke Miljøskogen i forhold til temaer og mål i klassens årsplan gjennom året og i forbindelse med Lusetjernuka, der hovedtema var miljø. Lusetjernuka ble ei «uke» som strakk seg over tre uker og endte opp i en utstilling på Holmlia bibliotek med temaer som stein, trær, fugler, nyttevekster, fornybar energi, litteratur og avfallshåndtering.

I løpet av året ble Miljøskogen benyttet til flere tradisjonelle naturfaglige opplegg. Elevene på ulike trinn tok vannprøver i bekkene og kartla og registrerte trær, planter, småkryp og fugler. Her vil vi vise hvordan vi tok området i bruk og noen av mulighetene vi oppdaget underveis.

Oppstart: befaring og ryddeuke

I løpet av planleggingsdagene og de tre første skoleukene ble både elever og lærere introdusert for Miljøskogen gjennom en befaring. Noen lærere syntes det var så ille at de tvilte på om elevene ville være der, mens andre syntes det var spennende og så potensialet. Elevene syntes det var ekkelt, men utforsket området og det ble en opprømt stemning. De syntes det var spennende å finne alt mulig rart som folk bare hadde kastet fra seg. Elevene var sjokkerte, og undret seg over hvem som hadde kastet fra seg alle tingene. Gjennom å skrive logger kom elevene med forslag til hva som måtte gjøres.

Ryddingen skapte behov for å vite hvordan elevene skulle sortere søppel og hageavfall. Var det slik at de bare kunne hogge og sage på eget initiativ, eller måtte de ha tillatelse? Bymiljøetaten, Oslo kommune, ble derfor invitert på befaring. Bymiljøetaten stilte med fire containere; to til restavfall, en til glass og metall og en for biologisk avfall. I løpet av uka ble fire containere fylt, bruer ble bygget og trær og kvist ble saget og fjernet. På det meste var det over 100 barn i gang på samme tid. Elevene var også opptatt av at området måtte være tilgjengelig for alle, de minste og brukere av rullestol. Derfor måtte det bygges broer over noen av bekkene. Det ble også felt en del trær og dratt ut store kvist som skulle brukes til ved.

Både 5. og 7. trinn lagde sagkrakker og sagde. Dette var et samarbeid mellom matematikk, sløyd og kroppsøving. Foto Lene Halvorsen Både 5. og 7. trinn lagde sagkrakker og sagde. Dette var et samarbeid mellom matematikk, sløyd og kroppsøving. Foto Lene Halvorsen

Adventsstund og refleksjon med elevene

Gjennom høsten brukte klassene Miljøskogen i ulikt omfang, men i desember hadde alle klassene adventsstund i Miljøskogen. Rundt bålet i morgenmørket med lykter i trærne tenkte vi tilbake til hvordan det var her da vi startet, hva vi hadde gjort og hvor fint det var å kunne sitte og drikke varm saft og høre fortellinger.

Forfatterbesøk – inn i boka ut i livet

Forfatteren Karin Kinge Lindbo vokste opp på Holmlia og har skrevet flere bøker. Debutboka hennes «Mormors hjerte» beskriver hvordan det var å vokse opp på Holmlia på 50-tallet og ga oss et innblikk i hvordan området var da. I samarbeid med forfatteren ble boka også utgangspunkt for å se hva byggingen av en drabantby har gjort med naturen i området. I samtalen med forfatteren ble elevene veldig opptatt av hvor de kunne finne ulike steder omtalt i boka. De fikk vite at gartnerens jorde lå der hvor parsellhagen og deler av Miljøskogen er i dag. Det stedet elevene var aller mest spent på var salamanderdammen. Da læreren spurte om hvorfor det var så mange i klassen som var interessert i salamanderdammen, svarte elevene at de i 4. klasse hadde lært at salamander stod på rødlista. De var derfor spente og nysgjerrige på denne dammen. Det viste at kunnskap kan skape undring og engasjement. Da Karin tok oss med til sin salamanderdam, fant vi en stor parkeringsplass.

