Passer for

  • barnetrinn 5-7
  • ungdomstrinn 8-10
  • kroppsøving
  • matematikk
  • naturfag
  • norsk
  • samfunnsfag

Det myldrende livet i fjæra på Lund og Klungset, Vestmyra skole

Hensikten med dette undervisningstemaet var å gi elevene en god, tilpasset, praktisk undervisning i skolens nærmiljø. Det var et mål at elevene skulle få forståelse for hvordan fjæra fungerer som et økosystem og skape en forståelse for hvordan vi kan bevare fjæra som økosystem gjennom å tenke bærekraftig bruk av ekskursjonsområdet og områdene rundt.

Læringsarena: klasserommet, spesialrom som bibliotek, datalab, naturfaglaboratoriet, filmrommet, ekskursjonsområdet på Lund/Erikstadfjæra

 

Undervisning for bærekraftig utvikling i lokalsamfunn og nærmiljø

I oppstarten ble elevene introdusert for emnet gjennom en presentasjon av prosjektet. Deretter arbeidet elevene seg gjennom ulike oppgaver i tillegg til at relevante emner ble tatt opp i fellesskap gjennom muntlige samtaler og diskusjoner. Disse emnene var nær knyttet til oppgavene og læringsmålene i prosjektet. Elevene ble aktivisert ved at de selv laget problemstillinger og hypoteser. Denne vekslingen mellom elevaktiv og mer lærerstyrt aktivitet og den varierte måtene elevene tilnærmet seg lærestoffet på i forarbeidsfasen, var med på å øke deres engasjement og motivasjon.

bilde 1 I feltarbeidsfasen arbeidet elevene med et mangfold av oppgaver (se tabell), samtidig måtte elevene i praksis vise en framferd som var bærekraftig for området som helhet. Dette innebar å vise respekt for dyrene i fjæra, ved at de slapp ut igjen det de hadde funnet og registrert, og at de ikke plukket mer enn nødvendig av alger og planter. Algene ble lagt tilbake etter artsbestemmelse og registrering. I tillegg skulle elevene vise varsomhet ved at de ikke forstyrret fuglelivet og ved at de tok med seg søppel etter endt besøk slik at det så minst like rent og fint ut som når de ankom området.

Under drøftinger i etterarbeidsfasen var elevene aktive og engasjerte i forhold til hvordan et slikt område kunne bevares ut i fra et miljøperspektiv. Her kom de med eksempler på trusler mot økosystemet i fjæra og eksempler på interessekonflikter mellom menneskelig aktivitet og bevaring av et slikt økosystem. Refleksjonene hos elevene i disse samtalene viste tydelig at de var kreative til å peke på utfordringer og i å prøve å løse disse i forhold til bærekraftig bruk.

Elevenes presentasjon av sine resultater foregikk på ulike måter; skriftlig og/eller gjennom lyd og bilder. Her skulle elevene særlig legge vekt på refleksjon over begrepet bærekraftig utvikling. Arbeidet med begrepet bærekraftig utvikling ville forhåpentligvis gjøre begrepet til en naturlig del av elevenes bevissthet om miljø og øke deres kunnskap om bevaring av våre økosystemer.

Beskrivelse av opplegget

Elevene arbeidet i klasserommet og på skolen i forbindelse med forarbeidsfasen og etterarbeidsfasen i prosjektet. Den teoretiske tilnærmingen av lærestoffet fikk elevene på skolen. Her foretok elevene innhenting av informasjon, formulerte sine hypoteser og problemstillinger og bidro til å ferdigstille presentasjonen etter endt ekskursjon. I tillegg ble alle forskerbaserte læringsmål ivaretatt gjennom feltarbeidet. Her fikk elevene konkretisert kunnskaper de skulle tilegne seg innenfor områdene biotiske- og abiotiske faktorer. Dette skjedde gjennom målinger, observasjon og kartlegging av funn på feltarbeidsplassen.

bilde 2

Det var en rød tråd i hele prosjektet, og det skulle være en klar og tydelig sammenheng mellom alle tre fasene i prosjektet; forarbeidet, feltarbeidet og etterarbeidet. Det teoretiske grunnlaget la elevene i forkant av ekskursjonen, og dette ble konkretisert under praktiske aktiviteter i forbindelse med feltarbeidet og bearbeidet og satt i sammenheng under etterarbeidet. Bærekraftig utvikling var vektlagt i alle faser i prosjektet.

VESTMYRA læringsarena

Refleksjon over «Det myldrende livet i fjæra på Lund og Klungset»

Elevene fikk en god forståelse av hvordan fjæra fungerer som et økosystem og viktigheten av bærekraftig bruk av et slikt nærområde. Samtidig fikk de også innsikt i og de fikk drøftet hvordan bruk av områdene rundt er med på å påvirke det marine miljøet i ekskursjonsområdet. Prosjektet er et viktig bidrag til å få elever til å bli miljøengasjerte gjennom aktiv deltakelse i et prosjekt med sterk miljøprofil. Et annet viktig perspektiv i prosjektet er å skape naturglede gjennom opplevelser i ekskursjonsområdet som kan bidra til generelt positiv bruk av våre naturområder.