Oversikt over skoleprosjekter 2015/16

Gi salamanderne som bor under skolebygningen om høsten/vinteren en trygg ferdsel tilbake til dammen sin om våren og tilsvarende tilbake til skolen om høsten.

Kommunens representanter for naturforvaltning

6. trinn, 1. trinn

Det er viktig å begrunne at vi bevist setter opp mange alternativer prosjekter kontra et hovedprosjekt. Vi er overbevist at ved å la elever være med og bestemme prosjekt type får de en aktiv rolle i prosjektet, de blir både mer motiverte og engasjerte i arbeidet. Valgmuligheten mellom et mangfold av prosjekter vil dessuten øke deres interesse for bærekraftig utvikling som eget tema.

Elevene skal studere et bestemt ferskvann/våtmark/tjern i Asker kommune. De skal gjennomføre feltmålinger, systematiske observasjoner i Vardetjern som ligger i nærområdet. Hovedmålet er å kartlegge biologisk artsmangfoldet i og rundt tjernet, og se om det finnes noen rødliste-arter blandt dem. Denne studien vil øke elevens kunnskap og bevissthet om både artsmangfoldet og samspillet mellom disse artene og deres livsmiljø. Vårt spesielt fokus på eventuelle truede arter som vi finner på tjernet vil nå lokalt samfunnet ved at elever lager og publisere et eget temahefte om disse truede arter i tjernet. De vil bruke aktivt fagkunnskapene sine i matematikk, statistikk, og IKT for å analysere og kategorisere data de har samlet på feltet. Dette prosjektet vil derfor være en konkret anvendelse av faget matematikk i naturfag, den har også sentral plass i temaet bærekraftig utvikling. For andre alternative prosjekter vennligst se under posten for "Beskrivelse/videreutvikling av undervisningen".

Universitet for miljø og biovitenskap Universitet i Oslo-biologi fakultet, spør en biolog-tjenestenAsker kommune

VG1

Å finne ut hvilken rolle bier og humler spiller i lokal og global sammenheng, å lære om de forskjellige artene vi har i Norge, å lære om hvilken betydning de har for pollinering og dermed vår mat, og å lage humlekasser for å bidra mot biedød.

Ås birøkterlag v/ Ole Thomas Evensen, HølenLa humla suse

6. trinn

Videreutvikle en helhetlig lokal fagplan for 1.-7. trinn som binder sammen flest mulig av målene i kunnskapsløftet med våre tre store prosjekter som er skolehage, marked og solidaritetsarbeid.

Forskningsgården VollebekBioforsk, TingvoldFAURessurspersoner fra NMBU; Astri Sinnes, Linda Jolley Stiftelsen Mavis Home, Barnehjem i Zimbabwe

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hovedmålsetningen med Drøbak Montessori Økohage er å implementere miljølære i undervisningen til alle aldersgrupper ved skolen (fra 1. til 7. trinn). Vi ønsker å gjennomføre tverrfaglig undervisning og bruke skolehagen vår i fag som mat og helse, matematikk, samfunnsfag, naturfag og kunst og håndverk. Skolen har allerede etablert et utendørs klasserom med skolekjøkken, drivhus og skolehage. Visjonen er å skape et uterom hvor elever på alle klassetrinn kan lære fra naturen gjennom praktisk tilnærming, og hvor hagen kan bli brukt aktivt på en tverrfaglig måte.


Vårt mål er at alle elever ved skolen får kompetanse og kunnskap slik at de kan engasjere seg i miljømessige utfordringer lokalt og globalt. Som Montessoriskole, basert på Maria Montessoris fredstanke, er arbeid med miljømessige problemstillinger sentralt i all undervisning fra elevene går i barnehagen til de går ut av ungdomsskolen.


Et prosjekt for og med barn
Tverrfaglig, praktisk utforsking og læring – LÆRING
Gode mestrings-, smaks- og sanseopplevelser - OPPLEVELSER
Tenke globalt, handle lokalt - ENGASJEMENT

MovingSounds - Creative Art for Positive Change - http://www.movingsounds.org Epleslang - http://www.epleslang.com/Bioforsk - lokal forskningsinstitutt Jord og miljø - www.bioforsk.noNMBU Noragric - http://www.nmbu.no/en/about-nmbu/faculties/samvit/departments/noragric/node/8783

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Øke elevenes kunnskap og bevissthet om hvor viktig det er å ta vare på naturlandskapet, og hvorfor det er viktig å skaffe seg kunnskap innen feltet.

Ekstern foredragsholder, Naturvernforbundet, natur i Bærum,Ekstern foredragsholder, Bærum før og nå, naturlandskap og kulturlandskapEksterne foredragsholdere, om rovdyr

VG1

Lærer elevene hvor viktig det er å ta vare på matjorda vår.
Lærer elevene om hvordan vær og klimaforhold påvirker vekst og matproduksjonen .

SanitetsforeningenSkogselskapet. Rolstad Gård. Viderføre kunnskap om jordstyper, jordsmonn, våronn, skusonn

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Hovedmålsettingen med dette prosjektet er å videreføre intensjonene fra forrige prosjekt, bl.a. ved at elevene videreutvikler sin forståelse for sammenhengen mellom ulike aspekter relatert til bærekraftig utvikling. Vi ønsker å løfte ulike problemstillinger, med både teoretiske og praktiske tilnærminger, i tilknytning til flere ulike fag og på denne måten legge til rette for at får forståelsen for hvordan de selv kan bidra til en bærekraftig utvikling.
Elevene skal bli bevisst på bærekraftig utvikling lokalt og globalt innenfor de ulike temaene som det arbeides med. Målet er å skape gode holdninger og forankre verdier og prinsipper som ligger til grunn for en bærekraftig utvikling. Det er også et mål å stimulere til kritisk tenkning og problemløsning og knytte begrepet «bærekraftig utvikling» til ulike områder i elevenes hverdag.

En kort oversikt over hva skolen legger i begrepet EARTH:
E – «ET FELLES LØFT FOR BÆREKRAFT»
Fjellsrud skole vil videreføre prosjektuke for alle elevene. Prosjektdagene ender med «åpen skole», slik at foreldre og venner kan bli introdusert til hvordan vi jobber med å øke miljøbevissthet blant elevene.
A – «AVGANGSELEVER MED KOMPETANSE»
Et større tverrfaglig prosjekt, med fokus på klimautfordringer skal gjennomføres på 10. trinn.
R – «ROM FOR SAMARBEID MED FLERE AKTØRER»
Gjennom hele skoleåret ønsker vi å ha et overordnet fokus på miljøutfordringer og bærekraftig utvikling på alle nivå. Vi vil derfor videreutvikle samarbeid med eksterne kursholdere og bedrifter i forbindelse med blant annet «verdens vanndag» og «dignity day». I tillegg ønsker skolen å viderefør kontakten med bl.a. organisasjonen, Infinitum og Miljøambassadørene.
T – «TILTAK GJENNOM HELE ÅRET»
Dette punktet beskriver lærernes innsats for å fremme bærekraftig tenkning innenfor undervisning i alle fag. Målet er at også de som jobber ved skolen, skal få et grundig og helhetlig bilde av hva bærekraftig utvikling er.
H – «HELHETLIG TENKNING OM EGEN ROLLE I VERDEN»
Dette punktet oppsummerer det Fjellsrud skole ønsker å implementere blant elever og ansatte i forbindelse med fokus på bærekraftig levesett.

RånåsfossFredssenteret, HolocaustsenteretMiljøambassadørene / InfinitumROAF, Romerike og Omegn Avfalls Foredling Lørenskog kommune, Avdeling for Strategi, plan og miljø

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Vi ønsker å utvide/videreføre vårt humleprosjekt. Målet vårt er fortsatt og øke humlebestanden på Fjellstrand. Videre å bruke humla som nøkkelart til å lære elevene om biologisk mangfold, bærekraftig utvikling og naturvern.

Ressurspersoner i lokale gartnerier. Kommunens ledere i teknisk avdeling. Kommunens ledere i Plan og bygg. Kompetansegruppen

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Oppegård kommune feirer 100-årsjubileum i 2015, og det er også kommunevalg denne høsten. Skolens hovedmålsetting i prosjektet vil være å få elevene til å bli kjent med egen kommune og i tillegg engasjere seg i det som skjer lokalt og som angår dem. Vi ønsker at skolens elever skal være opptatt av sitt eget lokalsamfunn og sitt eget nærmiljø og forhåpentligvis oppdage at også Oppegård kommune må ta ansvar for å opprettholde en bærekraftig utvikling.

Kommuneplanen er styrende for all planlegging i Oppegård kommune. Formålet med planen er å vise langsiktige mål og strategier for utviklingen av Oppegård kommune og lokalsamfunnet. I kommuneplanen står det at "Oppegård kommune skal ha en bærekraftig samfunnsutvikling, som sikrer livskvalitet og
livsgrunnlag i dag og i fremtiden".

Oppegård kommune har utarbeidet en klima- og energiplan, og vi ønsker som en del av prosjektet å sette oss inn i den delen som omhandler avfallshåndtering med den hensikt å skape en lokal forankring i forhold til planen, hvor målet vårt er å skape engasjement blant skolens elever og lærere.

Oppegård kommune har kartlagt biologisk mangfold etter metoden beskrevet i Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok 13, ”Kartlegging av naturtyper – verdisetting av biologisk mangfold”, og resultatet viser at 50 rødlistede arter er registrert i kommunen. Artsmangfold er derfor noe vi ønsker å sette søkelyset på i prosjektet.

Atle Mjelde, La humla suseRessurspersoner i Oppegård kommune

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Stimulere elever til utforskende undervisning ved bruk av varierte læringsarenaer.Prosjektet skal fremme bærekraftig utvikling ved observasjon og kjennskap til innsekter og småkryps levesett og rolle i naturen.

Personer fra lokalsamfunnetSkogselskapetNorsk skogmuseum i ElverumFetsund lenserNorgens Jeger- og fiskerforbund - Akershus

4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Å gi elevene flere innfallsvinkler til og erfaringer om bærekraftig utvikling i lokalmiljøet.

Kolbjørn Glosli, lokal skogbruker. Akershus og Nittedal jeger- og fiskeforening v/ Rune StavMiljøhuset Gnisten v/ Åste Føllesdal.

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

De rødlistede små- og storsalamandrene har lenge vært truet av utbygningen i Skedsmo kommune, og i nærområdet til Kjeller skole er arealet til dyrene nylig blitt ytterligere redusert gjennom utbygning ved Kjeller gård. Hovedmålsetning for dette prosjektet er å følge med på og forbedre livsvilkårene til salamanderartene ved Kjeller. Elevene skal gjennom systematiske observasjoner lære om og følge livet i en vannbiotop i sitt nærmiljø (Kjeller gårdsdam), med spesielt fokus på livsvilkårene til de truede salamandrene.

Gjennom prosjektet vil elevene lære verdien av naturen i nærmiljøet, kjenne at de er en del av naturen og at det er viktig ta vare på dette for fremtiden. Elevene skal forstå at kunnskap om eget nærmiljø skaper tilhørighet, nysgjerrighet og felleskap – og de vil lære hvor viktig det er å formidle denne kunnskapen videre til andre.

LokalpolitikereHistorielaget Skedsmo kommune Jeroen van der Kooij, biolog og naturformidler.

7. trinn, 6. trinn

Vi har fått tildelt midler fra DNS i tre år, hvor vi har utviklet et prosjekt i naturfag, norsk og geografi for VG1 ST. Målet med dette prosjektet har vært å få elever fra Lillestrøm vgs til å bidra til praktisk miljøarbeid i Nordre Øyeren naturreservat kombinert med gjennomføring av egne forskningsprosjekter og observasjoner over tid. Dette har ført til økt kunnskap og økt bevissthet om ulike forhold i Nordre Øyeren naturreservat. Ved å trekke inn norskfaget dette skoleåret har elevene blitt mer bevisst på hva som kjennetegner en god fagartikkel. De har måttet vise god fagkunnskap i kombinasjon med skriveferdigheter. Resultatet er blitt individuelle fagartikler av høy kvalitet.

