Oversikt over skoleprosjekter 2014/15

Målsetningen er todelt: - Videreutvikle en helhetlig lokal fagplan for 1.-7.trinn som binder sammen det pedagogiske arbeidet vi gjør ute i nærmiljø og skolehage, med det vi gjør i teorifagene inne. Vårt mål er er at denne lokale planen skal være praktisk, brukervennlig og et godt verktøy for alle lærere på skolen. - Og opprettholde driften av skolehagen.

Astri Sinnes, lærerutdanningen, NMBU. innspill til læreplanarbeid, litteraur om bærekraftig undervisning, og tips om kontaktpersoner.

Foredrag for hele personalet i forbindelse med UBU Linda Jolly, NMBU, vi bruker henne til praktiske spørsmål angående dyrking og gjødsel. Hun er også en ressurs som foredragsholder for hele personalet

Matforsk, Tingvoll, skolehageavdelingen. Diskusjonspartner om undervisningopplegg i hagen

Forskningsgården Vollebekk, Ås. Vi får tilgang på såvare og gammelt utstyr.

stiftelsen Mavis Home. Dette er det barnehjemmet vi støtter i Zimbabwe. Tilbakemeldinger fra dem er helt avgjørende i vårt prosjekt. Det gir motivasjon og inspirasjon til å jobbe med markedet.

1. trinn

2. trinn

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

Det overordnede målet for dette prosjektet er hentet fra læreplanens generelle del og vil dreie seg om å utvikle elevenes allmenndannelse knyttet til miljøbevissthet med bærekraftig utvikling som grunnleggende ide.

Olav Prestvik, NMBU (Elevforsk)

Gerd Johansen, Høgskolen i Østfold (Elevforsk)

Bente Klevenberg, NMBU

Erik Knain, NMBU, (Elevforsk)

Ekstern foredragsholder, etter avtale med elevene

VG1

Se utbygging og arealplanlegging utifra samfunns- og miljømessige perspektiv. Sett i sammenheng med økt befolkningsvekst i lokalområdet.

Bærum Kommune

Kart fra ulike aktører

Budstikka (lokalavis)

Arkitekter som skal stå for utbygging

VG1

Lære elevene hvordan mat produseres, utnytte produktene og koble sammenheng mellom mat og livstil. Knytte kompetansemålene til praktiske undervisning på tvers av fag.

Anne Kristin Rolstad, faglærer, leirskolelærer, bonde.

5. trinn

6. trinn

7. trinn

Hovedmålsettingen med dette prosjektet er at elevene etablerer en forståelse for sammenhengen mellom ulike aspekter relatert til klima og klimaforandringer i de forskjellige fagene og hvordan de selv kan bidra til en bærekraftig utvikling. Elevene skal bli bevisst på bærekraftig utvikling lokalt og globalt innenfor de ulike temaene som det arbeides med. Målet er å skape gode holdninger og forankre verdier og prinsipper som ligger til grunn for en bærekraftig utvikling. Det er også et mål å stimulere til kritisk tenkning og problemløsning og knytte temaet klima og klimaforandringer til ulike områder i hverdagen. Prosjektet vil bestå av flere delprosjekter knyttet opp mot ulike fag og trinn. Bærekraftig utvikling sett i lys av klima og klimaforandringer vil være en rød tråd i alle delprosjektene. Målet er at delprosjektene i de ulike fagene samordnes i tid og munner ut i ulike presentasjoner og aktiviteter i skolen i en felles temauke.

Lørenskog kommune v/ miljøavdelingen

Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF)

Kunnskapsbyen Lillestrøm

Ulike interesseorganisasjoner

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Elevene skal gjennom dette opplegget lære om, og få kompetanse innen bærekraftig utvikling. Gjennom å utforske et naturområde i skolens nærmiljø er målet at elevene skal lære å verdisette et naturområde ut i fra miljømessige, økonomiske og sosiale verdier . Ut fra disse verdiene skal elevene argumentere for og i mot en endret bruk av naturområdet. Tilslutt skal de ta en beslutning på bakgrunn av argumentene.

De summende hager

En god del nettsider og fagbøker om dette temaet.

Eventuelt konsulenter innenfor hagebruk.

Entomolog og botanikker

1. trinn

2. trinn

3. trinn

4. trinn

5. trinn

6. trinn

7. trinn

En hovedmålsetning er å anvende nærmiljøet som en aktiv og verdifull læringsarena ved å øke innsikten i og forståelsen av hvordan naturmiljø og kulturmiljøet gjensidig påvirker hverandre, og står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre på godt og ondt. For at en praktisk og bærekraftig naturfagundervisning skal finne sted er det ønskelig å gjennomføre et tredelt undervisningsopplegg med fokus både på lokalhistorie, nåtid/samtid og framtid. Gjennom fokus på lokalhistorie, øke grunnlaget for forståelse av hvordan lokal bosetting, næringsgrunnlag, tradisjoner osv. har utviklet seg. Gjennom fokus på nåtid/samtid oppøves evnen til iakttagelse, nysgjerrighet, analytisk og beskrivende evne. Gjennom framtidsperspektiv er ønsket å sette fokus på hva som kan forbedres/forandres i en bærekraftig retning. Med disse tre perspektivene vil samfunnsmessige og teknologiske forhold involveres så vel som forhold som beskriver naturgrunnlaget.

solobservatoriet på harestua

7. trinn

En hovedmålsetning er å anvende nærmiljøet som en aktiv og verdifull læringsarena ved å øke innsikten i og forståelsen av hvordan naturmiljø og kulturmiljøet gjensidig påvirker hverandre, og står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre på godt og ondt.

Tycho Brahe Instituttet as v/Solobservatoriet på Harestua

Skole og Solobservatoriet utvikler en felles samarbeidsplan og program for et skoleår. Solobservatoriet bidrar som rådgiver for kartlegging av naturressurser/mulige læringsverktøy i nærmiljøet. Solobservatoriet bidrar med planlegging/utvikling av uterom som læringsarena. Solobservatoriet bidrar/låner ut praktisk utstyr

8. trinn

Elevene skal lære om bærekraftig utvikling i et lokalt perspektiv. Elevene skal få vurdere økonomiske, sosiale og naturmessige forhold knyttet til et naturområde nære skolen. Dette området er regulert som friområdet, men det er fremmet forslag til Lørenskog kommune om utbygning. Elevene skal få opplæring i hvordan en prosess rundt det å vurdere et område for utbygning foregår. Prosjektet avsluttes med at elevene sender et brev til ordføreren i Lørenskog kommune der de på bakgrunn av økonomiske, sosiale og naturmessige forhold vurderer om dette området bør bygges ut eller ikke.

Teknisk etat Lørenskog

Kulturetaten Lørenskog

Akershus Universitetssykehus

9. trinn

Undervisningsopplegget lar elevene oppleve en del av biomangfoldet i skolens nærmiljø: amfibier, fugler og flaggermus. Elevene vil lære hvordan de kan få svar på spørsmål gjennom vitenskapelige arbeidsmetodikk, de vil utvikle og få stimulert sin observasjonsevne, lære å gjenkjenne ulike arter, oppleve utvalgte arter på nært hold, og lære å se sammenhengen i naturen. Gjennom idémyldring, forsøk og refleksjon vil de også få et innblikk i dyrenes plass i økosystemet. Elevene vil gjøres kjent med den potensielle konflikten mellom næringsinteresser og naturvern i nærmiljøet og lære at det er ulike sider ved en slik konflikt. Ved å utdanne elever til naturguider vil de få en ekstra stimulans til å ta til seg kunnskapen og lære seg ferdigheter. Prosjektet vil knytte dem mer til lokal natur og vil stimulere deres bevissthet rundt bærekraftig utvikling.

Würth Norge

Naturformidling van der Kooij

6. trinn

7. trinn

En hovedmålsetning er å anvende nærmiljøet som en aktiv og verdifull læringsarena ved å øke innsikten i og forståelsen av hvordan naturmiljø og kulturmiljøet gjensidig påvirker hverandre, og står i et gjensidig avhengihetsforhold til hverandre på godt og vondt. For at en praktisk og bærekraftig naturfagundervisning skal finne sted er det ønskelig å gjennomføre et tredelt undervisningsopplegg med fokus både på lokalhistorie, nåtid/samtid og framtid. Gjennom fokus på lokalhistorie, øke grunnlaget for forståelse av hvordan lokal bosetting, næringsgrunnlag, tradisjoner osv. har utviklet seg. Gjennom fokus på nåtid/samtid oppøves evnen til iakttagelse, nysgjerrighet, analytisk og beskrivende evne. Gjennom framtidsperspektiv er ønsket å sette fokus på hva som kan forbedres/forandres i en bærekraftig retning. Med disse tre perspektivene vil samfunnsmessige og teknologiske forhold involveres så vel som forhold som beskriver naturgrunnlaget.

Tycho Brahe Instituttet as v/Solobservatoriet på Harestua

Solobservatoriet stiller med fagpersoner innen naturforvaltning, biologi og geologi, samfunnsfag og kulturhistorie. Solobservatoriet vil også bidra med foredragsholdere på lærersamlingene som ikke nødvendigvis er knyttet til Solobservatoriet i dagliglivet. Solobservatoriet bidrar som rådgiver for kartlegging av naturressurser/mulige læringsverktøy i nærmiljøet. Solobservatoriet bidrar med planlegging/utvikling av uterom som læringsarena. Solobservatoriet bidrar/låner ut praktisk utstyr

6. trinn

7. trinn

Sammenlikne artsmangfold i ravine vest for skolen og områder rundt Nitelva øst for skolen. Kartlegge naturressurser nær skolen og lokalhistorien til områdene. Håndbok om uteområdet som kan brukes av nye årskull.

Solobservatoriet stiller med fagpersoner innen naturforvaltning, biologi og geologi.

10. trinn

Vi har fått tildelt midler fra DNS i to år, hvor vi har utviklet et prosjekt i naturfag og geografi for VG1 ST og VG1 MD. Målet med dette prosjektet har vært å få elever fra Lillestrøm vgs til å bidra til praktisk miljøarbeid i Nordre Øyeren naturreservat kombinert med gjennomføring av egne forskningsprosjekter og observasjoner over tid. Dette har ført til økte kunnskaper og økt bevissthet om ulike forhold i Nordre Øyeren naturreservat. Våres søknad er derfor om midler til videreutvikling av dette prosjektet, hvor vi også ønsker å ha fokus på tverrfaglighet og da med fokus på faget norsk i tillegg til naturfag og geografi. Nordre Øyeren naturreservat ligger rundt 1 mil fra Lillestrøm vgs og er et av Norges mest artsrike områder. I tillegg har det en viktig kvartærgeologisk historie og er en del av Nord-Europas største innlandsdelta. Området egner seg godt til å øke elevenes kunnskaper om det biologiske mangfoldet, dannelsen av landskapet, landskapets innhold og prosesser, og arealbruken i området. Området har for tiden sterk vekst av svartlistede plantearter rundt naturreservatet. Disse truer det biologiske mangfoldet i naturreservatet.

Fetsund Lenser

VG1

Utvide skolens UBU-prosjekt i Losbydalen og ved Langvann til å gjelde bærekraftig utvikling i et tett befolket område. Fokus rettes mot konflikten mellom bærekraftig utvikling og lokalisering av interesser som industri/næring, bebyggelse og sterkt tilrettelegging av friluftsliv. Hvilke konsekvenser har lokalisering og tilrettelegging for jordvernet og sårbare naturforhold?

Kommunens ansatte og kommunepolitikere

Fagmiljøer ved universitet og høgskoler

Lokalkjente personer/lokalhistorikere

Andre aktuelle faginstitusjoner

Bedriftsledere i lokalt næringsliv

VG1

Gjennom å la elevene gjennomføre førstehåndsundersøkelser av vær og klima i lokalmiljøet har vi som mål å øke elevenes kunnskap og engasjement omkring de mekanismene som regulerer klimaet på jorden. På denne måten får elevene et solid utgangspunkt for å forstå global oppvarming.

Meteorologisk institutt vil bli kontaktet for eventuelt besøk og samarbeid om oppsett av værballong og værstasjon, og tolkning av resultater fra målingene

Statkraft vil bli kontaktet for kompetanse om vannkraft og vindkraft

REC (Renewable Energy Corporation) vil bli kontaktet for kompetanse om solkraft

Cambi vil bli kontaktet for kompetanse om biogass

VG1

En hovedmålsetning er å anvende nærmiljøet som en aktiv og verdifull læringsarena ved å øke innsikten i og forståelsen av hvordan naturmiljø og kulturmiljøet gjensidig påvirker hverandre, og står i et gjensidig avhengihetsforhold til hverandre på godt og ondt. For at en praktisk og bærekraftig naturfagundervisning skal finne sted er det ønskelig å gjennomføre et tredelt undervisningsopplegg med fokus både på lokalhistorie, nåtid/samtid og framtid. Gjennom fokus på lokalhistorie, øke grunnlaget for forståelse av hvordan lokal bosetting, næringsgrunnlag, tradisjoner osv. har utviklet seg. Gjennom fokus på nåtid/samtid oppøves evnen til iakttagelse, nysgjerrighet, analytisk og beskrivende evne. Gjennom framtidsperspektiv er ønsket å sette fokus på hva som kan forbedres/forandres i en bærekraftig retning. Med disse tre perspektivene vil samfunnsmessige og teknologiske forhold involveres så vel som forhold som beskriver naturgrunnlaget.