Veien til demokratisk deltakelse

Etter ryddeuka ble det dumpet nytt hageavfall fra parsellhagene. Diskusjonen om hva vi skulle gjøre, ble viktig. Det kom flere forslag om hva vi skulle gjøre med hageavfallet: rydde selv, kaste det tilbake til parsellhagen eller skrive et brev til parsellhageforeningen.

Vi diskuterte de ulike alternativene og hva vi ønsket å oppnå. Målet var å få slutt på dumpinga. Ved å rydde selv, ville det mest sannsynlig stadig komme nye lass. Dersom vi kastet det tilbake, kunne det oppleves provoserende, og det kunne utvikle seg til en konflikt. Ved å skrive et brev kunne vi fortelle om hva vi hadde gjort og på en vennlig måte be dem stoppe å dumpe avfall.  Alle elevene på 7. trinn startet med å skrive et eget brev, deretter ble vi enige om hva som var viktig og sendte et felles brev.

Gjennom året oppstod det flere episoder der elevene sa ifra på ulike måter. Det kom stadig nytt søppel.  Senere ble det dumpet løv og grus fra feiebilene som ryddet gangveiene, og året etter ble det gjort store inngrep i Miljøskogen da en ny kunstgressbane ble anlagt. Elever på 5. trinn ringte Oslo kommune og fikk stoppet dumpingen, og da skogen og hakkespettens tre ble rasert til fordel for kunstgressbanen, viste 2. trinn tydelig hva de mente om dette ved å skrive personlige brev.

Utstilling på Holmlia bibliotek

Skolen fylte hele Holmlia bibliotek med arbeider fra Miljøskogen. Det var høytidelig åpning med underholdning, samtale med forfatter Karin Kinge Lindbo, gjester fra Den naturlige skolesekken og vernissasje med brus i høye glass.

Elevene hadde omvisning under åpningen av utstilling på Holmlia bibliotek. Foto: Mette Gulbrandsen Elevene hadde omvisning under åpningen av utstilling på Holmlia bibliotek. Foto: Mette Gulbrandsen

Refleksjon over «Lusetjern skole ser muligheter i nærmiljøet»

Det handler om å bygge bro

  • mellom skolen og det virkelige livet
  • mellom egne opplevelser og fellesskap
  • mellom teori og praksis

Lusetjern skole bygde bro mellom skolen og det virkelige livet i nærmiljøet gjennom arbeidet i Miljøskogen. Alle elevene på skolen fikk et eieforhold til området og både elever og lærere oppdaget dette skogholtet på nytt. Det gjorde også forbipasserende som stoppet, spurte og kommenterte. Elevene fikk mye skryt og positive tilbakemeldinger på jobben de gjorde. Faksimile fra Nordstrands blad. Faksimile fra Nordstrands blad. Lokalavisa Nordstrand blad lagde også en reportasje om det som skjedde, og Miljøskogen ble etablert som et begrep i nærmiljøet. Det omfattende samarbeidet med eksterne aktører var også med på å bygge bro mellom skolen og verden utenfor. Utstillingen på Holmlia bibliotek var godt besøkt og viste hvordan egne praktiske erfaringer kan være utgangspunkt for faglige arbeid, både fagtekster, personlige tekster, bilder og kunstneriske uttrykk.