Med denne søknaden ønsker vi derfor å søke om midler til videreutvikling av dette prosjektet. Fokuset vil da være større tverrfaglighet ved å trekke inn kroppsøving og samfunnsfag i tillegg til fagene norsk, naturfag og geografi. Det at vi utvider prosjektet ser vi i sammenheng med erfaringene som er blitt gjort dette skoleåret. Det å styrke tverrfagligheten håper vi kan gi elevene et større eierforhold til prosjektet og hjelpe elevene til å se de ulike fagene i en større sammenheng gjennom tverrfaglige drøftinger.

Nordre Øyeren naturreservat ligger rundt 1 mil fra Lillestrøm vgs og er et av Norges mest artsrike områder. Dette området har en viktig kvartærgeologisk historie og er en del av Nord-Europas største innlandsdelta. Området egner seg godt til å øke elevenes kunnskaper om det biologiske mangfoldet, dannelsen av landskapet, landskapets innhold og prosesser, og arealbruken i området. Området har for tiden sterk vekst av svartlistede plantearter rundt naturreservatet. Disse truer det biologiske mangfoldet i naturreservatet.

Nordre Øyeren Naturinformasjonssenter har de siste årene sett at Fetsund Lenser sitt område har huset en rekke fremmede planter. Særlig gjelder dette hagelupin, som vokser spredt utover på det meste av området. Nordre Øyeren Naturinformasjonssenter ser at fremmede plantearter kan true stedegne planter i Nordre Øyeren naturreservat og de ønsker å samarbeide med oss for å hindre at det skjer.

I prosjektet jobber elevene med fjerning av utvalgte svartelistearter gjennom ulike faser. Biologene, ved Fetsund Lenser, gir elevene en god innføring i problematikken rundt svartelistearter med fokus på hvor plantene kommer fra og konsekvenser av spredning, hvordan man jobber praktisk for å fjerne de ulike artene og hvordan selve gjennomføring av praktiske arbeidet med å fjerne planter foregår. Suksesjon og ulike forhold knyttet til suksesjon på Blikomøya vil det også jobbes med, i tillegg vil elevene arbeide med landskap, prosesser i landskapet og arealbruk, knyttet til faget geografi.

Fetsund Lenser

VG1

Humler som innfallsport for å forstå bærekraftig matproduksjon.

Hegli gård har i mange år samarbeida med Nannestad Ungdomskule(NUS) og utvikla eit allmennpedagogisk tilbod til alle elevane ved skulen.I løpet av skuletida ved ungsomskulen er elevane tilsaman fire veker på Hegli gård. Elevane for denne tida kunnskap og erfaringar knytt til kretsløp "frå jord til bord". Eit av hovedmåla er at elevane skal tileigna seg kunnskap og respekt for livsgrunnlaget. Dette finn me att i kompetansemål i samfunnsfag etter endt 10. klasse, der elevane skal vera i stand til å drøfta begrepet bærekraftig utvikling. Erfaringa tilseier at dette er eit vanskeleg begrep for elevane å tileigne seg, og me ser behovet for å finna ein ny innfallsport. Elevane driftar ein grønnsakshage den tida dei er på garden. Ideen er å bruka humla og humlebestanden som innfallsport for å konkretisera og forstå viktige samanhengar i økosystemet. Gjennom å auka kunnskapen om humla som viktig pollinator, og gjennomføring av tiltak for å halda eller auka humlebestanden i eigen hage, ynskjer me å setje elevane i stand til å utvikle betre forståing av bærekraftig utvikling. Målet er også at elevane skal ta del i noko som dei kan oppleva som verdifullt for både hagen og lokalmiljøet. Beplantning, bygging av humlekasser og registreringar av humlebestand står sentralt i elevane si utforskning av temaet. Forståelse av humla sin funksjon som viktig pollinator og betydningen av den for både Hegli og verda sin matproduksjon kan tildømes løfta diskusjonar rundt ulike landbrukspraksisar og den skjøre balansen i økosystema.

Kursholdere frå foreninga

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Elevene skal erfare hvordan bruk av solceller, solfangere, varmepumper eller annet utstyr kan utvikles og utnyttes. Elevene skal deretter skrive en fagartikkel om sine funn. Målet er at elevene skal få økt kunnskap og bevissthet om fornybar energi og hvordan det kan føre til bærekraftig utvikling

Hvis vi får til en publisering i en lokal avis blir det nødvendig å knytte oss til denne.Det er mulig vi må kjøpe ekspertise på hvordan man skal simulere varmepumpe.

VG1

Å øke elevenes kunnskaper om de mekanismene som driver vær og klima, slik at de blir rustet til å foreta velfunderte handlinger i forhold til klimaendringene i vår tid.

Fagpersoner fra NAROM, med kunnskaper om atmosfæriske målingerFagperson som kjenner til konsekvenser av klimaendringer i arktiske strøkFagperson som kjenner til systemet for klimakvoterMeteorolog

VG1

Gjennom å utforske og samle inn metrologiske værdata, gi elevene kompetanse i å forstå hva som gir været vi har i dag. Videre trekke linjer fra vær til klima og hvordan elevenes holdning vil påvirke bærekraft.

Generasjon grønn fordrag blir del av bolkenOslofjord museet

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Vedlikeholde, forske på økosystemet i en gammel is-dam som holder på å gro igjen, kartlegge det biologiske mangfoldet som finnes der i dag, prøve å hindre eutrofiering

Andre fagpersonerAsker kommuneGårdbrukere i nærområdetAsker museumHvalstad vel

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Nærområdet til skolen er et område i stor vekst og med mye ny utbygging. Dette gir økende press på infrastruktur og lokalt dyre- og planteliv. Menneskelig aktivitet påvirker økosystemene og vi ønsker å undersøke om dette også påvirker utbredelsen av pollinatorer/humler i vårt nærområde.
Prosjektet vårt skal stimulere til økologisk landbruk, påvirke hagebeplantning og få lokalbefolkningen til å bli bevisst på viktigheten av å bevare biologisk mangfold i det lokale friluftsområdet.
Hva er vel vakrere enn å ha piknik i en blomstereng på sommeren?

Øivind Breivik, birøkter og adjunktVestby HagelagØrjan Totland, Instituttbestyrer NMBU

VG1

Overordnete mål for Vøyenenguka:
Hvordan ta bevisste valg for bærekraftig utvikling?
Fokus på arbeidende, skapende og miljøbevisste mennesket
fra læreplan generell del.

Mål for uka:
• elevene skal få erfare at naturen er til glede og bruk
• elevene skal bli bevisste på hva hver enkelt av oss kan
gjøre for å bevare miljøet til de som kommer etter oss
• elevene skal få et innblikk i miljøarbeid og få ideer til
enkle miljøtiltak i hverdagen
• elevene skal få anledning til å undre seg og stille
spørsmål
• elevene skal bli kjent på tvers av klasser og trinn
• øke trivsel og samarbeidsevne hos elevene

Aktuelle foredragsholdere innen klima og bærekraftTobias Thorleifsson Generasjon GrønnBærum kommune, natur og idrettUniversitetet for miljø og biovitenskap ved Astrid Tonett Sinnes

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Å engasjere elevene gjennom opplysning om, innsikt i og læring av de store syklusene som klima, vann, karbon og hvordan disse henger sammen med energi (forbruk), økologi, matproduksjon og befolkning.

Akvakultur/vannøkologi, demderatisk prosesser - MNN kurs og miljøpsykologiKlima - forelesninger på engelsk via nettetHydrogeologi-Helen FrenchAlternativ energi - Petter HeyerdahlVærmålinger -besøke NMBU

VG1

Målsetning med prosjektet er å lære elevene hvordan dyrking av grønnsaker og andre mattyper henger sammen med innhold i forskjellige fagområder, og hvordan det å produsere mat selv kan støtte bærekraftig utvikling.

Lundbergs PlanteskoleLokal bønder med erfaring med matdyrkingLokal gartner

6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Vi ønsker at våre elever skal bli bevisste på hvordan vi mennesker påvirker naturen på kort og lang sikt. Vi vil ta elevene med ut til Mærdø, utenfor Arendal, for å gi dem erfaring med hvordan menneskelig aktivitet kan endre naturen. De vil få informasjon om dette i et historisk perspektiv og få delta i systematisk undersøkelser i forhold til biologisk mangfold, svartlistede og rødlistede arter. Med dette ønsker vi å gi elevene handlingskompetanse i forhold til bærekraftig utvikling i deres eget nærområde. Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom Naturfag, Geografi, Norsk og Teknologi og forskningslære.

Aust Agder Kulturhistoriske senter – museet, aktøren informerer om historisk bruk og data i forhold til historiske bilder og kart.Aust Agder Fylkeskommune – miljøvernavdelingen, arbeid med Raet nasjonalpark, aktøren deltar også i feltarbeidet med elevene.

VG1

Mål for prosjektet er at alle små og store i vårt skolesamfunn skal få et enda sterkere miljø- og naturvernengasjement gjennom lokal kunnskap via definerte prosjekter og bærekraftige, miljøvennlige handlinger i skolehverdagen hver eneste dag.

Bioforsk ved Landvik i Grimstad ved leder Erling StubhaugFirma Grønn Vekst og HØST- verdieniavfall- Torleiv Næss UglandLokale bønder i vår bygd og nabobygda.Ekstern instruktør fra firmaet Institutt for naturvitenskap ved Universitetet i Agder. Turid Knutsen

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hovedmålet er å skape refleksjon og forståelse rundt samspillet mellom energibehov og å bevare det biologiske mangfoldet.
Vi ønsker å gi elevene kjennskap til tekniske aspekter ved kraftverket og knytte dette mot temaet elektrisitet og energibehov. I tillegg blir det biologiske mangfoldet langs Nidelva et stort tema. Herunder vil naturinngrep, vannkvalitet/pH og forurensing også være sentrale tema. Til slutt skal elevene reflektere over etiske sider ved levestandarden vår og dermed vårt stadig økende behov for energi.

Lokale bedrifter som driver med alternative energikilderNJFF Aust-AgderNaturoppsynet og lokalt oppsyn i NidelvaAgder energi/ kraftverketUniversitetet i Agder/Miljø og teknologi

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Vi ønsker å etablere en ny læringsarena for elevene, der vi legger vekt på variasjon i skolehverdagen og der de gjennom praktiske oppgaver kan lære om økologi og få kunnskap om miljø og bærekraftig utvikling.

Geitmyra kultursenter. Tidligere ansatte ved Dømmesmoen gartnerskole.Gartner Hodnebrog som vi allerede har gjort avtale med.

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Elevene skal utforske og bli kjent med lokale læringsarenaer.

Aktive fredsreiser ved Helga ArntzenLokal ornitolog?Risør historielag/ Risør kystlagRisør kommune v/teknisk etatRisør akvarium ved Tore Barstad

10. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Målet er å studere det biologiske mangfoldet i to ulike strandsoner. Vi ønsker at elevene utvikler en forståelse for begrepet bærekraftig utvikling ved å gjøre seg tanker om bruken av områdene i dag og reflektere over hvordan utviklingen kan bli fremover. Vi ønsker at elevene får kunnskap om marin plastforsøpling og blir bevisst konsekvensene av dette i et bærekraftig perspektiv.

Historielaget, Friiøyas venner v/Geir SvendsenHavforskningsinstuttet v/ Frithjof Moy, Flødevigen, Arendal

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Til i dag har følgende vært vår hovedmålsetting:
-\tI del 1. skal elevene få innblikk i sider av vår lokale historie både gruver, samferdsel, industrireising, skipsbygging og utskipning.
-\tI del 2. skal elevene sette seg inn i hvordan våre aktiviteter påvirker vårt nærområde. I dette tilfelle begrenset til Neskilen.