Tycho Brahe Instituttet as v/Solobservatoriet på Harestua

6. trinn

7. trinn

Etablere elevbedrifter. Til nå har vi drevet med gründercamp i samarbeid med Ungt Entreprenørskap Akershus og Moelven Avd. Eidsvoll verk.

Ungt Entreprenørskap Akershus

Moelven. Avd. Eidsvoll verk

9. trinn

Lage et undervisningsopplegg for Alternativ skole i Asker(Denne er delt i 3 grupper under samme ledelse, Ollestua,Stordammen og Sjøskolen). Målet er å gi våre elever(ca 30 stk) praktisk erfaring i å samle inn værdata. Bruke disse data til en powerpoint presentasjon hvor også klima faktorer som påvirker været ,trekkes inn. Til orientering: Vi ønsker nå å fokusere på et tilbud til egne elever i Alternativ skole(ca 30 stk) og dette skiller seg fra vår søknad i 2012.

Oslofjord museet med egen skole formidler.

9. trinn

10. trinn

Hovedmålsetning for prosjektet er å lage undervisningsopplegg som fremmer fortåelse for biologisk mangfold hos elevene, knyttet til eksempler og undersøkelser i nærheten av skolen. Hensikten med at elevene skal få kjenne til det biologiske mangfoldet i skolens nærhet, er at de på denne måten får innblikk i hva forurensning kan ødelegge eller påvirke.

Botanisk hage, Tøyen i Oslo, ev til Bygdøy

Veiledning fra Linda Jolly (hvis mulig)

2. trinn

4. trinn

7. trinn

Prosjektet er bundet opp til grønnsakdyrking på en økologisk drevet gård, i samråd med bonden, samt dyrking i vår egen skolehage. Skolehagen er en del av uteområdet vi ønsker å utvikle på skolen. Bruken av skolehagen vil sammenfalle med uteområdet vi ønsker å utvikle ved skolen vår. Vi vil også få oppgaver på gården som omhandler dyrestell. Det vil gi en innføring i dyrenes levevilkår på en økologisk gård.

Ramme Gaard

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Trekke nærmiljøets ressurser inn i tverrfaglig undervisning ved å ha fokus på biologisk mangfold, økologi, og friluftsliv. Bærekraftig utvikling og miljøaspekter blir sannsynligvis også trykket inn. Bygge opp et samarbeid med lokale organisasjoner/institusjoner/bedrifter for å få dette til.

Naturvernforbundet?

Turistforeningen?

Lokal jakt og fikse- forening?

NMBU

Nærmiljøets landbruk?

VG1

Tverrfaglig samarbeid mellom naturfag, geografi og teknologi og forskningslære 1 på forskerlinje

Forsøk på å opprette kontakt med UiAForsøk på kontakt med Havforskningsinstituttet Forskningsst. FlødevigenArendal kommune (Har allerede samarbeid gjennom Lektor IIForsøk på kontakt med Aust-Agder kulturhistoriske senterVitensenteret Sør v/ Dag Boman

VG1

Små forskere vokter småsalamanderen. 4. kl. I Risør har vi en salamanderdam med småsalamandere. Amfibier er i global sammenheng blant de mest vanskeligstilte av alle virveldyrene. Småsalamnderen står som nær truet i rødlista. Målet med undervisningsprosjektet er: - å vekke elevenes miljøengasjement og forståelse for at de kan være med og bidra til å ivareta naturmangfoldet og en bærekraftig utvikling til en lokal art som er nært truet. - å gi 4.klasse en betrodd forvalteroppgave som voktere av småsalamanderen og dammen den bor i, og la de erfare at innsatsen degjør er viktig. Hummerprosjektet. 5. kl. Målet er å videreføre et ferdig prosjekt til nye 5.klasser. Forskerspirene lager mat fra fjæra. 6.kl. Mål med undervisningen: Elevene skal finne lokale oppskrifter, kunne gjøre bruk av råvarer i sjøen som i stor grad ikke blir utnyttet, som snegler, tang, strandkrabber, ulike skjell og fisk som blir sett på som "ufisk". Forskerspiren ser på østers 6. kl. Måletet er å lære om livet i fjæra og de utfordringer vi har med nye- introduserte arter i naturen. Elevene gjør seg kjent med og forsker på flatøsters og stillehavsøsters "Sjøen der vi ikke ser." 7. kl. Mål for undervisningen: Elevene skal gjøre undersøkelser for å finne ut hva som lever i de frie vannmasser. De skal videre undersøke og bruke utstyr for å finne ut hva som lever på bunnen. De må i arbeidet bruke utstyr for å kunne jobbe i dypet. Resultatene av arbeidet skal presenteres på ulike måter.

HavforskningsinstituttetRisør akvariumStiftelsen Risør 2Næringsmiddelkompetanse fra lokale bedrifter

4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Vi studerer det biologiske mangfoldet i strandsonen ved Tromøya. Vi tar for oss et område inne i sundet , og et ute ved havet. Vi ser på plante- og dyrelivet her. Vårt mål er at elevene skal gjøre seg kjent med det biologiske mangfoldet, i strandsonen, i deres nærmiljø.

Tromøy historielagHavforskningsinstituttetFriluftsrådet Sør

6. trinn

- God kjennskap til hvordan vårt lokalområdet har blitt brukt og preget av menneskelig aktivitet gjennom tiden. - Forståelse for hvordan vi i dag påvirker vårt lokalmiljø med vår aktivitet. - Bli fortrolig med hvordan vi tar vann- og bunnprøver og analys

Aust-Agder kulturhistoriske senter avd. EydehavnStokken historielagEurofinsAust-Agder fylke ved fiskerikonsulenten vil vi knytte til oss

9. trinn

Målet med prosjektet er å sette fokus på at vann, som er en forutsetning for alt liv snart er mangelvare i et globalt perspektiv og derfor et viktig element for å sikre en bærekraftig utvikling.

Glitrevannsverket – vannforsyning/vannrensingNINA avd. Oslo ved forsker Bjørn Walseng – biologisk mangfold i fersvannNGI-Fylkessmannens Miljøvernavdeling i Buskerud: feltarbeid og vannprøver i DrammensfjordenGodt vann Drammen

VG1

Lage et nytt uteskolerom som legger til rette for undervisning i flere fag - gjennom hele skoleåret.

Grunneiere og Øvre Eiker KommuneOrmåsen NaturbarnehageFAU og GrendeutvalgOslofjorden FriluftsrådRessurspersoner i nærmiljøet (EOF)

5. trinn6. trinn7. trinn

Elevene skal se sammenhengen mellom det naturen gir og hva vi / samfunnet kan bruke dette til.

Skogselskapet i BuskerudEiker soppforeningLokale bønderEiker sykkelklubbAktiv Eiker

5. trinn6. trinn7. trinn

Aktiv for andre: lære gjennom å være i aktivitet og gjennom å utgjøre en forskjell. Fokus på friluftsliv, natur og miljø på 9. trinn. Forskerspirene: lære gjennom nysgjerrighet, utprøving, forskning. Fokus på teknologi, entreprenørskap og forskning.

Skolen er nylig blitt partner med Right to Play, jf. Aktiv for AndreDeltagelse og kursing i First Lego League Turistforeningen

8. trinn9. trinn10. trinn

Bevisstgjøre elever, ansatte og foreldre på hvilke fantastiske og verdifulle ressurser vi har i nærmiljøet ved å kartlegge læringsarenaer i nærområdet og knytte de til undervisningsopplegg. Vi ønsker å bruke mye av det spennende materialet vi allerede har, utvikle nye undervisningsopplegg knyttet til bærekraftig utvikling i nærmiljøet og gjøre det digitalt tilgjengelig på «stedsbasert læring» på "Kart i skolen".

Oslofjorden FriluftsrådDrammen og Oppland TuristforeningLier HistorielagVestre Sylling og Øverskogen Jeger og FiskLier kommune

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn8. trinn9. trinn10. trinn

Å legge til rette for en mer systematisk bruk av det unike nærmiljøet til Sætre Skole som læringsarena. Prosjektet er todelt: 1.

Lage og bruke undervisningsopplegg for ulike områder: 2.

Lage en helhetlig plan for bruk av uteområdene våre som alle følger.

Utdanning for bærekraftig utvikling er å få kunnskaper, ferdigheter og holdninger som vi trenger for å ta vare på vår felles jord. Vi må bidra til å gi dagens barn og unge framtidshåp og vise at innsats fra hver enkelt er nyttig og nødvendig, jfr "Kunnskap for en felles framtid. Revidert strategi for utdanning for bærekraftig utviking 2012-2015", Det kongelige Kunnskapsdepartement. Ved bruk av skolehage som læringsarena kan kompetansemål i Læreplanen for Kunnskapsløftet K06 innfris.

Stig Misund, Det arktiske universitet, Alta.BioforskSvanhovd botaniske hage, Pasvik, Sør-VarangerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås, Akershus

3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn9. trinn

• Øke kunnskap, nysgjerrighet og engasjement for det arktiske økosystemet gjennom forskningsbasert undervisning. • Skape en felles forståelse for klimarelaterte utfordringer i nordområdene

Tromsø universitetStatens naturoppsyn - SNO

5. trinn6. trinn7. trinn

Øke kunnskap, nysgjerrighet og engasjement for det arktiske tundraøkosystemet gjennom forskningsbasert undervisning.

Universitet i TromsøStatens naturoppsynog VVV-prosjektet (Varnjargga-Varenkinniemi-Varangerhalvøya) Vadsø jeger og fiskeforening Div. fuglespesialister

5. trinn6. trinn7. trinn

Ved å bli kjent med ville vekster i nærmiljøet skal elevene bli bevisste på disse vekstene som ressurs og kunne nyttiggjøre seg disse til ulike formål.

Bioforsk SvanhovdTre eller fire lokale produsenter i lokalmiljøetProdusent av læringsperm om utvalgte planter basert på lokal kunnskap

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Undersøke en bærekraftig forvaltning av et lakseførende vassdrag i nærmiljøet.

Lokal jeger og fiskeforening - Vestre jakobselv jeger og fiskeforening Finnmarkseiendommen FEFO Fylkesmannen i Finnmark - miljøvernavdelingen

8. trinn

Elever på mellomtrinnet skal bli bedre kjent med tundraøkosystemet gjennom "lære ved å gjøre" pedagogikk, noe som innebærer forskningsbasert undervisning, og aktiv bruk av naturen her vi bor.

Universitetet i Tromsø (UiT)Statens NaturoppsynFugleforskere (biotope.no) Amundsen/MælandVestre Jakobselv Jeger -og fiskeforening

5. trinn6. trinn7. trinn

Lære elevene om det biologiske mangfoldet i skogen og økosystemet i vassdraget som renner forbi.

Hamar NaturskoleHedmark SkogselskapSkogbrukets Kursinstitutt ( lære om skogen )Moelv jeger og fiskeforeningMoelvmarkas venner

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn

Realisere praktisk og variert undervisning ved Hanstad barne- og ungdomsskole i samarbeid med Høyskolen i Hedmark

Høyskolen i Hedmark, lærerutdanningen

9. trinn

Hovedmålsettingen for prosjektet er å videreutvikle/utarbeide nye undervisningsopplegg knyttet til skolens nærområder. Knytte mer læring til aktiviteter i nærområdene. Øke nysgjerrigheten, kunnskapen og bevisstheten rundt skolens nærområder.

Hamar NaturskoleHøgskolen i Hedmark v/Arne JordetHøgskolen i Hedmark v/SEPUVitensenteret ,Gjøvik

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Storhamar skole er en stor skole i sentrum av Hamar. Den ligger fint til med gangavstand til Mjøsa. Vi ønsker å ta med elevene ut i "friluftsklasserommet". Vi ønsker i tillegg å ha stort fokus på realfag, spesielt naturfag og matte, og knytte praktisk arbeid opp mot realfagene. Med dette ønsker vi å finne ut hvordan Mjøsa er verdifull for oss både økonomisk, økologisk og sosialt. Og hva må vi tenke på for at vi skal vi ivareta en bærekraftig utvikling.

Hamar NaturskoleNorsk vannHiasHedmark Bondelag

4. trinn5. trinn

Erlia er ei grend til tettstedet Tolga. Historisk sett begynte den første bosettingen til tolga her. Den har mange gamle historiske steder som er i ferd med å bli glemt eller lite brukt. Mange av steden er knyttet opp mot Gruvedriften på Røros. I området ligger også Bjøreggan naturreservat. Dette er et område som er sterkt preget av den siste istiden, med sine dødisgroper strandlinjen etter Øvre Glommsjø osv. Stedet har også rester etter en gammel oppgangssag og seterdrift. Mye kan knyttes opp mot lange og korte tidslinjer når det gjelder utvikling av naturen og landskapet rundt der og menneskets bruk av disse.

Erlien grunneierlagKontakt person for Elvekraftverk i Tolga kommune, Knut SagbakkenTolga historielag.

5. trinn6. trinn7. trinn

Grunnlovens §110b handler om menneskenes rett til å bruke naturen. I prosjektet skal elevene bli kjent med denne paragrafen. Vi vil skape engasjement hos elevene til å utforske vår nærmeste biotop,Smøråsfjellet,med tanke på å verne det som friluftsområde.

