Nasjonal konferanse i Den naturlige skolesekken 2015

16. september inviterte Naturfagsenteret til årets konferanse i Den naturlige skolesekken i Georg Sverdrups hus på Universitetet i Oslo. I løpet av dagen fikk deltakerne på ulikt vis kompetanseheving i bærekraftig utvikling og undervisning, gjennom presentasjoner fra elever og skoler, workshops, faglige innlegg og i møte med eksterne aktører.

Regionkontaktene presenterte seg. Regionkontaktene presenterte seg.

Prosjektleder Eldri Scheie ønsket velkommen til skoler fra nord til sør. 

Victoria Thoresen var invitert som foreleser for å snakke om «Bærekraftig levesett – tankespinn eller nødvendighet?» og hvordan dette kan tas inn i undervisningen. Victoria er involvert i mange prosjekter innen dette temaet både nasjonalt og internasjonalt, men har også mange års erfaring som lærer og lærerutdanner og snakket tydelig og informativt til lærerne om dette temaet. Lærerne ble satt på sporet av at bærekraftig utvikling består av mer enn miljø og at vi må ta inn over oss både den sosiale og økonomiske dimensjonen. Victoria er aktivt involvert i de internasjonale prosessene innen utdanning for bærekraftig utvikling. Hun er tilsatt ved Høgskolen i Hedmark, som er tildelt UNESCO Chair innenfor området utdanning for bærekraftig levesett. Det innebærer at hun bistår FN innen spørsmål rundt bærekraftig livsstil og forbruk, og hun har vært involvert i utviklingen av FNs nye bærekraftmål som trer i kraft fra nyttår. Det var mange i salen som nikket bekreftende på Victorias oppfordring til lærerne om å ta diskusjonen om bærekraftig levesett inn i diskusjonene i klasserommet.

Eldri Scheie ønsket velkommen. Eldri Scheie ønsket velkommen.

De eksterne aktørene sto klare utenfor, der lærerne gruppevis fikk se hva aktørene kan bidra med. En lærer utttrykte at det var deilig å komme seg opp av stolen!

Oslofjordens friluftsråd hadde satt opp en stor lavvo, og et deilig bål brant hele dagen. Her fikk lærerne konkrete tips og ideer til hvordan undervisningen kan flyttes ut av klasserommet, og høre mer om ett av lærerkursene de tilbyr; Marin forsøpling.

Oslofjordens friluftsråd. Oslofjordens friluftsråd.

Bjørneparken Rovdyrsenter hadde med seg hodeskaller, fotspor og skinn fra de fire store rovdyra våre. De har erfart at folk er redde for rovdyr, og tror de er farlige. Etter mange generasjoner uten rovdyr i Norge oppsto mange myter om dem, noe som har gjort at de har fått et ufortjent dårlig rykte. De ønsker at rovdyrpolitikken skal baseres på kunnskap og ikke på følelser, derfor er det viktig at både elever og lærere forstår rovdyrenes atferd. Den gode formidlingen med engasjement og innlevelse førte til at en skole der og da oppretta kontakt med senteret for videre samarbeid.

Bjørneparken rovdyrsenter. Bjørneparken rovdyrsenter.

La humla suse er en idealistisk forening som jobber for å sikre humlers levekår. De holder blant annet humlekassekurs. Denne dagen ble to humler fanget inn om morgenen i urtehagen utenfor Biologisk institutt, slik at lærerne fikk prøve seg på artsbestemming. Lærerne var ivrige til å stille spørsmål, og flere viste at de allerede hadde gode kunnskaper om humler. 

La humla suse. La humla suse.

Skogkurs formidler kunnskap om skogbruk. Skogbruk er et godt utgangspunkt for å lære om bærekraftig utvikling og handler om de samme tre områdene som er viktig nettopp for bærekraftig utvikling; biologisk mangfold og miljø, friluftsliv og sosiale forhold, produkter og økonomi. Lærerne fikk prøve ut undervisningsopplegg om hvordan måle trehøyde ved hjelp av en liten pinne, og de lekte Kims lek hvor de skulle gjette hvilke dagligvarer som kommer fra skogen. Selv tyggegummi kommer fra skogen! Riktignok brukes ikke gummi fra gummitrær lenger, men i nesten all tyggegummi er det tilsatt søtstoffet xylitol – bjørkesaft.

Skogkurs. Skogkurs.

Etter uteaktivitetene fikk lærerne spise sjokolade, men det var ikke bare for kosens skyld: Hva om de skulle kjøpe inn sjokolade til hele klassen og de hadde fire typer å velge mellom: Hvilke kriterier ville de velge ut fra – fra et bærekraftig perspektiv? Dette var ingen lett oppgave: En sjokolade hadde god smak og var veldig billig. En annen var lys, god og dyr, og den hadde resirkulerbar innpakning og var produsert i Norge. En var mørk, økologisk og laget med kakaobønner fra et rettferdig landbruk, der bøndene var sikret god lønn og gode arbeidsforhold. Men den smakte ikke like søtt som de andre. Den fjerde sjokoladen er dyr, søt og uten sertifisering av noe slag. En slik oppgave kan også gjøres med epler eller andre varer, og får oss til å tenke gjennom hvilke kriterier vi legger vekt på i forbruksvalg. En lærer spurte om det var noen fasit her? – Nei, men er det noen fasit på undervisning om bærekraftig utvikling? var oppfølgingsspørsmålet. – Hvordan skal elevene deres få handlingskompetanse?

Elever fra Håkvik skole fortalte engasjert om erfaringene sine fra oppdragsprosjektet i Den naturlige skolesekken. En av elevene uttalte: – Når vi skal skrive et brev til ordføreren er det viktig å vite hva vi skriver. Elevene trakk fram hvor spennende det hadde vært å få se hva som finnes utenfor skolen, og ikke bare sitte inni klasserommet og høre om det. – Vi starta i klasserommet, gikk ut i fjæra, så til bystyret og nå er vi her i Oslo! De syntes det var fint å føle at de også fikk være med å bestemme, siden det jo er de som skal bo her i framtida!! 

Elever fra Eide skole viste utdrag fra operaen sin om miljø. De sang, danset og rappa med innlevelse og følelser.

Eide skole. Eide skole.

Pris for beste poster gikk til Byafossen skole. Her er de fine posterne deres:

Byafossen skole, 1. trinn Byafossen skole, 1. trinn Byafossen skole, 7. trinn Byafossen skole, 7. trinn

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Se alle posterne her!

Til slutt tar vi med noen kommentarer fra deltakere: 

Lærer: – Takk for en givende konferanse på onsdag! Vi er proppfulle av inspirasjon og veldig klare for å sette i gang prosjektet vårt for fullt.

Skoleleder: – Det var forøvrig ei veldig god og inspirerande samling. Vi hadde stort utbytte av å vere tilstades.

Bilder fra konferansen 2015