Denne målsettingen ønsker vi å utvide, se under.

Havforkningsinstituttet, Flødevigen (Ingen ferdig avtale i skrivende stund)Eurofins (analyser)Aust-Agder kulturhistoriske senter avd. EydehavnStokken historielag

9. trinn

Fullføre arbeidet med nytt Uteskolerom - og kartlegging av områdene rundt dette. Lage undervisningsopplegg som kan brukes her.

Ressurspersoner i nærmiljøet. Eiker O-lagOslofjorden Friluftsråd og Naturskolen/KongsbergFAU og GrendeutvalgOrmåsen NaturbarnehageGrunneiere og Øvre Eiker Kommune.

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Bydelene er en del av Drammen, og koplingen mellom sentrum og bydelene skal bedres. Den enkelte bydels særpreg og kvaliteter skal videreutvikles. Målet er at elevene skal være aktive deltakere i utviklingen av byen og ivareta bærekraftig utvikling.

Drammen havnByen vår DrammenDrammen kommune v/ordfører, rådmann, vei, natur og idrett, byplan, geodata etc

10. trinn

Å legge til rette for en mer systematisk bruk av det unike nærmiljøet til Sætre Skole som læringsarena

Målet er at både lærere og elever: blir klar over hvor spesielt området rundt Sætrepollen er, mht mangfoldet av fuglearter og sjøørret ønsker å bevare det.
Fortsette arbeidet med oppleggene vi har jobbet med.
Forbedre oppleggene og få de inn i skolens planer på en forpliktende måte for alle lærere.

Linda Jolly, Lærer på Arild Sandgren, redaktør i bladet Finn Dale Iversen, biodynamisk bondeStephan Ibsen, Norges jeger og fiskerforbundTorger hjalmar Ugstad, Buskerud ornitologiske forening og naturvernforbundet

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Kjenne til ressursutnyttelse av skog og elv i Ringerike før og nå

Ungt entreprenørskapTreklyngen (Viken skog)Ringerike TuristforeningRingeriks Kraft

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Å lære elevene om bærekraftig utvikling ved å bruke elva i bygda som arbeidsområde.
Gjøre elevene mer opptatt av å ta vare på lokal natur gjennom et prosjekt hvor de er med på å utvikle en bedre fiskeelv.

Fylkesmannens miljøvernavdeling. Har kompetanse og kunnskap om hva som kan gjøres, og hva det er lov til å gjøre. Kan også gi tillatelse til bl.a. flytting av fisk.Tundra Schoolnet har et prosjekt som skolen deltar i. Her skal vi registrere smågnagere, større rovdyr og når våren kommer år for årTana kommunes miljørådgiver. Er allerede inne i et arbeid med elva, i samarbeid med NVE. NVE driver i dag et reparasjonsarbeid med å fjerne deler av forbygninger og lette oppgangen for fisk.Bygdelaget. De har mye historikk og kunnskap om tidligere tider. Dessuten vil de bli med og forbedre dagens produksjon.SNO. De har kompetanse på de fleste naturmessige sider av prosjektet.

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Elevene skal lære om hvilke områder i Pasvikdalen som er vernet og hvorfor. De skal lære om de ulike kategoriene for vern. De skal få et innhold i begrepet biologisk mangfold gjennom praktisk, variert og tverrfaglig tilnærming.

Pasvikdalen jeger-og fiskeforening, lokal reindriftsforvaltningØst-samisk museumBioforsk Svanhovd og Øvre Pasvik nasjonalparksenterFylkesmannen i Finnmark og Statens NaturoppsynNasjonalparkforvalter og styret for Øvre Pasvik nasjonalpark og landskapsvernområde

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Elever i 5.-7. klasse skal bli bedre kjent med tundraøkosystemet gjennom aktiv deltakelse i forskningsbasert undervisning.

Gi elevene kunnskaper, ferdigheter, holdninger og handlingskompetanse for å ivareta en bærekraftig utvikling.

FEFO/ Miljøvernavdelingen hos FylkesmannenNaturfagsenteretUniversitetet i TromsøFugleforskere/ Lokale rypejegereVestre Jakobselv Jeger- og fiskeforening

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Tverrfaglig prosjekt med fokus på bærekraftig utvikling og friluftsliv

Bærekraftig utviklingsprosjektet: Se overEkskursjonsprosjektet: Foreløpig ikke avklart.

VG1

Realisere praktisk og variert undervisning ved Hanstad barne- og ungdomsskole i samarbeid med Høyskolen i Hedmark

Høyskolen i Hedmark, lærerutdanningen

10. trinn

Storhamar skole er en stor skole i sentrum av Hamar. Den ligger fint til med gangavstand til Mjøsa. Vi ønsker å ta med elevene ut i "friluftsklasserommet". Vi ønsker i tillegg å ha stort fokus på realfag, spesielt naturfag og matte, og knytte praktisk arbeid opp mot realfagene. Med dette ønsker vi å finne ut hvordan Mjøsa er verdifull for oss både økonomisk, økologisk og sosialt. Og hva må vi tenke på for at vi skal vi ivareta en bærekraftig utvikling.

Norsk vannHedmark BondelagHIASHamar Naturskole

5. trinn, 4. trinn

Kommunen søker om å bli realfagskommune. Målsettingen er å styrke realfagene, særlig på små-og mellomtrinn. Dette satt i sammenheng med tidligere prosjekt der Tolga skole har arbeidet med bærekraftig utvikling og årplanlagt og ankerfeste hele prosjektet som en del av læringa i et utvidet skolerom.

Norges nasjonalparkommuner og nasjonalparklandsbyer

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Målet for prosjektet er å gi elevene et kunnskapsløft i forhold til bærekraftig utvikling og spesielt vårt grunnvann. Vi ønsker å formidle at rent vann er en ressurs for fremtiden. Vi mener at det er like viktig at elevene forstår hva som skjer hvis det ikke er rent eller blir en ressurs for oss.

Statens vegvesen (salting av Rv3)Elverum kommune vann og avløpGrunneier Amund GrindalenNorges jeger og fiskeforbundHøgskolen , naturfagseksjonen (ønske om Anne-Bergliot Øyehaug)

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn

Målsetningen med prosjektet er å sette ut mange enkle luftmålestasjoner i Bergen og samle data over tid fra disse.

Vizrt - visualiseringKjemisk institutt ved UiBNils Jakob Berland - initiativtaker og ressursperson innen IKT

VG16. trinn

Vi vil skape engasjement hos elevene til å utforske vår nærmeste biotop,Smøråsfjellet,med tanke på å verne det som friluftsområde.

Smøråsfjellets venner, pensjonistgruppe med høy fagkompetanseHøgskolen i Bergen, vi er praksisskoleBergen Kommune, fagavdelingen ved Øystein Berntsen

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn

Vår hovedmålsetning med prosjektet er å arbeide flerfaglig i nærmiljøet til skolen, i Apeltunvassdraget , der vi utforsker om utviklingsplanene for området er bærekraftige.
Vi ønsker å benytte ulike læringsarenaer og samarbeide med flere aktører for å fremme undervisning for bærekraftig utvikling. Det er viktig for elevene å bli kjent i skolens nærmiljø hvor de kan se hvordan menneskelig aktivitet påvirker miljøet. Vi ønsker at elevene skal se lokale problemer i et globalt perspektiv. Det innebærer blant annet å gi elevene bevisste holdninger til utviklingen i nærmiljøet, og i de demokratiske prosessene som foregår på kommunalt plan. Elevene lærer da at de har påvirkningsmuligheter og at de kan ta bevisste valg. Lokale miljøutfordringer gir ofte elevene økt engasjement i globale miljøspørsmål.
På relativt kort tid har dette området gått fra å være et jordbrukslandskap til å bli et urbant senter. Vi ønsker at elevene skal reflektere over denne utviklingen.
Prosjektet dekker flere sentrale mål i læreplanene for naturfag, samfunnsfag, geografi og kroppsøving. I skolens tiltaksplan står det: "Vi ønsker å legge bærekraft inn som en viktig verdi vi alltid har med oss, og som påvirker alle valg vi tar."
Skolen har seks studiespesialiserende klasser som skal delta i prosjektet. Tre og tre er parallellagt, derfor sender vi to like søknader

UNI miljø (UiB)Bergens sportsfiskereProsjekt Nordåsvannet og lokalhistorikerBergen kommune, grønn etat.Rådgivende biologer

VG1

Vår hovedmålsetting med prosjektet, er å arbeide flerfaglig i nærmiljøet til skolen, i Apeltunvassdraget, der vi utforsker om utviklingsplanene for området er bærekraftige.
Vi ønsker å benytte ulike læringsarenaer og samarbeide med flere aktører for å fremme undervisning for bærekraftig utvikling. Det er viktig for elevene å bli kjent i skolens nærmiljø hvor de kan se hvordan menneskelig aktivitet påvirker miljøet. Vi ønsker at elevene skal se lokale problemer i et globalt perspektiv. Det innebærer blant annet å gi elevene bevisste holdninger til utviklingen i nærmiljøet, og i de demokratiske prosessene som foregår på kommunalt plan. Elevene lærer da at de har påvirkningsmuligheter og at de kan ta bevisste valg. Lokale miljøutfordringer gir ofte elevene økt engasjement i globale miljøspørsmål.
På relativt kort til har dette området gått fra å være et jordbrukslandskap til å bli et urbant senter. Vi ønsker at elevene skal reflektere over denne utviklingen.
Prosjektet dekker flere sentrale mål i læreplanene for naturfag, samfunnsfag, geografi og kroppsøving. I skolens tiltaksplan står det: "Vi ønsker å legge bærekraft inn som en viktig verdi vi alltid har med oss, og som påvirker alle valg vi tar".
Skolen har seks studiespesialiserende klasser som skal delta i prosjektet. Tre og tre klasser er parallellagt. Derfor sender vi to like søknader.

Uni miljø (Uib)Bergens sportfiskerProsjekt Nordåsvannet og lokalhistorikerBergen kommune, Grønn etatRådgivende biologer

VG1

Rense Tveitevannet slik at det kan bli et badevann for Årstad bydel.
Studere det biologiske mangfoldet i og ved Tveitevannet, og se på hvordan miljøendringer påvirker dette.

Folkeaksjonen for SlettebakkenFAU, ved Slettebakken skoleNygård skole, RaajiniUiB, FalkenbergGrønn etat Bergen kommune, Ole Sandven

7. trinn, 5. trinn, 3. trinn

Å leggja til rette for ein allsidig, miljøvenleg samlingsstad, der skuleborn gjennom ansvar, både får kjenskap og ny kunnskap om samspelet mellom menneske og natur.

bygdelag,Foreldre, Fusa hagelagVeronica Lygre, lokal aktør med kompetanse på økologisk landbruk.

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Gi elevene verktøyene og kunnskapen som trengs for å fremstå positiv, både i handling og ord, for en miljørettet skole, samt ivaretakende overfor naturen i nærområde.

Eksperter, f.eks. BiologerMiljøvernorganisasjonerBIR

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Mål for 8.trinn:Bli kjent med og lære å sette pris på naturen og ressursgrunnlaget i Austrheim

Mål for 9.trinn: Undersøke forbruksvanane hos innbyggjarane i kommunen og korleis dei kan påverke naturen. Undersøke utsleppskjelder som kan påverke naturen i Austrheim

Mål for 10.trinn: Undersøke korleis energiproduksjon og industri knytt til dette i nærmiljøet, påverkar klimaet globalt og naturen lokalt.
Reflektere over korleis utviklinga når det gjeld energikjelder og energibruk bør vere framover og kva rolle Austrheim bør ha i dette.