Smøråsfjellets venner - pensjonistgruppe med høy fagpompetanse innen naturfagBergen Kommune, fagavdelingen ved Øystein BerntsenHøgskolen i Bergen, vi er praksisskole

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Elevene på Erdal barneskole skal bruke nærmiljøet som utgangspunkt for læring og opplevelser. Vi ønsker også at elevene på Erdal skal bli kjent med Herdla, og det den kan by på av natur og historie

Herdla museum ( Museum vest)Askøy turlagBiologen på HerdlaAskøy kommune ( kulturavdelingen)Statens naturoppsyn

2. trinn4. trinn6. trinn

Elevene skal bli bedre kjent ned natur- og kulturområder i nærmiljøet.Vi vil knytte kulturhistorie, stedsnavn, geologi og friluftsliv til områdene. Hvert trinn får sin sti som de skal gå, vedlikeholde og knytte kunnskap til. Gjennom et skoleløp vil alle elevene bli godt kjent med hele nærområdet.

Historielanget ved Inger Nielsen IL Gneist orienteringGeolog (foreldre eller kontakt med UIB)GrunneiereBOF Bergen og Omland Friluftsråd

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Hensikten er å gi skoleelevene en innføring i vitenskaplige arbeidsmetoder, ved å bruke livet i fjæra som arena. Samtidig er hensikten også å gi elevene en bedre forståelse for økologien i fjæresonen ved praktisk erfaring.

Havforskingsinstituttet v/ Jan Erik Stiansen og Gro v,d, MeerenMiljølære v/ Frede ThorsheimStatens naturoppsyn v/ Kjersti FollesøyNaturvernforbundet v/ Anette Gundersen

3. trinn6. trinn

Vi ønsker å videreutvikle eksisterende undervisings aktivitet skoleåret 2014/2015. Skoleåret 2014/2015 har skolen seks vg1 grupper som er delt opp ved parallell lagt undervisning. Derfor er gruppe A, B og C parelellagt på timeplanen, tilsvarende gjelder og for gruppe D, E og F. I løpet av prosjektperioden ønsker vi å gjøre to identiske feltundersøkelser i to ulike nærliggende biotoper, Tranevannet og Apeltunvannet.Det vil derfor bli sendt to tilnærmet likelydende søknader til skolesekken. Den ene for gruppe A,B og C. Den andre for gruppe D, E og F. Søknadene vil ha to seperate ansvarlige kontaktpersoner. Vår hovedmålsetning med søknadene er å legge til rette for at undervisningen i naturfag på VG1 skal bli mer praktisk samt at den kan konkret kan knyttes til viktige mål i læreplanen (Forskerspiren, Bærekraftig utvikling). For skoleåret 2014/2015 vil vi og ha en mye større grad av tverrfaglig fokus på aktivitetene. Derfor vil fagene geografi og samfunnsfag i større grad mer aktivt bli trukket inn i aktiviteten, for eksempel hvordan demografiske endringer kan ført til belastning på miljøet i de to vannene (forskjeller i bakterie innhold, forskjeller i nitrat og fosfat innhold, forskjeller i fysiske inngrep)

Firmaet Rådgivende biologer Bergen kommune - Grønn etat - vassdrafsforvalter Ole RugledalEventuelt SkolelaboratorietEventuelt

VG1

Vi ønsker å videreutvikle eksisterende undervisningsaktivitet skoleåret 2014-2015. I skoleåret 2014-2015 har vi 6 klasser på VG1 studiespesialiserende. Tre og tre klasser er parallellagt. I løpet av prosjektperioden ønsker vi å gjøre to identiske feltundersøkelser i og rundt Apeltunvannet og Tranevannet. Det vil bli sendt to tilnærmet likelydende søknader til den naturlige skolesekken, den ene for klassene A,B og C, og den andre for klassene D, E og F. Vår hovedmålsetting med søknadene er å legge til rette for at undervisningen i naturfag på VG1 skal bli mer praktisk, samt at den konkret kan knyttes til viktige kompetansemål i læreplanen i fagene naturfag, samfunnsfag og geografi. For skoleåret 2014-2015 vil vi ha en større grad av tverrfaglig fokus på aktivitetene. Geografi og samfunnsfag vil i større grad bli trukket inn i prosjektet, for eksempel hvordan demografiske endringer og næringsstruktur kan ha ført til belastning på miljøet i de to vannene.

Firmaet Rådgivende biologerBergen kommune, Grønn etat-vassdragsforvalter Ole Rugledalevt Skolelaboratorietevt Nesttunvassdragets Venner, prosjekt Nordåsvannetevt Bergens sportsfiskere

VG1

Elevene skal få opplevelser knyttet til naturen i nærområdet på ulike tidspunkt av året. De skal bli kjent med hva slags naturtyper som finnes, være aktive i innsamling, bearbeiding og tolking av ulike data

Skoleaboratoriet ved UiB

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn8. trinn9. trinn10. trinn

Studere det biologiske mangfoldet i Tveitevannet, og se på hvordan miljøendringer påvirker dette. Slettebakken skole ligger i den eldste forstaden til Bergen, 5 km fra sentrum av byen. Det finnes flere fine naturområder rundt skolen. Vi har valgt Tveitevannet og området rundt til oppdraget som vi ønsker å være med på. http://fuglar.no/lokaliteter/lok/tveitevatnet.php

Grønn etat Bergen kommuneNorges Jeger og fiskeforbundHøgskolen i Bergen/UIB (disse har gjort undersøkelser av vannet)Bærekraftig liv på Landås

6. trinn7. trinn

Vi ønsker en geologiløype lik den på Søreide.http://www.uib.no/skolelab/nyheter/2014/01/geologiloyper-feltarbeid-i-naeromraadet Opplegg rundt bekk forbi skolen

Frede TorsheimNesttunvassdragets vennerAndre med kunnskap om livet i og rundt bekken.

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Praktiske aktiviteter i naturfag, matematikk, samfunnsfag, norsk og ikt for 5-7. trinn.

SkolelabInge AarsethIdrettslaget Gneist, orienterinsgruppen.MiljøvernforbundetKarsten Erstad, HiB

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Hovedmålsettingen med økologiuken er at å benytte fersk- og saltvannslokaliteter for å undersøke arter og miljøspørsmål, samt å lære om og ta i bruk ulike fangst og fiskeredskaper til matlaging.

Fagavdelingen i Bergen kommune Grønn etat i Bergen kommuneHøyskolen i BergenLokal grunneiger

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Med dette undervisningsopplegget vil vi fremme elevens nysgjerrighet, opplevelse, refleksjon og mestring gjennom systematisk observasjon av et løvtre i skolens nærmiljø gjennom fireårstider. Vi ønsker at elevene skal utvikle forståelse for bærekraftig utvikling gjennom kunnskap om og respekt for naturens mangfold og forståelse for samspillet i naturen gjennom å forske på økosystemet treet er en del av.

Statens Naturvern v/ Kjersti FollesøyNaturvernforbundet v/ Anette Gundersen

4. trinn

Elevane skal lære om suksesjon og attgroing av kulturlandskap. Eit suksesjonsfelt der skulen kjenner tidsforløpet og føljer endringane i faunaen vil konkretisere dette for elevane. i tillegg ønskjer me å vitje eit gamalt gardsbruk for å sjå attgroing og ta del i rydding av gamal innmark.

Gardbrukar som fortel om drifta før og no.Skogmeistar som kan kaste ljos over skogsdrift.

VG1

Målsetnaden for prosjektet er å gi elevane kunnskap, forståing og oppleving av å følgja livet på garden gjennom eit år, dei aktivitetane som går føre seg der og setja dei inn i ein større samanheng både lokalt men og globalt. Dei skal planta og hausta potetar, pakka og selja dei til inntekt for årets TV- aksjon. Dei skal ta del i stell av høns, geit,sau, ku og læra å bruka produkta frå desse dyra i matlaging.

Bonde og veterinær Karen Elisabet Rydland SæbøDet lokale bondelaget

3. trinn4. trinn

Hovudmålsetninga for prosjektet er å etablere ei spenstig satsing på realfag med fokus på miljøvennleg energi. Gjennom utvikling av undervisningsopplegg knytt til "Energihuset" vil vi auke elevane si interesse for realfag og forståing av kvifor ei berekraftig utvikling er avgjerande.

Elektroingeniør Hans Brandtun ( eigar av Mongstad Tavleteknikk As.)Fagpersonar frå StatoilLærarar ved Austrheim vgs

10. trinn

Det overordna målet for dette prosjektet har vore å gje elevane innsikt i den fornybare ressursen som vasskraft er. Korleis har denne vore nytta opp gjennom tidene, og korleis vert den nytta i dag. Prosjektet har hatt både eit historisk- og eit forskarperspektiv. Gjennom heile prosjektet har elevane vore aktive deltakarar og ikkje passive tilskodarar. Dei har skal lære mest mogleg gjennom erfaring.

Tussa KraftBjørdal IndustrierFirmaet 1-2-3 SkogFolkestad KraftverkWind Energy Nordic as

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Gi elevene et økologisk og historisk perspektiv på tarehøsting. Hvilken nytteverdi hadde tare i tidligere tider og hvilken nytteverdi har det i dag.

Apoteker (om bruk av tare før og nå)

5. trinn6. trinn7. trinn

Utvikle lokale opplegg for å gi elevene en forståelse for levemåte, utnytting og forvaltning av naturressurser i en kystkultur før og nå.

Straumsnes bygdemuseumslagStraumsnes utrorslag/geitbåtlag Kajakkinstruktør

5. trinn6. trinn7. trinn8. trinn9. trinn10. trinn

I Sykkylven kommune er det omlag 18% økologisk landbruk. Vi vil i samarbeid med det økologiske landbruksmiljøet i kommunen utvikle eit undervisningsopplegg der elevane får høve til å følgje matproduksjon frå a til å.Med utgangspunkt i eigen skulehage og i samarbeid med lokalt andelslandbruk for grønnsaker vil vi lære elevane korleis mat vert til, frå frø til ferdige grønnsaker. I samarbeid med lokale bønder/ jegarar og ei lokal småskalaforedlingsbedrift vil elevane lære om maten sin veg fram til servering.

Lokale bønder i VelledalenVelledalen StorvaldTindemat BA

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Stimulere elevene til å bli glad i naturen og lære mest mulig om naturen, og basert på dette få lyst til å drive friluftsliv og fremme bedre helse. Øke motivasjonen for elever til å ta en av de mange utdanningsmulighetene rettet mot naturen.

Tangen produkterVarpavassdraget grunneierlag

5. trinn6. trinn7. trinn9. trinn

Utforske et naturområde i skolens nærmiljø, lære å verdisette området ut i fra miljømessige, økonomiske og sosiale verdier. Kunne se fordeler og ulemper ved endret bruk av naturområdet.

Torgeir Lenning- lokal gårdbruker med erfaring fra potetdyrkingHerøy- og Dønna landbrukskontor

8. trinn

Håkvik skole ønsker å vurdere verdien av Håkvikleira ut ifra ulike perspektiver knyttet til bærekraftig utvikling

Narvik havn, ved havnesjef Rune Arnøy.Geolog Trond BlomlieHåkvik velforening ved Jørn Kåre SommersethNorsk ornitologisk forening- Ofoten lokallagNaturvernforbundet i Narvik ved Baard Mikalsen

4. trinn7. trinn

Vi ønsker å gjøre barna/elevene bevisste på at deres valg har en betydning for fremtiden. Forskning viser at humlebestanden er på vei ned , noe som vil få dramatiske konsekvenser for fremtiden. Gjennom å velge økologiske alternativer i skolehagen vil elevene få et innblikk i hva den enkelte kan gjøre for å endre dette. Aftenposten skriver i en artikkel at Norge mister matjord tilsvarende tre fotballbaner hver dag.( Publisert: 7. januar 2014 07:10) Gjennom arbeid i skolehage kan vi øke interessen for lokal matproduksjon og forståelsen for konsekvensene det vil ha for oss hvis Norge skal være avhengige av å importere all mat fra andre land.

Det lokale hagelagetDet lokale gartneriet.

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn8. trinn9. trinn

Ta vare på,videreutvikle og videreformidle gamle lokale tradisjoner i et bærekraftig perspektiv. Være en møtearena der ulike generasjoner utveksler kunnskap og opplevelser for slik å skape et felles verdigrunnlag og felles forståelse av nærmiljøets betydning.

Kongsvik båtforeningLokale reineiere - duodje

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn8. trinn9. trinn10. trinn

Vil ønsker å bidra til økt nysgjerrighet og miljøbevissthet hos våre elever og aktiv bruk av det unike læringsmiløet som naturen rundt oss og vårt leirsted "Furunåla" representerer.

Regionkontakt Jon- Arve HusbyO- gruppa i idrettslagetLokale bønder

8. trinn9. trinn10. trinn

Hovedmålsettingen for undervisningsopplegget er å se på livet i ulike ferskvannsmiljø i Klokkerhagen. Klokkerhagen er et av Ranas viktigste bynære friluftsområder. Det ligger i umiddelbar nærhet av industrien på Mo. Vi ønsker at elevene gjennom en praktisk tilnærming skal få kunnskap om hvordan industrien kan påvirke omgivelsene, og hvordan en kan måle og holde kontroll på denne påvirkningen.

