Hopp til hovedinnhold

Referat fra digital regionsamling for barne- og ungdomsskoler i Svalbard, Troms og Finnmark, 22. april 2021

Tid: 22. april 2021, kl. 09:00–15:00

Program

09:00–09:15 Velkommen, Intro
09:15–09:45 Erfaringsdeling knytta til forarbeidet
09:45–10:00 Pause
10:00–10:15 Tilrettelegge for UBU – dialog og meningsbrytning
10:15–11:15 Å lede komplekse og verdilada samtaler om bærekraftsdilemmaer med elevene. Diskutere et eksempel
11:15–11:30 Pause
11:30–12:15 Hvordan bidra til bærekraftbevisste elever ved egen skole? Refleksjon og erfaringsdeling
12:15–12:30 Oppsummering og kort orientering om neste skoleår
13:00–15:00 Mulighet til veiledning fra regionkontaktene

 

Vi opplevde at samlingen gikk greit og at innholdet traff deltakerene. Noen ga uttrykk for at det var positivt at vi tok opp tråden fra konferansen og at innholdet nå var presentert på en mer forståelig måte. Vi startet kl. 09.00 og avsluttet 12.35 og hadde to korte pauser underveis. Lærerne er komfortable med digitale møter, men så frem til å kunne møtes fysisk neste gang, gjerne sammen med region Nordland og nordre del av Trøndelag. Deltakerne satte pris på gruppearbeidene, og det ble gode delinger i plenum fra gruppene.

Plenumsdeling etter forarbeid

Deltakerne fokuserte på at de gode samtalene gjerne hadde utgangspunkt i de praktiske aktivitetene og det var viktig at elevene fikk mulighet til å undre seg. For de yngste elevene kan det være utfordrende å få i stand samtaler der abstrakte begrep diskuteres og begrepene må knyttes opp mot konkrete ting eller aktiviteter.

Storslett skole (ungdomsskole) tok opp en hendelse der en elev ble kalt et miljøsvin fordi vedkommende hadde reist på ferie. Dette ble tatt opp i klassen og det ble en stor diskusjon/aktivitet med utspring i hendelsen som endte opp med en debatt om hva er vi villige til å ofre for miljøet/klimaet. Det viste seg at jentene var mer villige til å kutte i noe som betyr noe for dem enn guttene, som hadde den innstillingen at det betyr ikke noe hva jeg gjør i den store sammenhengen.

Lærerne la vekt på viktigheten av å ha åpne diskusjoner uten fasitsvar med elevene der elevene kunne få mulighet til å undre seg. De snakket også om elevenes alder i forhold til hvilke type tema og dybde/vinkling i diskusjonene for å hjelpe de til å bli kritiske tenkere og mer kritiske til det de finner på nett og fra media.

Andre la vekt på dette med trygghet i klassen for å utveksle meninger og rom for utvikle egne holdninger.

Erfaringsdeling om tilrettelegging

Erfaringsdelingen om hvordan man kan legge til rette for undervisning om dilemma kom det inn mange gode innspill og eksempler, bl.a. forberede spørsmålskort med påstander som elevene kan ta stilling til og begrunne hvorfor; kjøre debatt der elevene får tildelt roller fra ulike interessegrupper; intervjue representanter fra interessegruppene i forkant av debatten; samtale om dilemmaene/argumentene i mindre grupper og dele gruppas meninger; lese ulike tekster og utvalgte artikler der man noterer ned argumenter og tar stilling til spørsmålene. På denne måten kan elevene bli mer bevisste på kildene og på argumenterende tekster; skrive lapper med argumenter for og mot; bruke konkrete eksempler, ta f.eks. utgangspunkt i et jordstykke-hvor mange mennesker kan mettes hvis det dyrkes vegetarmat her vs. hvor mange kan mettes hvis dyr beiter på samme areal? CO2 avtrykk på lokalprodusert kjøtt vs. biff fra Argentina. Inkludere alle perspektivene, også det kulturelle, f.eks. bondekultur og reindrift i forhold til menneskerettigheter og levestandard. La elever bruke argumenter fra andre interessegrupper enn de man er enige med (sette seg inn i andres situasjon).

Erfaringsdeling etter «men gjør det noen forskjell»

Vi har mange nye skoler i vår region, og flere av disse mente at det var litt tidlig å ta stilling til dette, men at de nok ikke hadde jobbet så grundig med tematikken hvis de ikke hadde vært deltakere i DNS. Deltakelsen har bevisstgjort elevene, spesielt gjennom det praktiske arbeidet med prosjektene og de tenker at elevene får et fortrinn innen BU på lengre sikt og at de kanskje blir mer reflekterte enn elever fra andre skoler som ikke har deltatt i DNS. Lærerne mener at deres fokus og engasjement smitter over på ungene. Noen skoler ga gode eksempler på at elevene stadig kom tilbake til prosjekter de hadde hatt innen BU tidligere, f.eks. hadde en klasse lagd en plakat med FNs bærekraftsmål og elevene brukte den på eget initiativ inn i annen undervisning. Deltakerne fremhevet det praktiske for de yngste elevene og det å bli kjent med planter og dyr i nærmiljøet, også gjennom samtaler/intervju med lokalbefolkning og næringsliv og at dette kunne bidra til å bli mer bevisste.

Vi orienterte om frist for årsrapporten og om søknadene som nå er under behandling og hadde en kort evaluering av samlingen.

Vi satte opp tid til veiledning etter at møtet ble avsluttet slik at de som hadde behov kunne ta kontakt.

 

Regionkontaktene
Karin Stoll og Wenche Sørmo

 

Nettressurser

(skolelab.no)
Frist for innlevering av årsrapporten er 13. juni 2021.