Austrheim Vidaregåande skuleKystverketHans BrandtunNGIRØystein Rongevær

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Det overordna målet for dette prosjektet har vore å gje elevane innsikt i den fornybare ressursen som vasskraft er. Korleis har denne vore nytta opp gjennom tidene, og korleis vert den nytta i dag. Prosjektet har hatt både eit historisk- og eit forskarperspektiv.

Gjennom heile prosjektet har elevane vore aktive deltakarar og ikkje passive tilskodarar. Dei har skal lære mest mogleg gjennom erfaring.

Wen as - sol/vindenergi Bjørdal Industrier asHavkraft as - bølgjeenergiSelskapet Aak på Åndalsnes - vindenergiTussa Kraft

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Målet med prosjektet er å bidra til refleksjon rundt sammenhenger mellom matforbruk, helse, miljø, klima, matsikkerhet, og utvikle ferdigheter og motivasjon til å velge en helsefremmende og bærekraftig livsstil hvor elevene foretar bevisste verdivalg.

Svanhild Breivik - plan og opparbeiding av område (hagespesialist)FAUNOAHMolde Hagelag

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Hovedmålsetning for prosjektet
Utvikle lokale opplegg for å gi elevene en forståelse for levemåte, utnytting og forvaltning av naturressurser i en kystkultur før og nå. På hvilken måte var Straumsnes et mer bærekraftig samfunn 50 – 100 år tilbake i tid, enn det er i dag ?

Norges Padleforbund Veileder kajakkStraumsnes utrorslag / geitbåtlagStraumsnes bygdemuseumslag

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

I Sykkylven kommune er det omlag 18% økologisk landbruk. Vi vil i samarbeid med det økologiske landbruksmiljøet i kommunen utvikle eit undervisningsopplegg der elevane får høve til å følgje matproduksjon frå a til å.Med utgangspunkt i eigen skulehage og i samarbeid med lokalt andelslandbruk for grønnsaker vil vi lære elevane korleis mat vert til, frå frø til ferdige grønnsaker. I samarbeid med lokale bønder/ jegarar vil elevane lære om maten sin veg fram til servering. Vi ynskjer også å lære meir om humler og sjå på deira rolle i naturen. Kva kan vi gjere for at desse ikkje skal forsvinne?

Lokale bønder som driv økologiskVelledalen AndelslandbrukVelledalen Storvald, jegarar, slakteri

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Ein samla Vigra skule ynskjer å utvikle kunnskap og eigarskap til Roaldsand dyrefredingsområde spesielt, og elevaktive læringsmåtar i Naturfag/realfag generelt. Gjennom tilsette sin auka kompetanse, vil vi auke motivasjonen til store og små. Med utgangspunkt i eit innspel frå elevrådet; "Vi vil ha meir slik læring som vi får på matematikkdagane", har personalet, i samråd med SFO, FAU og kommuneleiinga eit sterkt ønske om å skape og å utvikle natur/realfagleg fokus med elevaktive læringsmåtar. Vi har fuglereservatet på Roaldsanden, som næraste nabo. Vi tenkjer at vi gjennom observasjon og kartlegging, kan skape eit større naturfagleg engasjement, i heile skulemiljøet og i SFO. Dette som ei eksemplarisk tilnærming, der vi utvider til andre biotop i gå/sykkelavstand etter kvart.

Lokal ornitologForskerfabrikkenNaturfagsenteret

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Skolevannet, Hamnvatnet i Varpavassdraget, ligger sentralt i bygda vår. Rundt vassdraget er det bygd flere hytter, og deler av området er satt av til aktivitetspark. Det er både ørret og røye i vannet, men en stor del av fisken inneholder parasitter. Det er derfor ikke mye av fisken som utnyttes til matfisk. På våren blomstrer fuglelivet ved vannet opp, da en rekke hekkende fugler slår seg ned her. Vi ønsker at elevene våre skal bli bedre kjent med livet i og ved vannet, og gjøre seg noen tanker om bruken av området er bærekraftig. Vi ønsker at elevene skal bli bevisste på hvilken rolle de har i bevaringen av det biologiske mangfoldet. Hvordan kan vi bidra til å opprettholde et rikt og mangfoldig fugleliv i nærområdet? Hvordan kan vi bidra til at hekkende fugl får ro i hekkesesongen? Hvilke tiltak kan vi gjøre for å legge til rette for at vannet skal bli et attraktivt fiskevann?

Mia Husdal v/miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i NordlandVarpavassdraget grunneierlagStig Tangen, Tangen produkter

9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn

Etablere en kunnskapsbasert arena for "nytte" og "nytelse" gjennom kjennskap til historien og deltakelse i fornybare aktiviteter ved klippfiskbergene på Lund.

Eksterne foredragsholdere / Kursdeltakelse for lærereFauske historielag og evt andre aktuelle lag/foreningerWenberg fiskeoppdrett ASLokale informanter, lokale fiskere og tidligere fiskereNordlandsmuseet Fauske, Fauske kulturskole og Fauske bibliotek

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

At elevene ser nytten av å dyrke frem sin egen mat

BarnehagenBøndene i bygdaGartnere (Lønnum gartneri)

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Øke kunnskapen og bevisstheten om samisk kultur, språk og levesett i lokalmiljøet vårt, i dag og tidligere.

Reindrift/ lokal samisk historie, språk og tradisjon- Per NiiaOfoten Museum - Lars SlettjordJoikekurs for elever - Bereth AllehtaSamiske stedsnavn, språk - Ante Mikkel Gaup

6. trinn, 5. trinn, 3. trinn

Tjeldsund lokalhistorielagUniversitetet i Tromsø og tromsø MuseumNordland fylkeskommuneStatens vegvesenLokale grunneiere, lokale reineiere, eleveeierlaget og Lucky Kongsvik

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Vi ønsker å bidra til økt nysgjerrighet og miljøbevissthet hos våre elever og en aktiv bruk av det unike læringsmiljøet som naturen rundt oss og vårt leirsted "Furunåla" representerer.

Regionkontakt Jon Arve HusbyHålogaland KraftKanstad Trelast , Byggmester Kåre Hansen

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Elevene skal bli kjent med de lokale naturressursene, og utvikle kompetanse til å kunne bruke disse i næringsutvikling på en måte som ivaretar naturen.
Bedriftsbesøk og tverrfaglig arbeid skal gjøre elevene bevisst på de mulighetene vi har til å bruke de lokale naturressursene til å skape arbeidsplasser og til fysisk aktivitet i samspill med naturen.

Holmen gård eid og drevet av Trine HolmenTrollvar Naturpark eid og drevet av Knut Tverå

VG1

Prosjektet er en videreføring / sammenfletting av to års tidligere prosjekt, hvor elevene 1) lærte å padle kajakk og utforsket menneskelige spor og forsøpling langs kommunens kyststripe og
2) fokuserte på fysisk aktivitet + kartla biologisk mangfold og menneskelig inngripen / spor / forsøpling i et begrenset område.

I år ønsker vi å la elevene forsøke å oppdage sammenhenger og ulikheter mellom hvordan biologien og landskapet er på det avgrensede området kontra mer urørte områder i kommunen. I det berørte området foregår nedtapping og utbygging, hvordan påvirker dette økosystemet?

I tillegg ser vi på nødvendigheten av utbygging i et samfunnsvitenskapelig perspektiv i en fraflytningstruet kommune.

For å få til dette bygger vi videre på kajakkferdighetene noen elever har fra tidligere år og setter disse i stand til å bevege seg ut til øyer og andre mer eller mindre mennesketomme steder. Dette er også en fin utvidelse av fysiske ferdigheter som fjorårets prosjekt fokuserer på.

Kurt Atle Hansen, næringssjef i Flakstad kommune. Martin Eggen, ornitologKristian Lennertsen, utbyggerFysak FlakstadJusnes Vel

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Fortsette å gi elevene opplevelser i naturen og kunnskap om den, som gjør dem interessert i å arbeide for en bærekraftig utvikling, både profesjonelt og privat i sitt voksne liv. Å formidle kunnskap om klimautviklingen og om den forskning som pågår, og å skape undring og kreativitet rundt dagsaktuelle temaer knyttet til denne problematikken.

UiNBodø NaturskoleKomplett FritidNIVA. havforskningBodø Jeger og fisk

10. trinn, 9. trinn

Vestmyra skole ønsker å bidra til et prosjekt der man tar utgangspunkt i nærmiljøet som læringsarena. Undervisningen vil i stor grad være forskerbasert og dette skal fremme engasjerte elever som ønsker å utforske og forklare sine funn. I tillegg skal elevene utvide sine kunnskaper ved å sette disse inn i en ny kontekst ved selve oppdraget omkring verdifastsettelsen og argumentasjonen knyttet til bærekraftig bruk av området også i fremtiden.
Målet er å få engasjerte elever som skal tilegne seg faktabaserte kunnskaper, men vel så viktig er det holdningsskapende arbeidet som skal fremme det miljøbevisste og miljøskapende menneske som igjen bidrar til motivasjon som favner innenfor begrepet bærekraftig utvikling. Prosjektet skal preges av praktisk og utforskende undervisning som skal være med også på å få elevene til å skaffe seg ferdigheter innenfor det å kunne utføre ulike målinger og kartlegginger ved hjelp av naturfaglig instrumenter. Disse miljøskapende kunnskaper og holdninger skal elevene ta med seg inn i voksenlivet og praktisere dem og spre dem videre til nye generasjoner.

For å kunne skape miljøbevisste og engasjerte mennesker, er kunnskaper og holdninger om emnet helt nødvendig. Målet er at elevene skal øke sin handlingskompetanse innenfor bærekraftig utvikling. Gjennom et godt tilrettelagt feltarbeid skal elevene få en virkelighetsnær og praktisk undervisning på en ny pedagogisk arena i et flott naturområde.
Elevene skal i tillegg til kartlegging av området, også gjennom et oppdrag kartlegge hvilken verdi området har innenfor kategoriene sosial, miljø og økonomi. For å konkretisere begrepet bærekraftig bruk, skal elevene deretter arbeide med en fiktiv oppgave der de blir presentert et scenario der området skal omreguleres til et industriområde for uttak av marmor og dolomitt. Gjennom arbeidet skal elevene drøfte de ulike verdiene området har for så å konkludere til slutt. Konklusjonen skal basere seg på det bærekraftige perspektiv og at disse nye endringene ikke bør finne sted på grunnlag av at den ikke er bærekraftig.
Det bærekraftige perspektiv vil bli ivaretatt på beste måte i dette prosjektet. Målet med prosjektet å utdanne elever som utvikler et fotavtrykk gjennomsyret av tanken om en global bærekraftig utvikling både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Et enkeltstående prosjekt som dette er ikke tilstrekkelig i så måte, men det er likevel en svært viktig og sterk grunnmur som legges, en plattform de kan bygge videre på og utvikle på veien mot den voksne verden.
Dette området er også tilrettelagt slik at funksjonshemmede og personer med funksjonsnedsettelse har mulighet for å komme seg dit. Dette er av avgjørende betydning for valg av sted.

Et slikt prosjekt er med på å utvikle elevene med hensyn til det læreplanen omtaler som det miljøbevisste mennesket. Det handler om å utvikle kunnskap om natur og bærekraftig utvikling. Dette skal ha den hensikt i å få utdannet generasjoner som har utdanning for bærekraftig utvikling som basis for de valg de gjør med hensyn til sine fremtidige økologiske fotavtrykk.

Fauske kommune, UtleiesentralenFauskeeidet UtmarkslagFauske videregående skole

8. trinn

Byafossen skole ønsker å lage et helhetlig undervisningsopplegg, der elevene gjennom tverrfaglige aktiviteter får tilegne seg kunnskap og erfaringer om sitt nærområde.
Området rundt skolen - med elva, fossen, vannet, myra, skogen og gårdene - byr på en mangfoldig natur og en omfattende lokalhistorie, som vi ønsker å sikre at alle våre elever skal få oppleve og få et eierforhold til.
Innsikt om hvordan det var her før og hvordan området har utviklet seg gjennom historien fram til i dag, vil øke elevenes forståelse, slik at de kan reflektere over og argumentere for hvordan dette bør forvaltes for fremtiden.
Skolen mener at utforskende arbeidsmetode og arbeid med økologiske begrep, vil gi elevene økt forståelse av bærekraftig utvikling for hvert skoleår.