Høgskolen i NesnaMolab

9. trinn

Vi er en liten skole på Helgeland som ønsker å videreutvikle naturfag og mat og helse-faget på skolen vår. Vi vil vise hvordan kortreist mat kan brukes i skolehverdagen. Vi ønsker å følge matproduksjon fra a til å. Ved å oppleve et helt løp fra frø til grønnsak, der vi viser elevene sammenhenger og hvordan kortreist mat er miljøvennlig.

Lokal grønnsaksbondeLokalt gartneri (Grønaas Gartneri)Hildurs urterariumLokal matkyndig personLokale bønder

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Se lærdom i praksis og se resultater av menneskelig inngripen i naturen. Vekke nysgjerrighet og gi elevene økt lokalkunnskap. Lære om sammenhengen mellom naturressurser og oppbygging av industrisamfunnene i Vefsn og Rana(Jern- og aluminiumsproduksjon). Vise mulige arealbrukskonflikter og konflikter i verdisyn.

DNT(Hemnes Turistforening)StatkraftStatsskog

VG1

Etablere uteklasserom i skolens nærområde. Kunnskap om biologisk mangfold innenfor et relativt lite område. Kunnskap om kulturminner knyttet til nærområdet. Øke den fysiske aktiviteten gjennom utendørs undervisning.

FYSAK Flakstad v/ Guri Windstad Flakstad / Moskenes historielag Skjelfjord i tiden Lofoten ornitologiske forening Jusnes Vel

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn8. trinn9. trinn10. trinn

Bidra til å øke elevenes kunnskap om menneskets betydning i forvaltningen av naturens ressurser. Elevene skal gjøre årlige systematiske observasjoner og prøvetakinger, undersøke vannkvaliteten og kartlegge artsmangfoldet ved et regulert friluftsområde, her under i fjær og å registrere fugler.

Saltdal kommune, teknisk avdelingStatens naturoppsynSalt. http://salt.nu/radgivningLaboraHelse og miljøtilsyn, Salten IKS

8. trinn9. trinn

Gi elevene opplevelser i naturen og kunnskap om den, som gjør dem interessert i å arbeide for en bærekraftig utvikling-både profesjonelt og privat i sitt voksne liv. Å formidle kunnskap om klimautviklingen og om den forskning som pågår, og å skape undring og kreativitet rundt dagsaktuelle temaer knyttet til denne problematikken.

Samarbeid med NIVA - havforskningSamarbeid med bondelagetDykkerklubbenKajakk-klubben

5. trinn6. trinn7. trinn8. trinn9. trinn10. trinn

Vi ønsker at elevene skal bli bevisst på de ressurser og muligheter som ligger i vårt eget lokalsamfunn. Vi ønsker at elevene skal få erfare at mange av utfordringene man nasjonalt/globalt står ovenfor også kan gjenspeiles i vår egen region - Lofoten. Vi ønsker å jobbe med bærekraftbegrepet opp mot vårt eget miljø, vår egen kultur og lokale næringer.

LofotkraftDe grønne båtanLofoten turlagNorlenseNordlandsforskning

5. trinn6. trinn7. trinn8. trinn9. trinn10. trinn

Vestmyra skole ønsker å bidra til et prosjekt hvor uteskole og stedsbasert læring settes i fokus. Målet er å få engasjerte elever som får en ballast med seg videre med tanke på forståelse av tjernet som økosystem. I forståelse ligger det faktabaserte kunnskaper, men vel så viktig er det holdningsskapende arbeidet som skal fremme det miljøbevisste og miljøskapende menneske som igjen bidrar til motivasjon som favner innenfor begrepet bærekraftig utvikling. Disse miljøskapende kunnskaper og holdninger skal elevene ta med seg inn i voksenlivet og praktisere dem og spre dem videre til nye generasjoner. For å kunne skape miljøbevisste og engasjerte mennesker, er kunnskaper og holdninger om emnet helt nødvendig. Ut fra en slik tankegang gir det hele prosjektet en dypere forståelse med et klart fremtidsrettet perspektiv. Elevene skal i tillegg til kartlegging av området, også gjennom undersøkende virksomhet kartlegge hvilken verdi området har, både for mennesker, men også for dyrelivet og plantelivet i og rundt økosystemet. For å konkretisere begrepet bærekraftig bruk skal elevene deretter arbeide med en fiktiv oppgave der de skal argumentere ut i fra miljøhensyn hvorfor det er viktig å ivareta nettopp dette økosystemet. For at denne argumentasjonen skal ha et virkelighetsbasert innhold, skal elevene ta i bruk kunnskaper de har tilegnet seg gjennom teori og feltarbeid i tillegg til den undersøkende kartleggingen de selv har gjort. Dette vil ivareta en rekke av de grunnleggende ferdigheter som elevene skal tilegne seg, og de får praktisert og øvet seg på disse ved direkte å bli utfordret på denne type praktisk oppgave. I tillegg vet vi at ut i fra et folkehelseperspektiv er det svært positivt å fremme aktivitet ute i naturen. Dersom man oppnår en forståelse for naturen og blir glad i den, vil dette kunne øke interessen for friluftsliv, noe som vil gi en sunnere og bedre livsstil. Dette området er også tilrettelagt slik at funksjonshemmede og personer med funksjonsnedsettelse har mulighet for å komme seg dit. Dette er av avgjørende betydning for valg av sted. Derfor er dette prosjektet todelt, en del som særlig tar utgangspunkt i forskerspiren og bærekraftig utvikling når økosystemet skal kartlegges, både når det gjelder abiotiske og biotiske faktorer. Prosjektets andre del vil ivareta den kunnskapen som elevene skal tilegne seg i forhold til å vurdere hvilken verdi et slikt økosystem har, og utfordringer knyttet til menneskelig påvirkning av et slikt område. Hva det kan føre til av konsekvenser dersom bortfall av dette habitatet vil bli resultatet. En slik praktisk oppgave er helt i tråd med læreplanens ønske om å utvikle det miljøbevisste mennesket.

Norges NaturvernforbundFauske og Sørfold Jeger og Fiskeforening v/ Sylvi BrandsætherFauske kommune - Utstyrssentralen

8. trinn

Målet er å stimulere alle elever, til økt bruk av naturen, til refleksjon og matauk, samt å lære om artene som har sitt tilhold i de aktuelle biotopene. Vi ønsker også at elevene skal oppdage at alt i naturen "henger sammen". Elevene skal erfare at vi også er en del av dette samspillet på godt og vondt,og at det er sammenheng mellom naturen rundt oss, og hvilke ressurser naturen har gitt oss før og nå.

Steinkjer jeger og fiskEgge historielagOgndal historielagNTESteinkjer kommune

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Bruk av uterommet i alle fag på småskoletrinnet. "Vi ønsker å se barnet på jakt etter kunnskapen, og ikke kunnskapen på jakt etter barnet" (Pestalozzi).

HINT Ekne bondelagInnherred renovasjonAndre ressurspersoner i lokalmiljøet

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn

Vi ønsker at ESPR skal bidra til å skape gode holdninger/verdier hos unge slik at de kan være med å ta vare på naturen og miljøet, og spesielt laksefisken som har vært viktig i Norge i så vel nåtid som i et historisk perspektiv. Bidra til en bærekraftig utvikling for livet i og rundt elva. I tillegg til verdiskaping er det et viktig mål at det skal være stor tverrfaglighet i prosjektet.

Egne opplevelser og erfaringer vil med stor sannsynlighet skape skrivelyst og et ønske om å lære mer, som igjen vil resultere i leselyst. Dette vil bidra til lettere å oppnå flere av norskfagets mange kompetansemål.

Veldig mange av kompetansemålene for naturfag/samfunnsfag vil være en naturlig del av ESPR, og her får vi mye ved å kjøre undervisningsopplegget som et strukturert 7-årig prosjekt.

Utvikle og gjennomføre undervisningsopplegg for grunnskolen basert på Lekas unike geologi. Gi elevene nysgjerrighet og kunnskap om hvordan geologi/landskap er skapt,formet og brukt (gjennom øyas 498 millioner år).

Leka OpplevelserProsjekt Trollfjell GeoparkHINT (Høgskolen i Nord-Trøndelag)

5. trinn6. trinn7. trinn8. trinn

Målet med prosjektet er at elevene gjennom å se, og erfare fornybare energikilder vil finne energitemaet spennende og interessant. Energikilder er viktig å ha fokus på i forhold til en bærekraftig utvikling. Skolen tror og vet at spennende ting som et vasshjul, vindmølle og sparkekarusell vil gjøre elevene enda mer nysgjerrig på temaet. Gjennom å utvikle en energikamp og samarbeide med lokale aktører vil elevene få direkte innblikk i temaet energi.

NTEVitensenteretØystein Utheim

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Hovedmålsettingen for prosjektet er å anvende nærmiljøet som en aktiv og verdifull læringsarena ved å øke innsikten i og forståelsen av hvordan naturmiljø og kulturmiljøet gjensidig påvirker hverandre, og står i et gjensidig avhengihetsforhold til hverandre på godt og vondt. For at en praktisk og bærekraftig naturfagundervisning skal finne sted er det ønskelig å gjennomføre et tredelt undervisningsopplegg med fokus både på lokalhistorie, nåtid/samtid og framtid. Gjennom fokus på lokalhistorie, øke grunnlaget for forståelse av hvordan lokal bosetting, næringsgrunnlag, tradisjoner osv. har utviklet seg. Gjennom fokus på nåtid/samtid oppøves evnen til iakttagelse, nysgjerrighet, analytisk og beskrivene evne. Gjennom framtidsperspektiv er ønsket å sette fokus på hva som kan forbedres/forandres i en bærekraftig retning. Med disse tre perspektivene vil samfunnsmessige og teknologiske forhold involveres så vel som forhold som beskriver naturgrunnlaget.

Tycho Brahe Instituttet as v/Solobservatoriet på Harestua

4. trinn

Naturen og nærmiljøet er et unikt rom for mestring, opplevelse og læring. Gjennom en aktiv og helhetlig satsning på naturen som et rom for læring, vil vi kunne gi elevene en bred kunnskap om sammenhengene i ulike økosystem. Ved å nyttegjøre seg av naturens og friluftslivets iboende pedagogikk vil man kunne gi en økt forståelse for bærekraftig utvikling, og menneskets påvirkning og utnytting av naturressursene.

SkogselskapSkogbrukets kursinstitutt, HonneMoelven treindustrierBiri planteskole

8. trinn9. trinn10. trinn

En hovedmålsetning er å anvende nærmiljøet som en aktiv og verdifull læringsarena ved å øke innsikten i og forståelsen av hvordan naturmiljø og kulturmiljøet gjensidig påvirker hverandre, og står i et gjensidig avhengihetsforhold til hverandre på godt og ondt. For at en praktisk og bærekraftig naturfagundervisning skal finne sted er det ønskelig å gjennomføre et tredelt undervisningsopplegg med fokus både på lokalhistorie, nåtid/samtid og framtid. Gjennom fokus på lokalhistorie, øke grunnlaget for forståelse av hvordan lokal bosetting, næringsgrunnlag, tradisjoner osv. har utviklet seg. Gjennom fokus på nåtid/samtid oppøves evnen til iakttagelse, nysgjerrighet, analytisk og beskrivene evne. Gjennom framtidsperspektiv er ønsket å sette fokus på hva som kan forbedres/forandres i en bærekraftig retning. Med disse tre perspektivene vil samfunnsmessige og teknologiske forhold involveres så vel som forhold som beskriver naturgrunnlaget.

Tycho Brahe Instituttet as v/Solobservatoriet på Harestua

6. trinn

En hovedmålsetning er å anvende nærmiljøet som en aktiv og verdifull læringsarena, ved å øke innsikten i og forståelsen av hvordan naturmiljø og kulturmiljøet gjensidig påvirker hverandre, og står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre på godt og vondt. For at en praktisk og bærekraftig naturfagundervisning skal finne sted er det ønskelig å gjennomføre et tredelt undervisningsopplegg med fokus både på lokalhistorie, nåtid/samtid og framtid. Gjennom fokus på lokalhistorie, og øke grunnlaget for forståelse av hvordan lokal bosetting, næringsgrunnlag, tradisjoner osv. har utviklet seg. Gjennom fokus på nåtid/samtid oppøves evnen til iakttagelse, nysgjerrighet, analytisk og beskrivende evne. Gjennom framtidsperspektiv er ønsket å sette fokus på hva som kan forbedres/forandres i en bærekraftig retning. Med disse tre perspektivene vil samfunnsmessige og teknologiske forhold involveres så vel som forhold som beskriver naturgrunnlaget.

Tycho Brahe Instituttet as v/Solobservatoriet på HarestuaHadeland BergverksmuseumInger Berge (tidligere lærer)

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

En hovedmålsetning er å anvende nærmiljøet som en aktiv og verdifull læringsarena ved å øke innsikten i og forståelsen av hvordan naturmiljø og kulturmiljøet gjensidig påvirker hverandre, og står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre på godt og ondt. For at en praktisk og bærekraftig naturfagundervisning skal finne sted er det ønskelig å gjennomføre et tredelt undervisningsopplegg med fokus både på lokalhistorie, nåtid/samtid og framtid. Gjennom fokus på lokalhistorie, øke grunnlaget for forståelse av hvordan lokal bosetting, næringsgrunnlag, tradisjoner osv. har utviklet seg. Gjennom fokus på nåtid/samtid oppøves evnen til iakttagelse, nysgjerrighet, analytisk og beskrivende evne. Gjennom framtidsperspektiv er ønsket å sette fokus på hva som kan forbedres/forandres i en bærekraftig retning. Med disse tre perspektivene vil samfunnsmessige og teknologiske forhold involveres så vel som forhold som beskriver naturgrunnlaget.