Elevene på 5. trinn spilte spontant eventyret Bukkene Bruse da bru i Miljøskogen var ferdig bygd. Læreren grep ideen og brukte denne ideen noen uker senere for elevene på 3. trinn. Foto: Lene Halvorsen Elevene på 5. trinn spilte spontant eventyret Bukkene Bruse da bru i Miljøskogen var ferdig bygd. Læreren grep ideen og brukte denne ideen noen uker senere for elevene på 3. trinn. Foto: Lene Halvorsen

I løpet av seks uker fra skolestart til høstferien hadde Miljøskogen gått fra å være et gjengrodd forsøplet skogholt hvor alle gikk forbi, til å bli et område elevene var stolte av og glade i. Med utgangspunkt i egne opplevelser hevet de stemmen for skogen og fellesskapet. Flere elever kom og meldte fra om ting de hadde oppdaget i Miljøskogen. Dette resulterte i brev til Parsellhageforeningen, telefonsamtaler med kommunen og oppslag i lokalavisa. Elevene brukte stemmen sin for å si i fra. Episodene viser at barn reagerer og bryr seg. Det er viktig å erfare at de kan påvirke gjennom både skriftlig og muntlig kommunikasjon. Det viser også at elevene må ha kunnskap og kjennskap til et området for å være i stand til å «se» det. De samme elevene ville aldri lagt merke til eller engasjert seg i disse sakene noen uker tidligere. Samtidig viser dette hvordan læreren kan jobbe med temaer innenfor ulike fag med utgangspunkt i elevens engasjement. Før brevet kunne sendes, måtte brevsjangeren repeteres, argumentene måtte være på plass og rettskriving og tegnsetting måtte være på et akseptabelt nivå. Ofte handler det om at læreren må gripe mulighetene, slik at elevene opplever at de har innflytelse på sin egen hverdag.

Flere elever spurte om de kunne gå oftere til Miljøskogen. For mange lærere skapte dette usikkerhet, de hadde jo egentlig ikke tid til å gå ut. Med utgangspunkt i klassens planer ble lærerne utfordret til å ta i bruk en utvidet læringsarena og knytte dette til arbeidet i klasserommet og på denne måten bygge bro mellom teori og praksis. Det resulterte blant annet i at 5. trinn bygde sagkrakker i sløyden da de jobbet med vinkler i matematikken. Sagkrakkene ble brukt i kroppsøvingstimene til å sage ved i Miljøskogen. På 3. trinn jobbet de med eventyr og brukte brua som førte inn i Miljøskogen til å dramatisere Bukkene Bruse, 6. trinn jobbet med plantenes oppbygging og brukte Miljøskogen til feltarbeid, mens 2. trinn fulgte et rognetre gjennom året og oppdaget en hakkespett som etablerte seg i ei gammal bjørk.

Året med Miljøskogen ga elevene erfaringer og kunnskap som gjorde dem i stand til å diskutere og reflektere rundt ulike problemstillinger knyttet til miljøspørsmål og interessekonflikter. Gjennom dette kunne vi ivareta både FORTID – NÅTID – FREMTID som sentrale perspektiver i arbeidet med undervisning for bærekraftig utvikling. Da elevene fikk spørsmål om hvorfor de trodde salamanderdammen ikke ble bevart, svarte de at kanskje ingen av de som bygde visste om salamanderne og at ingen hadde sagt fra. Videre reflekterte vi rundt hvordan dette kunne endt annerledes og kom frem til at det er viktig med kunnskap om hvilke planter og dyr som lever innenfor et område før noen forandrer det. Det betyr også at det er viktig at noen passer på og sier fra, sånn som mange elever gjorde da vi begynte å passe på Miljøskogen. Vi håper at dette arbeidet kan bidra til at elevene får et mer bevisst forhold til hvordan alt i naturen henger sammen og hvordan menneskelig aktivitet kan påvirke både i positiv og negativ retning.

I vårt fremtidsperspektiv glemte vi å tenke på det verst tenkelige scenario, at Miljøskogen kunne forsvinne. Men etter et og et halvt år ble store deler av Miljøskogen rasert og erstattet av en kunstgressbane. Denne episoden er et tydelig eksempel på en interessekonflikt mellom en etterspurt kunstgressbane og en hakkespetts habitat i en grønn læringsarena for nærskolen.

Det finnes mange «miljøskoger» der ute som venter på å bli oppdaget og tatt i bruk.