NTERiis gård og By gårdBy brug A/SSteinkjer jeger og fiskEgge historielag

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Elevene skal bli glad i naturen og sitt nærmiljø. Gjennom aktivitet, opplevelser og samhandling vil vi gi elevene kunnskap og lyst til å ta vare på omgivelsene dvs bærekraftig utvikling.

Andre ressurspersoner i lokalmiljøetEkne bondelagHINT

VG14. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Når vi adopterer en bekk, vil analysering av vannkvalitet og – farge gi mange matematiske utfordringer for elevene. Matematikkpedagogikk forteller mye om hvor viktig og effektiv praktisk matematikk er for å skape økt forståelse for elevene jmf. “Matematikkvansker-studiet” på HiNT. Vi mener ESPR er en god arena for å få lære- og øve på praktisk matematikk.
I 6.trinn vil elevene ha et stort fokus på laks og fisk i faget “mat og helse”. Det å lære elevene å tilberede gode fiskemåltider, vil være en utmerket måte å øke mengden fisk de spiser. Sett i et helseperspektiv vil dette være veldig viktig for hvert enkelt barn og det er som kjent en utfordring på landsbasis.
En annen målsetning med ESPR er å øke elevenes fysiske aktivitet i løpet av skoleåret. Ved å gruse opp en bekk, rydde rundt bekken etc., vil elevene hele tiden være i fysisk aktivitet. Også det å komme seg til og fra bekken vil være fysisk.

BygdekvinnelagetStjørdal jeger- og fiskeforeningHegra historielagNIVA/NINA

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Gi elevene forståelse av endringen som skjer i løpet av et år.
Hvordan menneskelig aktivitet påvirker biotopene og livsgrunnlaget for innbyggerne av biotopen.
Hvordan lokalmiljøet kan høste fra biotopene på en måte som sikrer artsmangfoldet.
Tur-kunnskap og tur- glede.
Aktiv bruk av nærmiljøet.

ReiselivsbedrifterGrunneiere/ grunneierFagmiljø i Nord-Trøndelag, (Høgskolen, Vikan Veso, Fylkesmannen,PharmacOpprette kontakt med Naturfagsentret

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Gi elevene kunnskap om hvordan man undersøker en innsjø som et økosystem for å se på tilstand/eventuelle miljøpåvirkninger. Dette innebærer måling av pH, vannfarge, siktedyp, plankton, temperatur, dyre- og planteliv samt fiskens k-faktor. Registreringer av menneskelig påvirkning vil også være sentral. Tenker da spesielt på menneskers bruk av området rent friluftsmessig, samt mulig påvirkning gjennom skogsdrift. I tillegg ønsker vi å sette ruser i et av vannene for så å bære yngel til to nabovann. De er i dag fisketomme.

På denne måten håper vi å øke elevenes miljøengasjement, samt være med å skape kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling.

Namsos Jeger og FiskeforeningBymarkas vennerKunnskapssenteret for Laks og vannmiljø i Namsos

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Utvikle og gjennomføre undervisningsopplegg for grunnskolen basert på Lekas unike geologi. Gi elevene nysgjerrighet og kunnskap om hvordan geologi/landskap er skapt, formet og brukt (gjennom øyas 498 millioner år).

HINT (Høgskolen i Nord-Trøndelag)Prosjekt Trollfjell GeoparkLeka Opplevelser

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Vi har dette skoleåret jobbet med vindenergi, vannenergi og energikampen. Vi tenker å fortsette å ha fokus på dette, og jobbe med temaet energi. Men vi kunne tenkt oss å utvide med solenergi og bevegelsesenergi for å få en mer helhetlig "energipakke" for våre elever.

Vitensenteret i Nord-TrøndelagMære Landbruksskole

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Utvikle et varig og kvalitativt godt undervisningsopplegg og rutiner for økologisk skolehage

HRA, Hadeland og Ringerike avfallsselskapLunner bondelagNorges skolehagelagLinda Jolly, NMBULokalt landbrukskontor/ Fylkesmannens landbruksavdeling

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hovedmålsettingen med prosjektet er å fremme opplæring for bærekraftig utvikling. Vi ønsker gjennom aktiv deltakelse å utfordre, utforske og utvikle elevene slik at de er i stand til å forstå og bidra til løsninger på dagens og fremtidens miljøutfordringer.

Vi ønsker å kartlegge og bli kjent med naturen i skolens nærmiljø. Kunnskapen elevene får, skal de bruke til å beskrive og vurdere hvilke verdier nærområdet kan ha.

Lena-Valle vgsSkogmuseetMjøsmuseetHøgskolene i MjøsområdetVitensenteret Innlandet

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Utvikle undervisningsopplegg for alle trinn på skolen med vekt på miljø og bærekraftig utvikling.

Snertingdal SanitetsforeningSnertingdal BondelagSnertingdal BygdekvinnelagSnertingdal Jeger og FiskGjøvik historielag (avd. Snertingdal)

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Lage vår egen urtehage for å lære elevene om det vi dyrker kan brukes i egen mat. Elevene skal lære botanikk i form av å jobbe med urtene selv, og lage mat på skolen gjennom hele året. Skolen har etter en vellykket prøveperiode startet felles lunsj for alle elever- og barn i barnehagen.

Ungt entrepenørskapBondeAgronomKokk

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Elevene skal ta i bruk skolens nærmiljø for å undersøke, utforske og lære mer om ulvens rike og undersøke om det fra kommunen/staten fortsatt blir tilrettelagt for at Oslomarka skal ha en bærekraftig utvikling i forhold til ulv og andre utrydningstruede dyrearter og planter.

Universitetet i OsloLangedrag naturpark

6. trinn

Elevene skal få en bred forståelse av hva som ligger i begrepet "bærekraftig utvikling". De skal videre fordype seg i biologisk mangfold, hvor produktet er en digital natursti med utgangspunkt i Østensjø våtmarkssenter.

TuristforeningenNatur og Ungdom og andre ideelle organisasjonerTV2 SkoleØstensjøvannets våtmarkssenterNAROM

8. trinn

Barnehage, skole og Aktivitetsskole er viktige i arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling.
I revidert strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2012-2015 kan vi lese; Generell del av læreplanen Kunnskapsløftet legger betydelig vekt på bærekraftig utvikling og har blant annet et eget kapittel om det miljøbevisste mennesket. I kapitlet står det blant annet følgende: Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling.
Opplæringen må følgelig gi bred kunnskap om sammenhengene i naturen og om samspillet mellom menneske og natur. I delen Prinsipper for opplæringen er det lagt vekt på prinsipper som er viktige for opplæring for bærekraftig utvikling:
•\tArbeidsformer som aktiviserer elevene og utfordrer elevenes fantasi og skaperevne
•\tTverrfaglig samarbeid og helhetlig kunnskap
•\tLokalsamfunnet skal brukes som undervisningsarena
•\tEtiske problemstillinger skal vektlegges
•\tVurderingsformer som tar hensyn til et utvidet kunnskapsbegrep
I prosjektet ønsker skolen å ta tak i disse prinsippene og i større grad implementere og vurdere disse i både undervisningen og aktivitetene i AKS. Når skole og Aktivitetsskolen har et tett samarbeid vil læringstrykket øke og elevene oppleve en helhetlig hverdag. Med utgangspunkt i kompetansemål i naturfag, Aktivitetsskolens rammeplan og strategiplanen for utdanning for bærekraftig utvikling, ønsker skolen å utvikle et tydeligere læringsløp for elevene gjennom skoledagen. Teori og praksis knyttet til bærekraftig utvikling skal styrkes ved aktivt å bruke aktivitetsskolens og nærmiljøet som læringsarena i tillegg til skolen. Ved å skape autentiske læringsmiljøer vil elevene få relevante erfaringer og oppleve mestring.

Ekebergparken- formidlingsansvarlig

4. trinn, 3. trinn

Dette prosjektet vil ha fokus på å se hvordan vern av naturområder i tettbebygd strøk kan komme i konflikt med andre lokale interesser og lokalpolitikk. Elevene skal både sette seg inn i den historiske utviklingen og se på planer for fremtidig bruk av området rundt Østensjøvannet. Vi ønsker å bevisstgjøre våre elever på hvordan de selv og andre lokale interesseorganisasjoner kan påvirke bruk av lokale naturressurser og samtidig se hvilke interessekonflikter dette skaper.

Universitetet i OsloLokalpolitikereØstensjøvannets vennerOslo våtmarksenter (naturveileder)

VG1

Vi ønsker å bli kjent med bekken i parken vi alle vet om, nemlig Frognerbekken i Frognerparken.
- Vi ønsker å øke elevenes kunnskaper og forståelse for hvor bekken kommer fra og hvor den skal, vannets kretsløp.
- En analyse av vannets kvalitet, grunnlag for liv, forurensning og dagens muligheter for rensing.
- Elevene skal også tilegne seg kunnskap og forståelse rundt vannet som en livsviktig ressurs, globalt sett.
- Historisk perspektiv på Frognerbekken. Hvordan har bekkens utvikling vært, og hvordan ser bekkens fremtid ut?

NaturfagssenteretUniversitetet i OsloOslo BymuseumVann og avløpsetaten i OsloNatur og ungdom

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Gjennom dette prosjektet ønsker vi å innarbeide et tverrfaglig fokus på bærekraftig utvikling gjennom undervisning i fagene naturfag, kroppsøving og mat og helse på 4. trinn. Vårt mål er at elevene skal utvikle sin evne til å reflektere over hvilke valg vi som samfunn, og de som individer, må gjøre for å bidra til en bærekraftig utvikling. Gjennom å aktivt videreutvikle bruken av skolens nærområde i arbeidet opp mot kompetansemålene for 4. trinn, ønsker vi å aktivisere elevene og gi dem autentiske opplevelser knyttet til fagstoffet i de ulike fagene slik at de kan bruke disse opplevelsene når de skal bearbeide fagstoff og reflektere rundt opplevelser og endringer i omgivelsene. Erfaringene fra prosjektet skal ligge til grunn når vi inkluderer flere trinn i årene fremover.

Arne Jordet fra Høgskolen i Hedmark

4. trinn

Vårt mål er å utvikle elevenes og lærernes kunnskaper og bevissthet om natur og samfunn og holdninger til bærekraftig utvikling. Vi tar utgangspunkt i hvilken betydning humler har for verdens matvareproduksjon, hvordan humler har en rolle i kulturlandskapet og i naturlige økosystemer. Det blir stadig færre humler i miljøet rundt oss. Vi ønsker å se nærmere på hvordan vi kan tilrettelegge forhold som kan bidra til å øke humlebestanden i vårt nærmiljø. Elevene skal få oppleve at de bidrar aktivt til å løse verdens miljøutfordringer.