Tycho Brahe Instituttet as v/Solobservatoriet på HarestuaEnergisenteret - Hunderfossen

4. trinn5. trinn8. trinn9. trinn10. trinn

Hovedmålsetning for undervisningsopplegget En hovedmålsetning er å anvende nærmiljøet til skolen vår som en aktiv og verdifull læringsarena ved å øke innsikten i og forståelsen av hvordan naturmiljø og kulturmiljøet gjensidig påvirker hverandre, og står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre på godt og ondt. Vi vil etablere et fast uteklasserom i et skogområde som består av en blanding av rester av gammel bosetning med delvis gjengrodd kulturbeite foruten flere forskjellige skogtype. Vi vil også bruke bekken i dette område til spennende forsøk For å få en praktisk og bærekraftig naturfagundervisning skal vi benytte dette stedet til å gjennomføre et tredelt undervisningsopplegg med fokus både på lokalhistorie, nåtid/samtid og framtid. Gjennom fokus på lokalhistorieønsker vi øke grunnlaget for forståelse av hvordan lokal bosetting, næringsgrunnlag og tradisjoner har utviklet seg. Gjennom fokus på nåtid/samtid oppøves evnen til iakttagelse, nysgjerrighet, analytisk og beskrivende evne. Gjennom framtidsperspektiv er ønsket å sette fokus på hva som kan forbedres/forandres i en bærekraftig retning. Med disse tre perspektivene vil samfunnsmessige og teknologiske forhold involveres så vel som forhold som beskriver naturgrunnlaget.

Tycho Brahe Instituttet as v/Solobservatoriet på Harestua

1. trinn7. trinn

En hovedmålsetning er å anvende nærmiljøet som en aktiv og verdifull læringsarena ved å øke innsikten i og forståelsen av hvordan naturmiljø og kulturmiljøet gjensidig påvirker hverandre, og står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre på godt og ondt. For at en praktisk og bærekraftig naturfagundervisning skal finne sted er det ønskelig å gjennomføre et tredelt undervisningsopplegg med fokus både på lokalhistorie, nåtid/samtid og framtid. Gjennom fokus på lokalhistorie, øke grunnlaget for forståelse av hvordan lokal bosetting, næringsgrunnlag, tradisjoner osv. har utviklet seg. Gjennom fokus på nåtid/samtid oppøves evnen til iakttagelse, nysgjerrighet, analytisk og beskrivende evne. Gjennom framtidsperspektiv er ønsket å sette fokus på hva som kan forbedres/forandres i en bærekraftig retning. Med disse tre perspektivene vil samfunnsmessige og teknologiske forhold involveres så vel som forhold som beskriver naturgrunnlaget.

Tycho Brahe Instituttet as v/Solobservatoriet på Harestua

6. trinn

En hovedmålsetning er å anvende nærmiljøet som en aktiv og verdifull læringsarena ved å øke innsikten i og forståelsen av hvordan naturmiljø og kulturmiljøet gjensidig påvirker hverandre, og står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre på godt og ondt. For at en praktisk og bærekraftig naturfagundervisning skal finne sted er det ønskelig å gjennomføre et tredelt undervisningsopplegg med fokus både på lokalhistorie, nåtid/samtid og framtid. Gjennom fokus på lokalhistorie, øke grunnlaget for forståelse av hvordan lokal bosetting, næringsgrunnlag, tradisjoner osv. har utviklet seg. Gjennom fokus på nåtid/samtid oppøves evnen til iakttagelse, nysgjerrighet, analytisk og beskrivende evne. Gjennom framtidsperspektiv er ønsket å sette fokus på hva som kan forbedres/forandres i en bærekraftig retning. Med disse tre perspektivene vil samfunnsmessige og teknologiske forhold involveres så vel som forhold som beskriver naturgrunnlaget.

Tycho Brahe Instituttet as v/Solobservatoriet på Harestua

8. trinn9. trinn

Utvikle et undervisningsopplegg der barn lærer å bli kjent med fjellreven og bruke denne arten for å lære om fjelløkologi og truede arter i naturen. Gjennom dette ønsker vi å sette elevene i stand til å se seg selv som en del av natur og samfunn, og hvordan våre handlinger påvirker naturen. Vi vil satse på en tverrfaglig uteundervisning med hovedvekt på fysisk aktivitet, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving. Undervisninga knyttes opp mot fagområda i rammeplanen og kompetansemåla i læreplanen. Prosjektet gjennomføres i størst mulig grad ute, med forarbeid og etterarbeid på skolen.

NINA Norsk institutt for naturforskning v/ Nina E. Eide og Camilla Næss (eksterne søkere) er initiativtakere til prosjektet og vil være med i hele utviklingsprosessen og vil sette grafisk design og web tilrettelegging.Inger Lise Belsvik vil lage illustrasjoner som trenges for å utdype aktuelle problemstillinger. Kathrin H. Aslaksby vil være hovedansvarlig for å drive prosjektet framover og sikre forankringen mot skolene. Vi vil også forankre dette prosjektet mot Statens naturoppsyn og det arbeidet de gjør på naturformidling og fjellrevspesielt.

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn

En hovedmålsetning er å anvende nærmiljøet som en aktiv og verdifull læringsarena ved å øke innsikten i og forståelsen av hvordan naturmiljø og kulturmiljøet gjensidig påvirker hverandre, og står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre på godt og vondt. Å utnytte de naturgitte ressursene i en læringskontekst slik at de blir en del av skolens identitet For at en praktisk og bærekraftig naturfagundervisning skal finne sted er det ønskelig å gjennomføre et tredelt undervisningsopplegg med fokus både på lokalhistorie, nåtid/samtid og framtid. Gjennom fokus på lokalhistorie, øke grunnlaget for forståelse av hvordan lokal bosetting, næringsgrunnlag, tradisjoner osv. har utviklet seg. Gjennom fokus på nåtid/samtid oppøves evnen til iakttagelse, nysgjerrighet, analytisk og beskrivende evne. Gjennom framtidsperspektiv er ønsket å sette fokus på hva som kan forbedres/forandres i en bærekraftig retning. Med disse tre perspektivene vil samfunnsmessige og teknologiske forhold involveres så vel som forhold som beskriver naturgrunnlaget.

Solobservatoriet stiller med fagpersoner innen naturforvaltning, biologi og geologi, samfunnsfag og kulturhistorie. Solobservatoriet vil også bidra med foredragsholdere på lærersamlingene som ikke nødvendigvis er knyttet til Solobservatoriet i dagliglivet.Lunner Bondelag ved leder Andreas HøibyLandbrukskontoret på Hadeland ved Gro Vestues

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

En hovedmålsetning er å anvende nærmiljøet som en aktiv og verdifull læringsarena ved å øke innsikten i og forståelsen av hvordan naturmiljø og kulturmiljøet gjensidig påvirker hverandre, og står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre på godt og ondt. For at en praktisk og bærekraftig naturfagundervisning skal finne sted er det ønskelig å gjennomføre et tredelt undervisningsopplegg med fokus både på lokalhistorie, nåtid/ samtid og framtid. Gjennom fokus på lokalhistorie, øke grunnlaget for forståelse av hvordan lokal bosetting, næringsgrunnlag, tradisjoner osv. har utviklet seg. Gjennom fokus på nåtid/samtid oppøves evnen til iakttagelse, nysgjerrighet, analytisk og beskrive evne. Gjennom framtidsperspektiv er ønsket å sette fokus på hva som kan forbedres/forandres i en bærekraftig retning. Med disse tre perspektivene vil samfunnsmessige og teknologiske forhold involveres så vel som forhold som beskriver naturgrunnlaget.

Tycho Brahe Instituttet as v/Solobservatoriet på Harestua

8. trinn

Skape en bevissthet hos elevene om hvordan økt forbruk gir økt ressursbruk. Vise hvordan denne ressursbruken kan reduseres gjennom gjenbruk av produkter. Dette er en videreføring av prosjektet "Fra avfall til genser", som vi søkte om midler for skoleåret i skoleåret 2013/2014. Vi ønsker å koble dette prosjektet opp mot elevbedrift og FYR. Hovedmålet er å utfordre elevene til å utvikle ulike produkter knyttet til resirkulering og gjenbruk/tenke bærekraftig utvikling ved utvikling av produkter. Dette er aktuelt for service og samferdsel, restaurantfag og helse og oppvekst.

GLØRNystartet skredder fra AfganistanUngt entreprenørskapFretex

VG1

En hovedmålsetning er å anvende nærmiljøet som en aktiv og verdifull læringsarena ved å øke innsikten i og forståelsen av hvordan naturmiljø og kulturmiljøet gjensidig påvirker hverandre, og står i et gjensidig avhengihetsforhold til hverandre på godt og ondt. For at en praktisk og bærekraftig naturfagundervisning skal finne sted er det ønskelig å gjennomføre et tredelt undervisningsopplegg med fokus både på lokalhistorie, nåtid/samtid og framtid. Gjennom fokus på lokalhistorie, øke grunnlaget for forståelse av hvordan lokal bosetting, næringsgrunnlag, tradisjoner osv. har utviklet seg. Gjennom fokus på nåtid/samtid oppøves evnen til iakttagelse, nysgjerrighet, analytisk og beskrivene evne. Gjennom framtidsperspektiv er ønsket å sette fokus på hva som kan forbedres/forandres i en bærekraftig retning. Med disse tre perspektivene vil samfunnsmessige og teknologiske forhold involveres så vel som forhold som beskriver naturgrunnlaget.

Tycho Brahe Instituttet as v/Solobservatoriet på HarestuaSolobservatoriet stiller med fagpersoner innen naturforvaltning, biologi og geologi, samfunnsfag og kulturhistorie. Solobservatoriet vil også bidra med foredragsholdere på lærersamlingene som ikke nødvendigvis er knyttet til Solobservatoriet i dagliglivet.

5. trinn6. trinn7. trinn

Naturgrunnlaget, særlig berggrunnen og isens arbeid har stor betyding for Sel kommune. Målet med opplegget er at elevene skal utforske og bli kjent med denne spennende historien.

Bergverksmuseet v/GudbrandsdalsmuseetNorges geotekniske instituttSel historielagSkiferprodukter

8. trinn

En hovedmålsetning er å anvende nærmiljøet som en aktiv og verdifull læringsarena ved å øke innsikten i og forståelsen av hvordan naturmiljø og kulturmiljøet gjensidig påvirker hverandre, og står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre på godt og ondt. For at en praktisk og bærekraftig naturfagundervisning skal finne sted er det ønskelig å gjennomføre et tredelt undervisningsopplegg med fokus både på lokalhistorie, nåtid/samtid og framtid. Gjennom fokus på lokalhistorie, øke grunnlaget for forståelse av hvordan lokal bosetting, næringsgrunnlag, tradisjoner osv. har utviklet seg. Gjennom fokus på nåtid/samtid oppøves evnen til iakttagelse, nysgjerrighet, analytisk og beskrivende evner. Gjennom framtidsperspektiv er ønsket å sette fokus på hva som kan forbedres/forandres i en bærekraftig retning. Med disse tre perspektivene vil samfunnsmessige og teknologiske forhold involveres så vel som forhold som beskriver naturgrunnlaget.

Tycho Brahe Instituttet as v/Solobservatoriet på Harestua.

7. trinn

Skolen og lærerne har ønske om å gi elevene innblikk den tradisjonelle bruken av Lågendelta med økologisk jordbruk på Sundgaarden og lågåsilden som noen få tradisjonsbærere fortsatt utøver, samtidig som denne tradisjonelle bruken av naturressursen settes inn i et økologisk perspektiv for verneområdet. Ved å ta utgangspunkt i en tradisjonell høsting av en ressurs, skal elevene være tradisjonsbærere på selve fisket på høsten og i hagebruk vår og høst. Elevene skal besøke området flere ganger gjennom året for å se hvordan fiskebestandene og vannstanden i området påvirker fugleliv, hekking og vegetasjon. Vi skal på Sundgaarden drive økologisk hagebruk med fokus på å gi elevene praktisk erfaring i dyrking, samt gjøre elevene bevist i produksjonsprosessene i et økologisk perspektiv slik at de i fremtiden har mulighet til å bli beviste forbrukere.

Statens naturoppsynNorsk institutt for naturforskningNorges vassdrag og energiverkMaihaugen

8. trinn9. trinn

En hovedmålsetning er å anvende nærmiljøet som en aktiv og verdifull læringsarena ved å øke innsikten i og forståelsen av hvordan naturmiljø og kulturmiljøet gjensidig påvirker hverandre, og står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre på godt og ondt. For at en praktisk og bærekraftig naturfagundervisning skal finne sted er det ønskelig å gjennomføre et tredelt undervisningsopplegg med fokus både på lokalhistorie, nåtid/samtid og framtid. Gjennom fokus på lokalhistorie, øke grunnlaget for forståelse av hvordan lokal bosetting, næringsgrunnlag, tradisjoner osv. har utviklet seg. Gjennom fokus på nåtid/samtid oppøves evnen til iakttagelse, nysgjerrighet, analytisk og beskrivende evne. Gjennom framtidsperspektiv er ønsket å sette fokus på hva som kan forbedres/forandres i en bærekraftig retning. Med disse tre perspektivene vil samfunnsmessige og teknologiske forhold involveres så vel som forhold som beskriver naturgrunnlaget.

