Passer for

  • ungdomstrinn 8-10
  • kroppsøving
  • kunst og håndverk
  • mat og helse
  • naturfag
  • samfunnsfag
  • valgfaget natur, miljø og friluftsliv

Pollinering og kulturlandskap, Dokka ungdomsskole

I dette prosjektet arbeidet elevene med biers og humlers pollinering i natur- og kulturlandskapet og hvilken økologisk betydning dette har. Med bakgrunn i medieoppslag om truede og utdøende humle- og biearter undersøkte vi hvilken rolle humler og bier har i pollineringen, hvilke planter som pollineres og hvilke konsekvenser en trussel mot humle- og biebestanden vil få for pollinering og matproduksjonen både lokalt og globalt. Vi brukte natur- og kulturlandskapet lokalt for å knytte temaet til elevenes egen hverdag og for å gi elevene kjennskap til hvordan denne utfordringen kommer til uttrykk i naturen i eget nærmiljø.

Læringsarena: skolens nærmiljø med ulike natur- og kulturlandskaper med enger, blandingsskog, våtmarksområder, naturreservat og lokale bigårder


Førstegangsbirøktere studerer bienes hemmelige liv. Førstegangsbirøktere studerer bienes hemmelige liv. Foto: Evy Åbø Willassen

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling

Prosjektet «Pollinering og kulturlandskap» er forankret i ressurser og muligheter i skolens nærmiljø. Biers og humlers rolle i pollineringen er en global miljøutfordring, og det berører dermed et tema som er viktig både for elevenes og for menneskehetens framtid. Pollineringsbegrepet, som før var ukjent for elevene, har fått innhold og form gjennom varierte, utforskende og skapende aktiviteter. Elevene har innhentet kunnskap gjennom litteratur, film og andre kilder. De har fått førstehånds-erfaringer med birøkt i praksis gjennom flere møter med bier i bikubene iført beskyttelsesutstyr guidet av lokal birøkter. De har løpende stilt spørsmål, og de har fått bearbeide erfaringene gjennom skriveverksted med ulike typer tekster. På denne måten har elevene utviklet forståelse og blitt engasjerte. De erkjenner at menneskers lokale handlinger kan få alvorlige globale konsekvenser på sikt. Begreper som biologisk mangfold, pollinering, truet natur, naturreservat og rødlistearter har fått mening for elevene. Fagene som har vært involvert har bidratt til å ivareta det bærekraftige aspektet.

Dokka ungdomsskole tabell

Beskrivelse av opplegget

Undervisningsopplegget hadde som mål å være utforskende. Elevene ble invitert inn i og utfordret til å delta i ulike aktiviteter som ga varierte opplevelser og erfaringer med temaet. Aktivitetene ble valgt for at elevene skulle få ta i bruk forskjellige sanser og dermed få økt kunnskap, kompetanse og holdninger til pollineringstemaet. Prosjektet ble i hovedsak gjennomført i vår- og sommerhalvåret da tegn etter pollinering var lettest å finne. Undervisning foregikk over flere uker på 8. trinn med små og lengre økter ute og inne. To hele temadager ble viet prosjektet, en med insektarkitektur og en egen pollineringsdag. Alle elever deltok på de fleste aktiviteter, men noen ble gjennomført for en mindre gruppe elever, som besøk i bigården. Noen av aktivitetene ble gjennomført som gruppearbeid. Flere ulike læringsarenaer i naturen nær skolen ble tatt i bruk for å gjøre undervisningen variert og praktisk og samtidig utfordrende.

Blomsterdeler studeres og skisseres. Blomsterdeler studeres og skisseres. Foto: Evy Åbø Willassen

Refleksjon over «Pollinering og kulturlandskap»

Elevene har fått arbeide med et sentralt økologisk tema for jordas miljø og matproduksjon gjennom autentiske og virkelighetsnære aktiviteter i lokalsamfunnet i samarbeid med lokale aktører. Gjennom varierte undervisnings- og arbeidsmåter har elevene fått flere innganger til og erfaringer med temaet. Dette har gjort at elevene har fått en erfaringsbasert og dermed dypere forståelse for temaet og for bærekraftig utvikling.

Ferdigbygd modell av insekthotellet Villa Z. Ferdigbygd modell av insekthotellet Villa Z. Foto: Evy Åbø Willassen