Ullandhaug Økologiske GårdPark og idrett - Stavanger kommuneStavanger HagelagLa Humla Suse foreningen

9. trinn

Jørpeland Ungdomsskole ligger i strand kommune i Rogaland. Det finnes flere fine naturområder i nærheten av skolen. Vi har valgt Ørnabu og området rundt til oppdraget vi ønsker å være med på. På 1970-80 tallet ble Jørpelandsvassdraget for alvor rammet av sur nedbør. I flertallet av vannene klarte imidlertid fisken seg (Nilsen og Sægrov 1983)., men bestandene var meget tynne i mange av vatna i en periode, deriblant Buksetjørnene, Hengjandevatn og Svortingsvatn. I 1995 ble innsjøkalking startet i en rekke innsjøer oppe i fjellet i Jørpelandsvassdraget som en del av kalkingsstrategien for Jørpelandselva. På grunn av både denne kalkingen og forbedringer i forsuringssituasjonen, økte bestandstetthetene av aure kraftig, og i mange av innsjøene ble aurebestandene for tette. Som følge av den nye kraftutbyggingen i vassdraget, hvor mesteparten av vannet ble ledet bort fra Jørpelandselva og direkte til Jøssang kraftverk, ble kalkingsstrategien lagt om fra innsjøkalking til dosererkalking av minstevannføring. Siste innsjøkalking skjedde i 2009. En var interessert i å følge utviklingen i noen av disse vannene etter avsluttet kalking, samt et vann som ble brukt til "referansevann", som altså ikke hadde blitt kalket. Disse undersøkelsene ble til et "leirskoleopplegg" som Jørpeland Ungdomsskole ved Jarle Neverdahl nå har drevet i flere år. Her deltar en elevgruppe på 16-20 elever som får delta etter søknad. Fra og med 2012 har Fylkesmannen deltatt og bidratt med faglig veiledning. Resultatene fra disse undersøkelsene legges hvert år inn i Fylkesmannens "Miljøstatus Rogaland"

Lyse Kraft fiskeriansvarlig - Trond Erik BørresenFylkesmannen i Rogaland - Espen Enge

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Gjennom å utforske naturen i området rundt utløpet av Håelva (Håtangen), skal elevene lære å verdisette dette området ut fra miljømessige, økonomiske og sosiale verdier. Ut fra disse verdiene skal elevene argumentere for og imot en endret bruk av naturområdet.

Norsk Ornitologisk Forening er representert ved prosjektleder, og gjennom samarbeid med Tryggheim vgs har vi også ekspertise på fiskJæren jakt- og fiskelag har egen skolekontakt som vi vil benytte i forbindelse med kartlegging av fiskeressurser og friluftslivinteresser.En bonde/grunneier i området er spurt om å fortelle hvordan han bruker området og hvilken betydning dette har for hans gård.Havforskningsinstituttet står til rådighet for hjelp i artsbestemming.Det lokale historielaget stiller med ressurspersoner på feltdagen og hjelpe elevene med å finne skriftlig kildemateriale.

VG110. trinn

Gje elevane kunnskap om tang og tare i deira eige nærmiljø og som ein viktig ressurs. Samarbeid med Norsk sjøfuglsenter på Værlandet og med den nyoppstarta bedrifta Seaweed, lokalisert i Bulandet.

NaturfagsenteretSeaweed AS v/Audun OddekalvNorsk Sjøfuglsenter v/ Grethe Hillersøy

7. trinn, 6. trinn

Prosjektet "Klimaløftet" har som hovudmål å styrke medvitet om klima og miljø gjennom ei brei satsing i heile grunnutdanninga, frå første klasse i grunnskulen til og med vg3 i vidaregåande skule. Prosjektet skal systematisere og utvikle fleir- og tverrfaglege undervisningsopplegg frå barnehage til vgs, med progresjon og fagleg bredde for å gje barn og unge ei heilskapleg tilnærming til klima og miljøtematikken.

BremuseetVestavind kraftBrødrene AaSogn og Fjordane EnergiGloppen kommune

VG110. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Gje elevane eit innblikk i kystkulturen før og no.
Elevane skal forstå korleis råolje og naturgass har blitt til og kva det vil seie at det er ei ikkje-fornybar energikjelde..

Som realfagskommune får vi knytt til oss eit universitet eller ein høgskule, det kan også bli viktig inn i dette prosjektet.På sikt: Newtonlærar (dersom vi får etablert Newtonrom)Roald Leivestad, samfunnskontakt ved oljebasenFormidlingsleiar Anne Bakke ved Kystmuseet

9. trinn

God start på skulegangen med aktive læringsmåtar knytt til lokalmiljøet. Elevane skal erfare skilnaden på det å skaffe seg mat før og no.

Dersom vi blir realfagskommune: Kompetanseheving ved hjelp av bl.a.naturfagsenteretEi gruppe pedagogar frå fleire skular samarbeiderFormidlingsleiar Anne Bakke ved Kystmuseet

1. trinn

Mål;
Å forstå/bli bevisst korleis EG kan bidra til bærekraftig utvikling.
Å forstå at EG er ein del av naturen.

Norsk kulturarvSkulen sine naboar, bedrifter i bygda m.flMatprodusentar i Aurland/ Aurland jeger og fisk/Aurland fjellstyreUlike naturgrupper/Nærøyfjorden verdsarvområde/SNOSIMAS/ renoveringsfirma

4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Følgje utviklinga frå tett skog til opent lende. Kva skjer med naturen/artsmangfaldet/ tømmer når bartrea er borte.
Planting av skog som klimatiltak.

Firda Vidaregåande skuleSkogeigarSkogetaten i Gloppen kommune

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hovudmålet med prosjektet er at elevane skal bli betre kjende med natur, kultur og tradisjonslivet i heimbygda si. Dei skal møte personar utanfor skulen som har kompetanse på desse områda og sjølv vere aktive i dette arbeidet.

Kunstlaget/songlagetOver stokk og steinKeipen turlagHusflidslagetSvelgen turn og idrettsforening

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Når isen trakk seg tilbake etter siste istid, trakk reinen etter. Siden den gang har villreinen og nordmannen hatt en tett sammenvevd historie. Den moderne reinjeger er en kulturbærer: han viderefører urgamle tradisjoner og er deltaker i en jaktkultur som har røtter tilbake til slutten av istiden. Det viser de eldste funn etter mennesker i oppdalsfjella. For mer enn ni tusen år siden jaktet steinaldermenneske på reinen med pil og bue. Fremtidens press på naturressursene, med færre naturlige landområder, økt befolkningsvekst og endringer i klima, skaper behov for gode naturforvaltere som forstår bruken og utnyttelsen av naturressursene. Vi ønsker å lære elevene hvordan vi kan høste av naturen på en måte som kommer både dem og de neste
generasjonene til gode.

SNO

6. trinn

Vi ønsker å bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om fuglene våre og kulturlandskapet de bor i som eget økosystem.
Vi ønsker at elevene skal bli kjent med fugler i nærmiljøet sitt og på denne måten legge til rette for et rikt fugleliv gjennom oppsetting av fuglekasser. Vi ønsker videre at elevene skal kartlegge, beskrive og bestemme arter i skogens nærmiljø og få kjennskap om artenes systematikk og økologi.
Vi vil gjennom dette prosjektet prøve å skape en bevissthet om bærekraftig utvikling og hvilke miljøutfordringer vi står overfor. Hekkefuglenes utvikling er som kjent en viktig indikator på vår miljøutvikling, jmf. TOV-E prosjektet (Kålås, Husby m.fl).

Signy R.Øverbye, leder prosjekt Klima, miljø og livstil v/Melhus kommuneFuglevennen.noFylkesmannen, miljøavd. NINAlokale ornitologer

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Elevene skal kunne kartlegge de sosiale-, økonomiske-, historiske- og miljømessige verdiene rundt Leirelva. De skal utvikle handlingskompetanse i tråd med prinsippene bak undervisning for bærekraftig utvikling.

AllskogTrondheim havn (har kompetanse innenfor forvaltning av Nidelven)Trondheim ornitologiske foreningTrønderenergiTrondheim bydrift

10. trinn, 9. trinn

Follobekken/Kvamsbekken er registrert som prioritert naturområde og et viktig viltområde. Bekken er en viktig viltkorridor samt leveområde for en rekke arter. Når det gjelder fisk så er det tidligere påvist gyting av både laks og ørret. Ørreten gyter sannsynligvis ennå i bekken, men status for laks er noe usikker. Vi ønsker å kartlegge gytefisk og gyteplasser i området for å se hvilke arter som gyter i bekken i dag. Det er også å en målsetning å bidra til å bevare de gyteplassene som finnes og eventuelt legge til rette for flere gyteplasser, i samarbeid med OJFF og Orkdal kommune, hvis det blir nødvendig.

Orkdal energiGrunneiere (Arne Magne Stokka)NINA- Norsk institutt for naturforskning og TOFAOrkdal kommuneOrkla jeger og fiskeforening

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Med bakgrunn i de siste års konflikter i Snøhetta-området ønsket Oppdal videregående skole å videreutvikle et undervisningsopplegg i elevens nærmiljø om bærekraftig naturforvaltning med spesielt fokus på Snøhetta-området. Undervisningsoppleggets mål er å motivere elevene til større forståelse og engasjement for hva som skal til for at moskus, rein, fjellrev, jerv og andre arter overlever i høyfjellet og hvordan mennesker kan påvirke naturen og hvordan vi kan drive friluftsliv og bruke naturen på en bærekraftig måte?

Statskog og statens fjellstuer (Kongsvold)SNO og Norsk villreinsenter

VG1

Vi vil at elevene skal få mer kunnskap om bærekraftig utvikling i et lokalt perspektiv med tanke på utfordringer knyttet til naturforvaltning, næringsutvikling, matproduksjon og turisme i Oppdal.

Oppdal turistkontor, turistnæringen i OppdalStatens naturforvaltning, miljøvernorganisasjoner, Oppdal bygdeallmenningOppdal bondelag, Oppdal sau og geit, Oppdal bonde og småbrukarlag, Lønset bondelag, Oppdal skogeierforeningNæringshagen, Oppdal næringsforeningOppdal kommune og kommunestyret

VG1

Hovedmålsetningen med prosjektet er å sette fokus på naturvern, miljøvern og bærekraftig utvikling , det komplekse samspill som påvirker klima og miljø og hvordan dette angår oss alle.

Elevene på vg1 studieforberedende skal gjennom prosjektet få jobbe med dette temaet på ulike måter og gjennom ulike fag. Målet er at de skal kunne se sammenhengen mellom ulike skolefag og samfunnet og miljøet rundt oss, og hvordan klima og miljø har betydning for oss i hverdagen. De skal oppleve at de kan jobbe på ulike måter og få innsikt i hvordan kunnskap dannes og på hvilke grunnlag beslutninger som angår dem tas.

Grytdalens vennerLokale grunneiereOrkdal kommune/naturforvaltning NAROM (satellittbilder)Naturvernforbundet

VG1

•\tHovedmålssetningen er at den enkelte elev engasjerer seg, slik at får erfaring med, og tro på, at han / hun kan gjøre noe for andre og miljøet gjennom sine bevisste konkrete valg og handlinger. Gjøre den enkelte elev mer handlekraftig for bærekraftig utvikling.
•\tLære å bli glad i, vise respekt for, og derav ta vare på vår felles natur for fremtiden.
•\tGode opplevelser, undring, fasinasjon, er viktige verdier i seg selv for mennesket. Dette kan også være motiverende for å søke kunnskap og erfaring, både teoretisk og praktisk, samt å jobbe, både selvstendig og som del av en gruppe, med å oppnå dette.
•\tDet kreves kunnskap om natur og økologi, om hva som er miljøvennlig, og eleven må være motivert for tilegne seg denne kunnskapen. Dette kan gjøre eleven motivert for å tilegne seg kunnskap i andre fag. Eks. i matematikk, ved å regne på endringer.
•\tSalamanderne trenger hensyn og tiltak. Prosjektet kan bidra til dette.
•\tSkolen får et godt undervisningsopplegg som kan brukes over flere år.
• Flerfaglig prosjekt i nærmiljøet.
• Studieretning av allmennfag.
• Selv om elevene ikke har faget samfunnsfag på VG1, så kommer menneskets og samfunnets forhold til naturen bl.a. inn under kompetansemålet bærekraftig utvikling i naturfag. Det er også naturlig å samtale om dette, ungdommene har gjerne meninger om det.