Tycho Brahe Instituttet as v/Solobservatoriet på Harestua

6. trinn

Elevene skal ved hjelp av å ta i bruk skolens nærmiljø for å undersøke, utforske og lære mer om ulvens rike og undersøke om det fra kommune/staten har blitt/og blir tilrettelagt for at Oslomarka skal ha en bærekraftig utvikling i forhold til ulv og andre utrydningstruede dyrearter og planter.

Langedrag naturparkUniversitetet i Oslo

6. trinn

Utfordre elevene når det gjelder innovative løsninger på fremtidig, miljøvennlig energiproduksjon og bevisstgjøre dem på utfordringer, muligheter og samfunnsmessige konsekvenser.

Hafslund ASAAspelin Ramm, Vulkanområdet

VG1

Elevene på skolen skal forstå hva "bærekraftig utvikling" er gjennom å se, oppleve og arbeide med fornybar energi, stoffenes kretsløp, kortreist mat, kompostering, resirkulering og produktutvikling med utgangspunkt i egen skole og egen skolehage.

Aktør som kan holde komposteringskurs for lærere og elever (Oslo skolehage)Aktør som kan foredra om fornybar og ikke fornybar energi, og om alternative energiformer som bl.a pellets

2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Vi ønsker å bidra til utviklingen av en modell for utvikling av natutkart i skolen. For å kunne utvikle denne, ønsker vi å være med i utviklingen av et naturkart for utsnitt av Grefsenkollen i Bydel Nordre Aker i Oslo.

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (Hilde Friis Solås)

2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Skape økt miljøengasjement hos elever ved å lære om natur og bærekraftig utvikling i skolens adopsjonsområde i Østensjøområdet miljøpark. Gjennom utforskende uteundervisning gis elevene kunnskap om natur og kultur nå og i historisk perspektiv.

Oslo våtmarkssenter (naturveileder)Østensjøvannets VennerØstensjø historielag

6. trinn7. trinn

Dette prosjektet har flere mål: (1) Å utvikle elevenes forståelse for: * Rødlistede arter og at disse finnes i deres nærmiljø * Hvordan menneskelig aktivitet vil påvirke muligheten for rødlistete arter å overleve * Hvordan verneområder er et viktig tiltak for bærekraftig utvikling * Natur og landskap har viktige økonomiske og estetiske verdier * Forvaltning av naturen innebærer komplekse beslutningsprosesser * Avgjørelser/løsninger på problemstillinger må ha begrunnes - og ofte med observasjoner i naturen og tolkninger av disse Vi håper at denne forståelsen vil gjøre elevene bedre rustet til å ta miljøvennlige og bærekraftige handlinger og valg senere i livet. (2) Iverksette et langvarig samarbeid mellom skolen og Naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo (NHM). Hersleb VGS vil fra høsten 2014 være lokalisert i gangavstand fra NHM og dette prosjektet skal derfor danne grunnlag for et langvarig samarbeid med Naturhistorisk museum om bruk av NHM i tverrfaglige undervisningsprosjekter. Prosjektet blir et viktig eksempel for andre tverrfaglige undervisningsprosjekt som skal utvikles i det skolefaglige samarbeidet mellom Hersleb vgs og NHM på sikt. (3) Stimulere til rekruttering for geofag og biologi. Hersleb vgs satser spesielt på geofag og biologi. For å få elevene til å velge disse programfagene, må de få gode og engasjerende undervisningsopplegg i naturfag og geografi – men også samfunnsfag for å vise elevene hvordan denne kunnskapen er viktig i samfunnet og deres nærmiljø.

Naturhistorisk museum i Oslo, v. Kristina Bjureke

VG1

I vårt prosjekt ønsker vi å etablere fuglekasser med videooverføring for å benytte dette i undervisningen. Oslo våtmarkssenters naturveileder og Østensjø skoler ønsker å samarbeide om å henge opp videofuglekasser. Sammen finner vi egnet sted på skolens område, og viser "live" bilder fra kassene i skolens undervisning!

Østensjøvannets venner

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Elevene skal gjennom prosjektet delta i et rollespill og få: 1) Undersøke og få innblikk i økosystemet i og rundt et ferskvann. 2) Utforske/utrede hva som skjer med økosystemet dersom veien blir bygget og hvilke konsekvenser dette får for plante/dyrelivet der. I tillegg skal økonomiske og menneskelige forhold tas i betraktning. 3) Autentiske skriveoppgaver, der elevene får høre fra folk i kommunen hvordan ting blir gjort i virkeligheten. Elevene i 8.klasse skriver utredninger om området til en 9.klasse som opptrer som byråkratene. * Utredelsen av turvei ved Langevann i Egersund er ikke tenkt å konsekvensutredes i kommunen, men mange ting skal undersøkes. Vi tenker at hvilket område som skal utredes, bestemmes på et senere tidspunkt (gjerne et som kan være mer konfliktfullt enn utbyggingen ved Langevann). Av erfaring vet vi at det til stadighet kommer opp prosjekter i kommunen som må konsekvensutredes før byggeprosjekter. ** Link for turveiprosjektet(Gammel dato på artikkelen, saken er dog ikke ferdigbehandlet av kommunen): http://dalane-tidende.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8796&sok=1

Dalane friluftsråd, friluftspedagogikkByggeetaten, Eigersund kommuneVann og avløp, Eigersund kommune

8. trinn9. trinn

Vi ønsker å få alle elever ut for å bli glade i å bevege seg, være ute og lære i og om naturen, bli kjent med og glade i naturen. Skolen ønsker å sette dette i system slik at alle skolens elever lærer ute hvert år.

Vi fortsetter kontakten med lokale ornitologer og Dalane FriluftsrådVi fortsetter kontakten med Magma Geopark og locatify.comEn eller to lærere søker videreutdanning i Naturfag 1-7 klasseKontakter grunneiere, lokalbefolkning og folk på tur i områdetArkeologisk museum og/eller Egersund folkemuseum

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Målet er at elevene skal bli kjent med problemstillinger knyttet til karbonlagring i skog på Vestlandet. Hva skal forvaltningen ta hensyn til og hva vil disse valgene føre til av hogst, gjengroing, planting nye av arter, biologisk mangfold og friluftsliv. Vi er ute etter å gi en undervisning der de lærer om karbonkretsløpet og karbonlagring i praksis.

Fagpersoner fra skogselskapet i Rogaland, Erik Faye-SchøllMiljøvernrådgiver Haugesund kommune, Ingrid EbnePark og friluftseksjonen Haugesund Kommune v/ Torgeir Haugen

VG1

•Auka omfang av uteundervisning og bruk av nærmiljø. •Elevane skal få forståing av kva berekraftig åtferd i naturen inneber. •Elevane skal få betre grunnleggjande omgrep gjennom praktisk læring i naturen •Elevane får auka sosial kompetanse på ulike arenaer

Nord Rogaland og Sunnhordland friluftsråd har bygd seg topp kompetanse på skuleVidareføring av Samarbeid med Havforskningsinstituttet i KrabbeprosjektetTysvær PPT om omgrepslæring

1. trinn2. trinn

Elevene skal lære om og få kompetanser innen bærekraftig utvikling. Gjennom å utforske naturen i området rundt utløpet av Håelva (Håtangen), skal elevene lære å verdisette dette området ut fra miljømessige, økonomiske og sosiale verdier. Ut fra disse verdiene skal elevene argumentere for og imot en endret bruk av naturområdet. Til slutt skal de ta en beslutning på bakgrunn av argumentene.

Jæren Jakt- og Fiskelag (har egen skolekontakt)Havforskningsinstituttet i BergenNorsk Ornitologisk Forening

9. trinnVG1

Vi ynskjer å kartleggje kva fuglar som overvintrar og kva fuglar seom hekkar i nærmiljøet. Vi ynsker og å lage ei naturløype i samband med dette, og setje opp fuglekassar rundt denne.

Orienteringsgruppa i Førde IdrettslagGrunneigararAnna ekstern hjelp

2. trinn4. trinn

Å forstå kva bærekraftig utvikling betyr. Å forstå/bli bevisst korleis EG kan bidra til bærekraftig utvikling. Å forstå at EG er ein del av naturen.

Sogn Jord og HagebruksskuleSIMAS/ renoveringsfirmaUlike naturgrupper/Nærøyfjorden verdsarvområde/SNOAurland bondelag/bygdekvinnelag med fleire/ Aurland jeger og fiskAndre

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn

Kartleggje bruk av området, finne den historiske djupna og sjå kva for verdiar området har for både næring og allmenta i dag. Prøve å vurdere utviklingsmogelegheiter som varerar seg på verdiane området har, og bygger vidare på det arbeidet som allereide er gjort for å ivareta desse.

Siri Bøthun Natur v/Siri Wølneberg BøthunFresvik BeitelagFresvik SogelagFresvik BygdalagIdrettslaget Modig

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Følgje utviklinga frå tett skog til opent lende. Kva skjer med naturen/artsmangfaldet når bartrea er borte. Planting av skog som klimatiltak

Skogsetaten i Gloppen kommuneSkogeigar

5. trinn6. trinn7. trinn

Elevane skal lære å bruke naturen og nytte seg av dei ressursane naturen gjev. Lære korleis området har vore brukt tidlegare og korleis det vert brukt no.

Ein av dei som framleis driv seterdrift.Lokal snikkar/handtverkarPensjonistar/besteforeldre/oldeforeldre/foreldreRogier Van Oorschot, Norway advenTUResEvt nokon som kan mykje om mat og natur

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn

Hovudmålet med prosjektet er at elevane skal lære om korleis vasskrafta vert utnytta i sitt lokalmiljø i dag og korleis den historiske utviklinga har vore. Bygda Svelgen er sjølvforsynt med straum frå lokal kraftproduksjon. Elevane vil kunne få besøkje minst ein av kraftstasjonane og sjå og lære om moderne kraftproduksjon. Det kan og vere interessant med eit besøk på nordfjord folkemuseum og sjå utstillinga deira langs ei elv. I tillegg skal elevane sjølv prøve å utnytte vasskraft slik dei gjorde det i gamle dager ved å bruke vasshjul.

SFENordfjord folkemuseumLokal snikkar/handverkarPensjonistar/besteforeldre/oldeforeldreElkem Bremanger

6. trinn

Hovudmålsetjing er å la elevar få praktisk tilnærming til bærekraftig utvikling, ved å følgje prosessen frå restavfall til kompost og matjord som ein kan dyrke ny mat i.

Granheim gard (v/ Silja Juklestad)Den naturlige skolesekkenskolehagen.noMo og Jølster videregåande skule (Landbrukskule)

4. trinn

Vi på Aune barneskole ønsker å starte med et prosjekt der vi tar med oss elevgrupper på fjellet for å drive reinsjakt. Prosjektet vil være et tverrfaglig prosjekt, der fag som naturfag, samfunnsfag og mat og helse vil være de sentrale hovedfagene. I naturfag skal elvene blant annet kunne beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp-, og dyrearter, og vite hvordan disse brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske. Samfunnsfag er et fag der elevene lærer mye om vår kulturarv, og noen mål for elevene i dette faget er at elevene skal kunne forklare sammenhenger mellom naturressurser, næring, bosetning og levevis, og forklare hvordan produksjon og forbruk ødelegger økosystem og forurenser jord, vann og luft. I tillegg vil vi forankre prosjektet i mål fra fag som mat og helse, kroppsøving og matematikk. Vi håper at dette kan bli et årlig prosjekt på 6. trinn, der vi tar med oss elevgrupper til fjells for å se, oppleve og lære mer om reinsdyr og jakt. Vårt ønske er derfor at skolen årlig får tildelt et dyr, og gir elevene mulighet til å bli med på hele prosessen fra planlegging av tur, til jakt og tilbereding av kjøttet.

Statens naturoppsyn (SNO) v/Heidi Ydse

6. trinn

Utvikle et undervisningsopplegg der barn lærer å bli kjent med fjellreven og bruke denne arten for å lære om fjelløkologi og truede arter i naturen. Gjennom dette ønsker vi å sette elevene i stand til å se seg selv som en del av natur og samfunn, og hvordan våre handlinger påvirker naturen. Vi vil satse på en tverrfaglig uteundervisning med hovedvekt på fysisk aktivitet, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving. Undervisninga knyttes opp mot fagområda i rammeplanen og kompetansemåla i læreplanen. Prosjektet gjennomføres i størst mulig grad ute, med forarbeid og etterarbeid på skolen.

Nina Eide, NINACamolla Næs, NINAInger Lise BelsvikKathrin H. Aslaksby

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn

- Øke interessen for studiespesialisring, særlig for gutter, i nedslagsfeltet til skolen. - Stimmulere interessen for realfag på VG1, slik at elevene får lyst til å søke realfag på VG2 - Gjøre realfagene praksisnære i forbindelse med programfag friluftsli

Jeger & fiskeforeninger i områdetNaturforvaltningenMidtre Gauldal kommuneTuristforeningen

VG1

Follobekken/Kvamsbekken er registrert som prioritert naturområde og et viktig viltområde. Bekken er en viktig viltkorridor samt leveområde for en rekke arter. Når det gjelder fisk så er det tidligere påvist gyting av både laks og ørret. Ørreten gyter sannsynligvis ennå i bekken, men status for laks er noe usikker. Vi ønsker å kartlegge gytefisk og gyteplasser i området for å se hvilke arter som gyter i bekken i dag. Det er også å en målsetning å bidra til å bevare de gyteplassene som finnes og eventuelt legge til rette for flere gyteplasser, i samarbeid med OJFF og Orkdal kommune, hvis det blir nødvendig.

Orkla jeger og fiskerforeningOrkdal kommuneNINA - Norsk institutt for naturforskning

5. trinn6. trinn7. trinn

At elevene får større innsyn i og forståelse for hva som skal til for at moskus, rein, fjellrev, jerv og andre arter overlever i høyfjellet, hvordan mennesket kan påvirke naturen og hvordan man kan drive friluftsliv og bruke naturen på en bærekraftig måte. Med bakgrunn i de siste års konflikter på ulike områder vil vi ha spesielt fokus på • tilbakeføringen av området fra skytefelt til opprinnelig natur • lokale jakttradisjoner • bruk av Snøheim • artsforståelse og populasjonsbiologi

Norsk Villreinsenter på HjerkinStatens naturoppsyn (SNO) v/Heidi Ytse og Espen RustenOppdal bygdealmenningStatskog og Statens fjellstuer Kongsvold Den norske turistforening (DNT)

VG1

Uteskole med fokus på lokalhistorie, nærmiljø, naturområder, bærekraftig utvikling og maritime mangfold.

Trondheims redningssentral HIST(lærerskolen)NTNUHavforskningsinstituttetLokal historiker

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

• Hovedmålssetningen er at den enkelte elev engasjerer seg, slik at får erfaring med, og tro på, at han / hun kan gjøre noe for andre og miljøet gjennom sine bevisste konkrete valg og handlinger. Den enkelte bør bli handlekraftig for bærekraftig utvikling. • Lære å bli glad i, vise respekt for, og derav ta vare på vår felles natur for fremtiden. • Gode opplevelser, undring, fasinasjon, er viktige verdier i seg selv for mennesket. Dette kan også være motiverende for å søke kunnskap og erfaring, både teoretisk og praktisk, samt å jobbe, både selvstendig og som del av en gruppe, med å oppnå dette. • Det kreves kunnskap om natur og økologi, om hva som er miljøvennlig, og eleven må være motivert for tilegne seg denne kunnskapen. Dette kan gjøre eleven motivert for å tilegne seg kunnskap i andre fag. Eks. i matematikk, ved å regne på endringer. • Salamanderne trenger hensyn og tiltak. Prosjektet kan bidra til dette. • Skolen får et godt undervisningsopplegg som kan brukes over flere år.

Kristian Herje, eiendomsforvalter v/ Sør-Trøndelag fylkeskommune.Haldor Sesseng, naturforvalter v/ Miljøenheten, Trondheim kommune Eva Tilseth, HabitatDesign.Stor fagmiljø i Trondheim innen naturforvaltning og biologi. Vi vil besøke dem, og invitere dem.

VG1

Å kunne tilby elevene flere praktiske læringsopplevelser med tema fornybar energi (fag. Naturfag / matematikk) ønsker skolen å bygge en «fornybar energi lab». En akkumulatortank lagrer energi fra forskjellige energikilder. På fornybar energilaben knytes en vedovn, solceller og solfangere til tanken. Hele systemet skal kobles slik at elevene kan forske (regne) på energiutbytte av ved og sol.

Biopower Norway /v Morten Holvik (prosessstyring, målinger, installasjon)SGK av. Fornybar Energi /v Martin SolliGETEK Energi SA, Solceller

VG1

Lære elevene om truede arter og biotopene de lever i som her er storsalamandere og småsalamandere og bidra til at disse overlever. Kartlegging og overvåking av bestanden i tyngdepunktet av artens utbredelse i Midt Norge, samt tiltak for å bedre livsgrunnlaget.

Jon Kristian Skei, NTNU

4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Gi elever muligheten til å få innsikt i samspillet mellom natur og samfunn. Ved å ta utgangspunkt i en bydel i Trondheim skal elevene få innblikk i hvordan den kan utvilkle seg bærekraftig og at det er et komplekst samspill mellom natur og samfunn. I tillegg er det et mål at elevene skal få se relevansen de ulike fagene satt i sammenheng slik a faggrensene blir visket ut. Vi ønsker å bruke fagene naturfag, geografi, samfunnsfag, norsk, engelsk og entreprenørskap.

NTNU (knyttet til de enkelte fagområdene eller problemstillinger) Få inn en forskningsinstutisjon Lokalt næringsliv i bydelen (skolen har samarbeidsavtaler med mange bedrifter i regionen)

VG1

Prosjektet skal ha en bevisst bruk av grunnleggende ferdigheter med vekt på begrepsutvikling innenfor naturfag og utforskende læring. Prosjektet skal bruke nærmiljøet som læringsarena. Prosjektet skal bevisstgjøre elevene i forhold til bærekraftig utvikling.

Ekstern kursholder - snegler og markEkstern kursholder- jord/røtter og tilpasningMasterstudent i forhold til vurdering av prosjekt

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn

Øke elevenes kunnskap om lokale natur- og kulturforhold gjennom aktiv læring i lokalmiljøet. Bidra til spredning av denne kunnskapen i lokalsamfunnet og gjøre lokale turstier mer spennende å benytte for alle befolkningsgrupper. Bidra til økt fysisk aktivitet.

Åfjord videregående skole v/ biologilærer Arne Hugda l(hovedfag biologi)Naturfotograf Arne Hugdal, Åfjord (fotokurs for elevene, veiledning)Naturfotograf Andre Michel, Bessaker.(Kan bistå med tysk tekst på infotavlene)

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Skape muligheter og bruke de mulighetene et tverrfaglig perspektiv på friluftsliv gir ved ABUS. Tilrettelegge for at elevene øker egen kompetanse ved å gjennomføre utvalgte friluftsfaglige og tverrfaglige aktiviteter.

Kompetanse innen samisk kulturKompetanse innen tradisjonell høstingskulturKompetanse innnen forvalting av fjellområder

4. trinn8. trinn9. trinn10. trinn

Formålet med tiltaket er å gi elevene erfaring i naturbruk og matauk i den hensikt å skape en dypere forståelse av bærekraftig høsting og miljøansvar. Tema for opplegget er bærekraftig høsting, miljøansvar og naturglede. Temaene illustreres gjennom et mataukopplegg hvor elevenes oppdrag er å høste av naturressursene i nærområdet til et felles måltid. Gjennom opplegget får elevene førstehånds kjennskap til problemstillinger omkring utrydningstruede arter, innvandrede arter og forringelse av matkvalitet som følge av forurensing - alt gjennom praktisk arbeid med høsting og sanking. Underveis skal de lære om tidligere tiders metoder og livsgrunnlag, og de skal drive artskartlegging og databehandling i etterkant. Langøya er ikke landfast, og det anses som et godt pedagogisk poeng at all sanking kan gjennomføres innenfor et naturlig avgrenset område. Lokalbefolkning og elever kjenner godt til øya. På den måten håper vi at de ser nytten av å ta vare på naturen slik at også generasjonen etter dem får like god utbytte av den(bærekraftig utvikling). I tillegg skal elevene bli kjent med sin lokal historie som har hatt betydning for hvordan vårt område har utviklet seg. Da det har skjedd flere spesielle ting rundt denne øya gir det oss mange muligheter for å undersøke og registrere for å se sammenhenger og påvirkninger(Full city katastrofe, flått innvasjon m.m) Langøya er en kjent lokal øy i nærområde og har vært ansett som en aktuell læringsarena for skolen. Etableringen av «senter for matauk» på øya passer derfor godt inn i våre ønsker om å benytte øya for undervisning. Senteret besitter personell med stor faglig tyngde som kan bistå skolen med den faglig tyngde vi føler vi ønsker å bli bedre på. Begge parter kan bidra/ dra nytte av hverandre på den måten at vi kan videreføre kunnskap og erfaringer om miljø, artskunnskap og historie i nærmiljøet. Langøya hovedgård – Senter for matauk er et kompetansesenter innen sanking, fangsting og foredling av råvarer fra naturen. Virksomheten drives fra Langøya utenfor Langesund i Bamble kommune. Senteret tilbyr kurs og ekspertise innen matauk og sjølberging, tilberedning og konservering, eksempelvis kurs i sopplukking, ølbrygging og røyking av fisk og kjøtt, sylting og safting av bær og sanking av urter. Fokus for aktivitetene skal være ro, nytteverdi og nærhet til naturen, bærekraft og grønne verdier.

Senter for matauk

10. trinn

Formålet med tiltaket er å gi elevene erfaring i naturbruk og matauk i den hensikt å skape en dypere forståelse av bærekraftig høsting og miljøansvar. Tema for opplegget er bærekraftig høsting, miljøansvar og naturglede. Temaene illustreres gjennom et mataukopplegg hvor elevenes oppdrag er å høste av naturressursene i nærområdet til et felles måltid. Gjennom opplegget får elevene førstehånds kjennskap til problemstillinger omkring utrydningstruede arter, innvandrede arter og forringelse av matkvalitet som følge av forurensing - alt gjennom praktisk arbeid med høsting og sanking. Underveis skal de lære om tidligere tiders metoder og livsgrunnlag, og de skal drive artskartlegging og databehandling i etterkant. Langøya er ikke landfast, og det anses som et godt pedagogisk poeng at all sanking kan gjennomføres innenfor et naturlig avgrenset område. Lokalbefolkning og elever kjenner godt til øya. På den måten håper vi at de ser nytten av å ta vare på naturen slik at også generasjonen etter dem får like god utbytte av den(bærekraftig utvikling). I tillegg skal elevene bli kjent med sin lokal historie som har hatt betydning for hvordan vårt område har utviklet seg. Da det har skjedd flere spesielle ting rundt denne øya gir det oss mange muligheter for å undersøke og registrere for å se sammenhenger og påvirkninger(Full city katastrofe, flått innvasjon m.m)

Senter for matauk.

8. trinn

Med fokus på stedstilpasset undervisning og bærekraftig utvikling vil Heddal ungdomsskole (HUSK) innlede et samarbeid med eieren av skolens naboeiendom Sem, Søndre, i Heddal. I det aktuelle nærområdet skal elevene: 1)

Delta aktivt for å gjøre området tilgjengelig for folk til fots 2)

Lage informasjonsplakater/tavler 3)

Vi vil gjøre elevene kjent med et verneområde, forstå viktigheten av å ta vare på naturen, bli bevisst begrepet biologisk mangfold og bli kjent med interessekonflikter knyttet til vern av natur. Elevene skal bl.a. utføre feltarbeid, artsbestemme og registrere fugler. Elevene skal forstå at kunnskap om eget nærmiljø skaper tilhørighet, nysgjerrighet og felleskap. Målet er at det fører til en økt ansvarsfølelse for naturen vår og dens ressurser, hos hver enkelt elev.

Norsk ornitologisk foreningNaturvernforbundetFylkesmannens miljøvernavdelingLokale bønder

8. trinn

•Elevene blir kjent med et unikt naturområde i nærmiljøet •Elevene lærer å verdsette det biologiske mangfoldet og ser viktigheten av å ta vare på og verne naturområder •Elevene bevisstgjøres viktigheten av en bærekraftig utvikling

HistorikerGeologBotanikerNatur og ungdomBilde og design

9. trinn

Aktivisere elevene i læringsarbeidet knyttet til lokal geologi og industriens bruk av grus og leire til produksjon av betongelementer og teglstein. - Hvordan ble løsmassene avsatt? - Hvordan kan ressursene brukes på en bærekraftig måte? - Hvordan kan kulturlandskapet tilbakstilles til framtidg jordbruksproduksjon? - Følge betong og teglproduksjon fra råstoff til ferdige bygg. - Praktisk utprøving av materialene. - Hvilken betydning har bruken betong og tegl (lokal) historisk og i dagens samfunn?

Ansatte ved Bratsberg TeglverkAnsatte ved Con-Form Lunde

9. trinn

Integrere skolens miljøfyrtårn-sertifisering i undervisningen for bærekraftig utvikling.

MiljøfyrtårnSkien fjernvarme/Skagerak VarmeStena RecyclingHøgskolen i Telemark V/ Rune BakkeSkolens tekniske personale

VG1

Inkludere samarbeid med Villreinsentert på Skinnarbu og Høgskolen i Telemark for å produsere alternativ undervisning i naturfag og geografi på vg1 - ST. Bærekraftig viltforvaltning.

Villreinsenteret på SkinnarbuHøgskolen i Telemark, BøSkoler og organisasjoner i Estland og Litauen

VG1

Vi ønsker å få skog og natur inn som et virkemiddel for å aktivisere barn og unge.Ved å bruke skog og natur, vil vi stimulere til økt aktivitetsnivå og aktiv læring hos elevene. Videre har vi et mål om å få barn og unge til å bli mer glad i, og se verdien i norsk natur og det å bygge et godt nettverk mellom skolen, faglige organisasjoner som Skogselskapet og frivillige ressurspersoner.