Sveberg skole i Malivik. Meget flinke lærere som har et liknende salamanderprosjekt. Vil vil holde kontakt med dem.Stort fagmiljø i Trondheim innen naturforvaltning og biologi. Vi vil besøke dem, og invitere dem. Bl.a. Vitenskapsmuseet, Fylkesmannens miljøvernavdeling.Kristian Herje, eiendomsforvalter v/ Sør-Trøndelag fylkeskommune.Eva Tilseth, HabitatDesign.Haldor Sesseng, naturforvalter v/ Miljøenheten, Trondheim kommune

VG19. trinn

Jerven i Bymarka blir et tverrfaglig prosjekt koblet opp mot fagene naturfag, matematikk, norsk, engelsk, naturbasert aktivitet og naturbasert produksjon på Vg1 Naturbruk. Fellesfag og programfag er knyttet sammen med tanke på yrkesretting og at elevene skal se at det kan være sammenhenger eller paralleller man kan dra mellom flere fag. Dette medfører at lærere i alle de nevnte fagdisipliner involveres i et samarbeid om prosjektet. Undervisningsopplegget vil også utarbeides nært i samarbeid med Naturvernforbundet i Trondheim v/Gaute Dahl som er prosjektleder for «Faunakartlegging i Trondheim Bymark». Elevene skal lære om hvordan en predator som jerv (gulo gulo), som er på toppen i næringskjeden, virker inn på økosystemet den lever i.

Andre aktører innen Trondheim kommune, Sør – Trøndelag Fylkeskommune, NTNU og Direktoratet for naturforvaltning kan også være aktuelt å trekke innGaute Dahl, Naturvernforbundet, Prosjektleder «Faunakartlegging i Trondheim Bymark»

VG1

I Kunnskapsløftet er digital kompetanse en av de fem grunnleggende ferdigheter. Samtidig er bruk av digitale måleverktøy et pedagogisk verktøy som kan benyttes med stort utbytte innenfor naturfag dersom man ønsker å drive utforskende læring i tråd med intensjonen bak hovedområdet "Forskerspiren".

Dataloggere som måleverktøy er spennende teknologi som kan stimulere til mer utforskende læring og som er egnet for læring i og på tvers av flere fag.

Vi ønsker å kjøpe inn noen enkle dataloggere som er egnet til bruk på mellomtrinnet, og som vil kunne måle faktorer som temperatur, lyd (dB) og lys.

Hist, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Samarbeid med Førstelektor Jardar Cyvin ved naturfagseksjonen HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdaning. Samarbeid med Førstelektor Anne B. Lund ved pedagogikkseksjonen.

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Utvikle et lokalt, utforskende og bærekraftig undervisningsopplegg om bærekraftig undervisning, gjennom «Prosjekt salamander».

Lars Slettom, miljørrådgiver i Malvik kommuneJon Kristian Skei, Ph D at Skei Biomangfold Konsult

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn

Elevene skal inn i en bedrift og observere teknologiproduksjon. Målsetningen er at elevene skal vurdere hvordan produksjonen eller produktet kan gjøres mer bærekraftig eller bidra til en bærekraftig utvikling. Elevene skal gjøre dette som et ledd i opplæringen i Teknologi og forskningslære, naturfag, geografi, samfunnsfag, Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 og kroppsøving. Dette vil gi elevene innsikt i samspillet mellom natur, samfunn, innovasjon og teknologi i næringslivet.

Marin TekniskSimensAtmel

VG1

Prosjektet skal ha en bevisst bruk av grunnleggende ferdigheter ved vekt på begrepsutvikling innenfor naturfag og utforskende læring. Prosjektet skal bruke nærmiljøet som læringsarena. Det skal bevisstgjøre elevene i forhold til bærekraftig utvikling.

VitenskapsmuseumetKompetanseheving i personalet.

4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Skape muligheter og bruke de mulighetene et tverrfaglig perspektiv på friluftsliv gir ved ABUS. Tilrettelegge for at elevene øker egen kompetanse ved å gjennomføre utvalgte friluftsfaglige og tverrfaglige aktiviteter.

kompetanse inne samisk kultur, 4 trinnKompetanse innen krigshistorie, 9. trinnKompetanse innen tradisjonell høstingskultur, 8. trinnHardangervidda nasjonalparksenter/bruk og vern, 10. trinn

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 4. trinn

Bakgrunnen for opplegget er skolens nærmiljø og skog. Bærekraftig miljøansvar og naturglede. Temaene illustreres gjennom matauke, camp-laging i skogen, skogsdrift og gårdsdrift. Mange elever har et forhold til våre lokale naturområder, men lite kunnskap om hvordan man kan, samt fortsette å dra nytte av dette i mange år fremover. Elevene skal få erfaring i naturbruk og matauk i den hensikt å skape en dypere forståelse av bærekraftig høsting og miljøansvar.
Målsetningen er å gi elevene kunnskap, interesse og glede i å bruke lokalmiljøet på en bærekraftig måte. Fokus vil være ro, nytteverdi og nærhet til naturen, bærekraftig utvikling og grønne verdier.

Sundbykåsa gård,

9. trinn

Hovedmålsetting:

Med fokus på stedstilpasset undervisning og bærekraftig utvikling har Heddal ungdomsskole (HUSK) innledet et samarbeid med eieren av skolens naboeiendom Sem, Søndre, i Heddal.

Skolen vil i den forbindelse engasjere elevene til å ta vare på og forvalte et natur og kulturområde, et arboret, i lokalmiljøet for generasjoner nå og i framtida.

I det aktuelle nærområdet er elevene allerede aktive for å

a) ... tilrettelegge området som læringsarena
b) ... gjøre området mer tilgjengelig for bruk

I fortsettelsen skal elevene tilegne seg kunnskap om det biologiske mangfoldet i arboretet, samt økologiske sammenhenger lokalt og globalt

I den forbindelse skal elevene delta aktivt for å
c) ... lage biotopkart med artslister
d) ... lage naturguide for området

Elevene skal også være aktive for å legge til rette for bruk av området til kroppsøving og friluftsliv gjennom å

e) ... utforske landskapet for ulike typer bruk og allsidig bevegelses- kompetanse - i ulike årstider.
f) ... kartlegge ulike bruksområder - bli kjent i området
g) ... etablere aktuelle leirsteder - overnatting ute
h) ... lære om friluftsloven og allemannsretten
i) ... regler for bålplass og åpen ild i naturen

For å oppfylle målsetningene må de grunnleggende ferdighetene tas i bruk. Lesing, skriving, regning, muntlige- og digitale ferdigheter kan f.eks. benyttes ved innsamling og bearbeiding av data, presentasjon av gruppearbeid og i samtaler/diskusjoner.

Skolen vil søke å etablere et samarbeid med HiT-Notodden, seksjon for kroppsøving.Skolen vil fortsette samarbeidet med eieren av Sem, søndre.

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Elevene skal:
•\tFå økt kunnskap
•\tLære å bruke naturen
•\tLære om verneformer
•\tFå innsikt i og reflektere over brukskonflikter
•\tFå interesse for natur, friluftsliv og naturvern

Ved å benytte naturområder lokalt får elevene anledning til å reflektere over hvordan menneskene påvirker livsmiljøet, og reflektere over betydningen av å ta vare på naturen og det biologiske området.

I bike Kjølnes (leder for sykkelprosjektet ved skole)Fylkesmann Lokale bønder/skogeiere

9. trinn, 8. trinn, 3. trinn

Lære om olja og dens produkter og hvilke konsekvenser bruken av disse har for miljøet
Lære om forbruk og dens påvirkning på bærekraftig utvikling

naturvernorganisasjoner i forbindelse med Full CityrenovasjonLokalavis/medielinjeKystvakt/politiBellona

10. trinn

Aktivisere elevene i læringsarbeidet knyttet til lokal geologi, og industriens bruk av grus (og leire) til produksjon av betongelementer og teglstein.
- Hvordan ble løsmassene avsatt?
- Hvordan kan ressursene brukes på en bærekraftig måte?
- Hvordan kan kulturlandskapet tilbakstilles til framtidg
jordbruksproduksjon?
- Følge betong fra råstoff til ferdige bygg.
- Praktisk utprøving av materialene.
- Hvilken betydning har bruken betong og tegl (lokal) historisk og i
dagens samfunn?

Ansatte ved Gea Norvegika GeoparkAnsatte ved Vrangfoss Kraftverk og Statkraft - region østAnsatte ved Ulefoss JernverkAnsatte ved Con-form Lunde

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Vi vil at elevene skal forstå hva bærekraftig utvikling betyr. Ifølge FN handler bærekraftig utvikling om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Vi vil at elevene skal oppleve gleden av å dyrke sin egen mat.

Det er også et mål å lage en lokal, tverrfaglig læreplan med forankring i Kunnskapsløftet hvor vi bruker skolehagen som læringsarena.
Vi vil gjennom arbeidet i skolehagen utvikle elevenes handlingskompetanse ved at de lærer ved å utføre selv i praksis, "Learning by doing". Elevene skal være med på produksjon av mat på en bærekraftig måte.

Høgskolen i TelemarkNome videregående skole, avdeling SøveHagelaget i NomeBondelagetEivind Frode Rinde, faglærer naturfag

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Integrere skolens miljøfyrtårn-sertifisering i undervisningen for bærekraftig utvikling. Fokus på forbruksvalg, avfallshåndtering, gjenvinning, energi og biogass

Skien fjernvarme/Skagerak VarmeSkolens tekniske personaleHøgskolen i Telemark v/Rune BakkenRenovasjon i GrenlandMiljøfyrtårn

VG1

Elevene skal forstå at deres handlinger vil påvirke framtidas levevilkår. Øke deres handlingskompetanse ved å få dem til å se hvordan sitt økologiske fotavtrykk påvirker og utvikle løsninger på nåværende og fremtidige miljøproblemer.( økologisk håndavtrykk)

Jan Erik Tangen, forfatterSverre Siljan og Helene Dahl, Skogselskapet

9. trinn, 8. trinn, 4. trinn, 2. trinn

Elevene deltar på et omfattende forskningsarbeid der vi kartlegger en fiskebestand i et skogsvann. Under det tre dager lange feltarbeidet skal elevene også gjennomføre matauk i feltområdet og lage kvalitetsmåltid basert på disse råvarene. En vesentlig målsetting for prosjektet er å bevisstgjøre elevene på bruk av lokale ressurser på en bærekraftig måte.

Lokale representanter for Norges Jeger- og fiskeforeningKokk med spesialkunnskap om lokale råvarer.Biolog/Ferskvannsøkolog

9. trinn

Hovedmålsetning for vårt prosjekt er at elevene skal forstå hva bærekraftig utvikling betyr. Å bli bevisst på hvordan «jeg» kan bidra til bærekraftig utvikling. Å forstå at «jeg» er en del av naturen. I tillegg til dette ønsker vi at elevene skal se sammenhengen mellom det naturen gir, og hva vi (samfunnet) kan bruke dette til.

Formålet med prosjektet:
•\tBli kjent med natur i nærmiljøet.
•\tDelta i opparbeiding og rydding av en natursti.
•\tLage informasjonsmateriell om lokale naturforhold.
•\tStimulere til friluftsliv i nærmiljøet på lang sikt.
•\tSkape bevissthet om bærekraftig utvikling.
•\tBidra til økt miljøengasjement.

Vi ønsker å opprette en natursti i skolens nærmiljø, som inneholder informasjonsplakater, ulike aktiviteter, oppgaver, og et samlingssted ved løypa med bålplass og benker.
Vi ønsker at stien skal være en kilde til informasjon, læring og aktiviteter for barn og voksne i alle aldre.

Gryllefjord Jeger&fiskTorsken kommuneTorsken turgruppeUt i Torsken

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hovedmålsettingen til prosjektet er å engasjere elevene for problemstillinger knyttet til bærekraftig måte på en engasjerende og elevaktiv måte gjennom å få lage egne kortfilmer som utfordrer filmprodusentene og seerne til ettertanke om sine egne økologiske fotavtrykk.