Sverre Siljan, Leder av Skogselskapet, leder av prosjektgruppa for prosjektet Aktive barn med skogen og naturen som klasseromHenry Mæland, nestleder i prosjektetJan Erik Tangen, naturfotograf og tidligere lærerLasse Krogstad, Jeger og fiskeforbudet

8. trinn9. trinn

Kartlegge bestanden av ørret og røye i et skogsvann, ved hjelp av et prøvefiske. Studere vannet som økosystem, og se sammenhengen mellom biotiske og abiotiske faktorer. I etterkant av dette skal det iverksettes kultiveringstiltak, der vi over tid overvåker effekten av denne typen menneskestyrt påvirkning. På denne måten får elevene en god innføring i populasjonsøkologi.

Martin Svenning. Seniorforsker ved Norsk institutt for Naturforskning.

9. trinn

I samarbeid med havforskningsinstituttet kartlegge artsmangfoldet på en lokalitet i en fjord nært skolen. Vi ønsker at elevene i et slikt samarbeid skal lære om hva som lever her, hvordan samspillet i naturen fungerer og få forståelse for at denne kunnskapen er nyttig også nasjonalt. Det skaper motivasjon for elevene å få være forskere på ordentlig, og at materialet de samler inn blir brukt. Elevene besøker lokaliteten 3 ganger, på små-, mellom- og ungdomstrinnet.

Havforskningsinstituttet

3. trinn6. trinn9. trinn

Vi ønsker å lage en lokal kyst- og miljøplan der målsetninga er: Fremme forståelse for samspillet i naturen, måten å leve på og den politikk som gjennomføres. Utvikle kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for at elevene skal ta vare på og verne naturen og miljøet. Skape nye atferdsmønster ovenfor miljøet, enkeltpersoner, grupper og samfunnet som helhet. Bidra til å utvikle bærekraftige lokalsamfunn i likevekt med sitt naturgrunnlag. Bidra til en sosialiseringsprosess med forankring i det lokale miljø for å styrke elevenes selvbilde og identitet. Gi elevene gode kunnskaper om sitt eget lokalmiljø. Gi elevene innsikt i de mulighetene som finnes med tanke på ressurser, bosetning og yrkesutøvelse. Synliggjøre muligheter for vekst og utvikling nå og i fremtida.

Bruk av partnerskapsavtaler med lokale bedrifterBruke eksterne lokalhistorikereBruke fagpersoner på de ulike områdeneForeldre/ foresatteStudenter fra høgskoler

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn8. trinn9. trinn10. trinn

•

Gi elevene grundig kunnskap om naturressurser i lokalmiljøet. Både det som finnes naturlig i naturen og det som dyrkes. •

Gi elevene kompetanse på bærekraftighet i dyrking og foredling av egen mat. •

Formålet med undervisningsopplegget å øke bevissthet om bærekraftig utvikling og hvordan menneskelig aktivitet påvirker et lokalt naturmiljø, for dermed å øke miljøengasjementet. Hovedmålet er å delta i prosessen der Skibotnvassdraget behandles med rotenon. Delmål er å knytte kompetansemål i naturfag og samfunnsfag, til et lokalt prosjekt initiert av Fylkesmannen i Troms

Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i TromsKitdalen Jeger og FiskeforeningUniversitetet i Tromsø, Norges Arktiske UniversitetMattilsynetVeterinærinstituttet

VG1

Elevene skal bli kjent med det tradisjonelle fiskeryrket som har vært en del av livnæringa til innbyggerne i Oksfjordhamn i kombinasjon med småbruk. De skal lære å utnytte havets råstoffer selv på den tradisjonelle måten, men også se fiskens vei fra hav til bord på den moderne måten i fiskeindustrien.

Fisker med egen sjarkPensjonister.Lerøy auroraFisker med naust og hjeller.

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn

Storslett skole ønsker å la elevene bli kjent med,studere og forske på et unikt verneområde, Reisautløpet Naturreservat. Naturreservatet er utsatt for ytre påvirkninger i form av press fra utbygging og stedsutvikling. Ulike undervisningsopplegg vil bli knyttet opp mot området.Konflikten samfunn og vern vil stå sentralt i prosjektet.

Nasjonalpark- og verneområdeforvalter Rune Benonisen, Halti NasjonalparksenterOdd Rudberg, Nasjonalparksenterleder HaltiFjelltjenesten/Oppsynstjenste Kjetil Bjørkli/Tarjei GunnestadPål Haugnes, NasjonalparkvertSigleif Pedersen, adm dir. Avfallsservice

5. trinn6. trinn7. trinn8. trinn9. trinn10. trinn

Å gi elevene i løpet av en 7 års periode grundig kunnskap om historien og livet på Borhaug med storhavet som nærmeste nabo.

Siemens ved Vindmølleparken.+ FløtevigenLista fuglestasjon /NaturmuseetLista skøytemuseet ved lokal båtbyggerm.m.mGaia arkitektkontor /Sørlandets kystnatur.Eksterne lærere med kunnskap om fjæra,mineraler etc.

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Gje elevane innsikt i kommunen sin, både korleis det var før i tida, og ikkje minst kva for mulegheitar som fins i framtida.

Lokalt næringslivLokale lag og forreningarLokale matprodusentar

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn

Lære barna å bli kjent i et verneområde i sitt eget nærmiljø gjennom tverrfaglig uteundervisning med hovedvekt på naturfag og historie, men også noe vekt på andre fag. Undervisningen skal knyttes opp mot fagområder i Kunnskapsløftet og kompetansemålene i læreplanen. Prosjektet skal gjennomføres ute i verneområdet og dels i tilgrensende kulturlandskap.

SNO, ved Carl Erik Kilander.Lokalhistoriker og grunneier Endre Wrånes.Biolog Eldar WrånesFylkesmannens mijøvernavdeling (forvaltningsmyndighet)Universitetet i Agder, lærerutdanning, naturfag.

4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Vi ønsker å finne ut om fortsatt kalking av Øygårdvannet vil være hensiktsmessig. Vannet har blitt kalket siden 80-tallet. I den senere tid har vi observert en økende grad av eutrofiering. Bestanden av ørret er stor, men fisken har dårlig kvalitet. Vannet skal sammenliknes med et vann som ligger i umiddelbar nærhet og som ikke har vært kalket.

Lyngdal Jeger og fiskeforeningLyngdal kommune, teknisk etatLokal dykker fra Farsund dykkerklubb

8. trinn

Hovedmålet er at alle elever ved Strømme skole skal være godt kjent med vindkraft, vannkraft og solkraft som fornybare energikilder. De skal være istand til å se fordeler og ulemper ved de forskjellige, og de skal lære å se dem opp mot en felles bærekraftig utvikling.

MeVentus, ved Helge LarsenReidar BerntsenUniversitetet i Agder

5. trinn6. trinn7. trinn

Vi ønsker at elevene skal: -få kjennskap til hva som kan ødelegge naturen (skolens nærområde). -Gi gode naturopplevelser. - Bruke alternative energikilder til å lage mat fra naturens spisskammer. Stimmulere til faglig nysgjerrighet ut i fra praktiske aktiviteter. - Få kjennskap til samarbeid med DNT og NJFF. - Få kjennskap til viltforvaltning.

Turleder DNT, leie av lokal DNT-hytte.Jegerprøveinstruktør, rådyrtakserer, ettersøksgruppen (fallvilt)Grunneierlaget, miljøtiltakMiljøvernsjefen i kommunen

8. trinn9. trinn10. trinn

- Fremme forståelse for bærekraftig utvikling: Økt kunnskap om historie, natur og nærmiljø vil bidra til skolens ønske om at elevene skal lære å ivareta disse på best mulig måte. Moderne teknologi kan tas i bruk for å fremme lokalkunnskap og naturglede på

Venner av gamle StavernBrunlanes historielag

8. trinn9. trinn

Elevene skal bli kjent med Aulivassdraget. Det biologiske mangfoldet tilknyttet vassdraget, bli kjent med hvilken historisk betydning vassdraget har hatt og hvilken påvirkning næringsdrift og landbruk har på vassdraget

Pensjonert lærer med biologi som fagfeltEier av mølla - museumsansvarlig

8. trinn

Elevene skal bli kjent med det biologiske mangfoldet i fjæra på Granholmen og stedets historie. Avdekke interessekonflikter og reflektere over bærekraftig utvikling av området. Elevene skal kunne arbeide på en vitenskaplig måte for å avdekke dette

OrnitologHistorikerEn person fra havforskningsinstituttet i Arendal (F.eks: Jelmert)

7. trinn1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn

Øke barn og unges kunnskap om natur-, klima- og miljøtemaer i vår tid, trekke historiske linjer og sette det inn i en samfunnsmessig sammenheng.

Barn og Unges Samfunnslaboratorium, se ref. for oppføring av forskerkompetanse.

3. trinn7. trinn

Hovedmålsetning for prosjektet er å bruke uteklasserommet i naturfag, og stimulere til nysgjerrighet for natur og naturfag,tilknytning til den lokale flora og fauna, og til å arbeide med ulike læringsstiler.

Skjærviken LokalsamfunnKjølberg speidergruppePrimary school of Alojzij Sustar - SloveniaFolkehelsaGrunneiere

1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn

Lage et godt undervisningsopplegg for 5. klasses i forbindelse med Hæra naturreservat. Formålet med prosjektet er å øke elevenes interesse for naturfag og samfunnsfag gjennom å legge mer av undervisningen utendørs. I tillegg ønsker skolen å øke elevenes kunnskap om lokal natur og lokalsamfunnets bidrag til bærekraftig utvikling.

Naturveileder i Statens naturoppsynNorsk ornitologisk forening, ØstfoldMiljøvernleder, Trøgstad kommune

3. trinn5. trinn

Målsettingen for prosjektet er aktiv bruk av nærområdet med fokus på klima- og miljøspørsmål. Ved å se på den samfunnsmessige nytten til område får elevene i tillegg et eierskap til sin kulturarv, relasjoner skapes og kunnskap om verdier, funksjoner og konsekvenser etableres. Ved å igangsette dette prosjektet ønsker skolen å stimulere til økt naturglede, skape en helhetlig forståelse av fagene og hvordan de utvikles, samt gi elevene god innsikt i naturvitenskaplig arbeid, demokratiske prosesser og formidling av kunnskap. Ved Frederik II etableres det skoleåret 2014/2015 en realfagssatsning med fokus på energi, klima- og miljøforvaltning, skoletilbudet kalles Miljøforsk. Skolen ønsker med dette økt fokus på realfagene med et solid tverrfaglig fundament. Kombinert med støttende faglig undervisning skal elevene få arbeide utforskende, kreativt og praktisk. Slik drives læringsprosessen fremover og kan dermed bidra til økt forståelse og livslang læring, samt gi elevene muligheten til å erverve seg kompetanser som etterspørres i arbeidslivet. Med utgangspunkt i Veumbekken, som renner gjennom skolens område, skal elevene utforske sammenhengene mellom økologi, økonomi og samfunnsnytten til området i fortid-nåtid- og fremtid.

FylkesmannenSciencesenteretLokale kjentfolk og aktuelle foredragsholdereHiØFredrikstad kommune/pedagogisk senter

VG1

Målsettingen for prosjektet er mer aktiv bruk av nærområdet med fokus på biologisk mangfold samt å gi elevene eierskap til sin kulturarv. Målet er å stimulere til naturglede, kunnskap om artene og økologien i de aktuelle biotopene. I et langsiktig perspektiv skal UBU omfavnes av alle involverte på alle plan.

Norsk Institutt for VannforskningHøgskolen i ØstfoldPedagogisk senter, Fredrikstad

8. trinn9. trinn10. trinn

Lage et godt undervisningsopplegg for 5. klasses i forbindelse med Hæra naturreservat.Formålet med prosjektet er å øke elevenes interesse for naturfag og samfunnsfag gjennom å legge mer av undervisningen utendørs. Øke elevenes kunnskap om lokal natur og lokalsamfunnets bidrag til bærekraftig utvikling.

Naturveileder i Statens naturoppsynMiljøvernleder, Trøgstad kommuneNorsk ornitologisk forening, Østfold

3. trinn5. trinn

Lage et godt undervisningsopplegg for 5. klasses i forbindelse med Hæra naturreservat.Formålet med prosjektet er å øke elevenes interesse for naturfag og samfunnsfag gjennom å legge mer av undervisningen utendørs. I tillegg ønsker skolen å øke elevenes kunnskap om lokal natur og lokalsamfunnets bidrag til bærekraftig utvikling.

Naturveileder i Statens naturoppsynMiljøvernleder, Trøgstad kommuneNorsk ornitologisk forening, Østfold

3. trinn5. trinn

Formålet med prosjektet er å øke elevenes interesse for naturfag og samfunnsfag gjennom å legge mer av undervisningen utendørs. Øke elevenes kunnskap om lokal natur og lokalsamfunnets bidrag til bærekraftig utvikling. Skolen ønsker å ta i Hæra naturreservat som læringsarena.

Naturveileder i Statens naturoppsynMiljøvernleder i Trøgstad kommuneNorsk ornitologisk forening

8. trinn9. trinn10. trinn