FN sambandetFremtiden i våre henderFramsenteretUniversitetet i TromsøTromsø kommune

VG1

Kvænangen kommune strekker seg fra ytterkysten ved Lopphavet til høgfjellet, og ytterst i fjorden har vi øyer og vegløse bygder. Vi har lyst til å fokusere på den mangfoldige kystkulturen. Vi ønsker oss et undervisningsopplegg rundt livet i fjæra og bruken av fiskeressursene i fjorden (både oppdrettsnæring og fjordfiske). Samtidig ønsker vi å trekke trådene tilbake i tid, til de nordmenn, samer og kvener som har levd i Kvænangen før oss. Hvordan har de brukt de samme naturressursene?

Jan Isaksen, lokalhistoriker og kjentmannSpildra grendelag

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn

Utvikle og gjennomføre planer som gir elevene mulighet til å undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i ferskvann og forklare sammenhenger mellom faktorene. Få i gang intern og ekstern kompetanseheving i feltarbeid blant skolens ansatte og lærere i regionen.

Marine Harvest i forhold til vannprøver og målinger

9. trinn

Utvikle kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for at elevene skal ta vare på og verne naturen og miljøet.

Skape nye atferdsmønster ovenfor miljøet, enkeltpersoner, grupper og samfunnet som helhet.

Bidra til å utvikle bærekraftige lokalsamfunn i likevekt med sitt naturgrunnlag.

Bidra til en sosialiseringsprosess med forankring i det lokale miljø for å styrke elevenes selvbilde og identitet.

Gi elevene gode kunnskaper om sitt eget lokalmiljø.

Gi elevene innsikt i de mulighetene som finnes med tanke på ressurser, bosetning og yrkesutøvelse.

Ulike fagmiljøer, eks fagfolk fra universitet og høgskole(kurs)Friluftsrådet (forminner)Foreldre/foresatteLokale fagpersoner(pedagogsik senter, museum, mfl)Partnerskapsavtaler med lokale bedrifter

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn, 7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Øke kompetansen om elva som biotop. Hvordan den må forvaltes for å være bærekraftig, hva som påvirker, hva som lever der.

StatkraftBardu kommune teknisk etatNIVAIstindguidanBardu jeger og fisk, Barduelvas venner

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Å la eleven få et større innblikk i lokal historie. Prøve ut i praksis hvordan livet var ved sin egen fjord for 100 år siden og hvordan utviklingen har ført oss frem til i dag. Næringslivet (fiskere, bønder), mattradisjoner, helse/hygiene, fysisk arbeid (vannbæring, vedhogging, torving, gjeting, melking), klestradisjoner, mattradisjoner (gamle oppskrifter, koke/bake, sanke, safte, salte), fritidsaktiviteter. Klassen gjennomfører flere reiser/utflukter langs egen fjord og besøker en redningsskøyte, en gammel skole med internat, saga i Aursfjorden, gammelbutikken, "feskarbondehus", gamle fjøs.
Hvordan er næringslivet i bygda i dag? Har bøndene livet de ønsker seg? Har vi ei bærekraftig utvikling? Hvordan ser elevene for seg fremtida for bygda si?

Ulike gårdsbruk, melkekyr, geiter, sau, potetopptakingDemonstrasjon av vanndreven sag i AursfjordMarit Ananiassen, lærer/kunstner og eier av internatet i AursfjordenEldre damer som kan fortelle om Redningstjenestens historieBiskop Hvoslef, redningsskøyte med kunnskapsrikt mannskap

8. trinn

Hovedmålsettingen for prosjektet er å skape kunnskap og engasjement rundt forvaltning av en viktig ressurs i lokalsamfunnet. Bærekraftig forvaltning av vårt lokale vassdrag er et egnet utgangspunkt for et slikt engasjement og vil passe godt innenfor både naturfag, biologi, samfunnsfag, geografi og medie og kommunikasjon.

Et bredt tverrfaglig samarbeid vil øke både elevene og lærernes forståelse for bærekraftig forvaltning ikke bare fra et biologisk perspektiv men også med utgangspunkt i samfunnsfaglige problemstillinger.

Bardu jeger- og fiskeforeningElveeierlaget i SalangenSalaksFylkesmannens miljøverneavdeling (Troms)

VG1

Vi ønsker å forankre Nasjonalparklandsbyskolenes planer for friluft , samfunns- og naturfag mot bærekraftig undervisning, samtidig som nasjonalparklandsbyenes egenart og identitet vektlegges.

Nord-Troms FriluftsrådTura ASHalti Nasjonalparksenter

10. trinn, 9. trinn, 7. trinn, 6. trinn

Hovedmålsettingen er å gi elevene på Borhaug (Båro) kunnskap om nærområdet slik at de deltar aktivt i en bærekraftig utvikling for lokalområdet . Dette oppnås ved å involvere elevene i de spesielle forhold som kjennetegner kystmiljøet på Båro, slik som vann, fiske, fugler,fyrlys,båtbygging, vindmøller etc. via kunnskap og elevaktiviteter.
Fokus for neste år blir å implementere et undervisningsopplegg i et nyrestaurert vernet våtmarksområde(Slevdalsvannet) i det allerede etablerte prosjektet Båro-Nat.

Våtmarkssenteret ??Andreas Tore Andreassen-spesialist Dyreliv under vannSørnorsk kystnatur-Trond Rafoss.Farsund kommune ved J.F. SundtLista ornitologiske forening ved Jonas Langbråthen

5. trinn, 4. trinn

Gje elevane innsikt i kommunen sin, både korleis det var før i tida, og ikkje minst kva for mulegheitar som fins i framtida.

Lokalt næringslivLokale matprodusentarLokale lag og foreiningarLokale personar/besteforeldre/bønder

4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Gi elevene kunnskap om og forståelse av: Bærekraftig utvikling og bruk, før og nå.

Randesund HistorielagMidt Agder FriluftsrådFylkesmannen i Vest Agder - forvaltning av naturreservatetStatens naturoppsynGrunneier Eldar Wraanes

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn

Elever skal lære om økologisk og bærekraftig matproduksjon.

Inn på TunetGrønsfjord økologiske staudegartneriBondelaget

6. trinn, 5. trinn

Elevene skal gjennom systematiske observasjoner kartlegge artsmangfoldet av artene Japansk drivtang, Stillehavsøsters og Blåskjell. Målet med prosjektet er å gi elevene økt forståelse for hvordan klimaendringer gir regimeskifter av arter i Nordsjøen med utgangspunkt i eget nærområde. Kunnskap og forståelse for bærekraftig forvaltning av artsmangfold med fokus på sammenheng mellom fremvekst av Stillehavsøsters, Japansk drivtang og nedgang av blåskjellforekomster i Nordsjøen.

Havforskningsinstituttet avd. Flødevigen v/ Anders Jelmert

VG1

Vi ønsker at elevene skal:
-Få økt bevissthet om betydningen av biologisk mangfold og bærekraftig utvikling .
-Få kjennskap til hva som kan ødelegge naturen(skolens nærområde)
-Få gode naturopplevelser.
-Bruke alternative energikilder til å lage mat fra naturens spiskammer.
-Stimulere til faglig nysgjerrighet gjennom praktiske aktiviteter.
-Få kjennskap til viltforvaltning.

Miljøvernsjef i kommunen.MiljøambassadøreneGrunneierlaget (miljøtiltak)Jegerprøveinstruktør,rådyrtakserer og ettersøksgruppe (fallvilt)Turleder DNT,bruk av DNT sine hytter

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Hvordan våtmarker bremser virkninger av klimaendringer

Lions Tønsberg (avd.Sem)Statens naturoppsynIlene våtmarkssenter v/Vestfold fylkeskommune/Miljø og samf.sikkerhet

9. trinn

Elever skal gjennom utendørs utforskende undervisning i flere fag, bruke varierte læringsarenaer. Lærere i klassen skal samarbeide med eksterne aktører for å fremme undervisning for bærekraftig utvikling.

Lokale institusjoner, lag og foreningerNewtonrommet LarvikHøgskolen Buskerud Vestfold

10. trinn, 9. trinn, 8. trinn

Øke barn og unges kunnskap om natur-, klima- og miljøtemaer i nærmiljøet i vår tid, trekke historiske linjer og sette det inn i en samfunnsmessig sammenheng. Øve elevene på sporløs ferdsel i naturen og bevisstgjøre dem på økologiske avtrykk. Elevene skal være aktive, forskende, informasjonssøkende og reflekterende.

HistorielagetLarvik kommuneNorsk Forskningsråd v/Dag Oppen Berntsen

4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Vi skal videreutvikle årsplaner, utvide undervisningsopplegg, uteskolebokser i forhold til årshjul for uteskole.Se vedlegg.

Oslofjordens friluftsrådKontakte ideelle organisasjoner. Lokalsamfunnet.

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Eleven skal kunne gjøre rede for globale miljøutfordringer og gi eksempler på hvordan tilsvarende miljøutfordringer håndteres i lokalmiljø.

Norske Skog, SaugbrugsforeningenBilforretninger i HaldenHalden teknisk etat (vannverk, avløpsrensing, renovasjon)NCE Smart Energy MarketsSkogselskapet/private skogeiere

VG1

Målsetningen for prosjektet er et tydelig skolefokus på kildesortering, resirkulering og redesign. Hele skolen, SFO inkludert, jobber i dag med kildesortering av papir, og vi har så vidt startet med sortering av plast. Vi kan bli enda flinkere, blant annet ved fokus på hvorfor det er viktig å resirkulere plast, og hvordan vi kan redusere vår bruk av papir og plast. Vi lever i et "bruk og kast"-samfunn, og forbruket vårt øker. Det fremmer ikke en bærekraftig utvikling. Ved å jobbe systematisk med temaer som gjenbruk og redesign, vil vi bevisstgjøre elevene på at gamle produkter kan få nytt liv, og at vi ved gjenbruk og redesign kan spare naturen rundt oss for råstoff og utslipp som følge av ny produksjon.

INSPIRIA kan også benyttes som kursarrangør for lærere i bruk av NysgjerrigpermetodenKnytte kontakt med kunstnere som benytter redesign, enten ved at de kommer til skolen, eller ved at elever kan dra på ekskursjon.Besøk på en gjenvinningsstasjonINSPIRIA er tenkt som samarbeidspartner for mellomtrinnet. De har flere aktuelle skoleprogram, blant annet et som går på batterigjenvinning.

7. trinn, 6. trinn, 5. trinn, 4. trinn, 3. trinn, 2. trinn, 1. trinn

Hovedmålsetting er å lære elevene om biologisk mangfold i et marint økosystem og fredet område som Ytre Hvaler Nasjonalpark. Elevene vil lære om verdien av å ta vare på mangfoldet og trusler mot livet over og under vannet i Ytre Hvaler. Elevene vil også lære om nasjonalparker og vern av naturområder. I tillegg vil de lære om vær og klima, kart og interessekonflikter. Å tilbringe en hel dag ute ved sjøen gjør at de også lærer litt om friluftsliv.

vi ønsker også samarbeid med andre, f eks HiØ eller NMBU. Dette er ikke avklart ennåMarit Winther-Janson Naturveileder, Statens Naturoppsyn, Miljødirektoratet

VG1

Med visuell kunst som innfallsvinkel, skal prosjektet bidra til å utvikle elevenes skapende evner, vekke deres nysgjerrighet og øke deres kompetanse knyttet til bærekraftig utvikling gjennom økt kunnskap om sine omgivelser og naturen vi omgir oss med. Prosjektet skal bidra til å gjøre kunst og kultur til et egnet verktøy for læring med fokus på naturfag, matematikk og samfunnsfag. Samtidig som de estetiske fagene styrkes.

Profesjonelle utøvende kunstnere.Den lokale kulturelle skolesekken.Punkt Ø

6. trinn, 5. trinn