Hopp til hovedinnhold

Hvilke fag og fagkombinasjoner setter lærere sammen for å undervise om bærekraftig utvikling og hvordan kan ulike fag best bidra til denne undervisningen?

Dette har en gruppe forskere sett på i en studie av 14 skoleprosjekter på mellomtrinn. Skolene var deltaker i Den naturlige skolesekken og utviklet prosjektene over en treårs periode. Forskere har analysert og diskutert hvilke fag, fagkombinasjoner og kompetansemål lærerne har satt sammen for å undervise om bærekraftig utvikling. I tillegg har forskerne reflektert over hvordan de ulike fagene best kan bidra til handlingskompetanse for bærekraftig utvikling.

  • I disse skoleprosjektene hadde alle skolene med naturfag og norsk. I tillegg hadde 71% med samfunnsfag, 64% matematikk, 43% mat og helse, 36% kroppsøving, 29% kunst og håndverk, engelsk og KRLE var med i ett skoleprosjekt.
  • Her kommer en oppsummering av hvilke refleksjoner forskerne har gjort seg etter denne studien:

Både forskere og mange skolefolk tilknyttet praksis sier at alle fag kan bidra med kunnskap, ferdigheter, perspektiver og holdninger som støtter opp om UBU. Sammen kan fagene støtte opp om en tverrfaglig og helhetlig forståelse av bærekraftig utvikling. Samtidig vet vi at skolen er delt opp i undervisning innenfor enkeltfag og at det kreves både organisering, tilrettelegging og samarbeid for å få til en helhetlig og tverrfaglig undervisning.

Naturfaget hadde en sentral plass i skoleprosjektene og undervisningen var knyttet til naturen i nærmiljøet. Artsmangfold, naturområder og forvaltning var temaer som dekket alle prosjektene. Noe fra forskerspiren var en del av nesten alle prosjektene, men kompetansemålet om naturvitenskaplige tenkemåter (NS2) var bare med i to av skoleprosjektene. Dette kompetansemålet kunne med fordel vært en del av flere av skoleprosjektene da dette handler om det å utvikle kunnskap og samtale om hvordan naturvitenskapelig kunnskap utvikles, og er sentralt i diskusjoner om bærekraftig utvikling. (NS2: samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater)

Der samfunnsfag var inkludert, var samfunnsfaglige spørsmål knyttet til de naturfaglige temaene. Utforskeren var en del av nesten alle prosjektene, men kompetansemål som skal bidra til at elevene utvikler kompetanse i å respektere andres synspunkter, bruke fagbegreper (samfunnsfaglige) og skille mellom meninger og fakta (SS2) var bare tatt med i to av skoleprosjektene. Dette kompetansemålet kunne styrket elevers kompetanser for bærekraftig utvikling. (SS2: diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta.)

Norsk var inkludert i alle skoleprosjektene, men bare to av skoleprosjekter inkluderte mål fra norsk som støtter elevenes kompetanse i å utrykke egne meninger og å bruke språk som støtter prosjektet spesifikt (N2). Det er mange kompetansemål i norsk på mellomtrinn som kan bidra til elevens kompetanse i å reflektere og argumentere og som ikke var tatt med i skoleprosjektene. Eksempler på kompetansemål som ikke var tatt med var: N2: Uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres, N5: uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen, N15: skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker.

Det å kommunisere, delta og diskutere er sett på som sentralt i å utvikle kompetanser for bærekraftig utvikling. Å være kompetent i dialog inkludere å stille spørsmål, analysere, identifisere relevante spørsmål, vurdere utsagn, argumentere og finne bevis. Dette er sentralt i å diskutere problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling og kan være et viktig bidrag fra faget norsk.

På mellomtrinn i KRLE er det kompetansemål hvor elevene skal diskutere dagsaktuelle filosofiske og etiske problemstillinger opp mot blant annet natur og miljø, samt kompetansemål hvor FNs bærekraftsmål skal diskuteres. Bare ett skoleprosjekt inkluderte ett mål (KRLE40) fra KRLE. Andre kompetansemål som kunne vært aktuelle å inkludere i skoleprosjektene var:

KRLE40: samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn, KRLE42: drøfte noen verdispørsmål som samiske urfolk er opptatt av i vår tid, KRLE46: forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem.

Oppsummert har undervisningsoppleggene i denne studien med mange kompetansemål som knyttes opp mot bærekraftig utvikling, men det argumenteres for at det er et uutnytta potensiale spesielt i norsk og KRLE slik læreplanene foreligger på mellomtrinn (LK06). Her kunne lærerne i større grad tatt med kompetansemål som utfordrer elevene mer på:

 

Enviromental Education Research, vol 26 utg 12 2020, forside

  • refleksjon
  • utforskning
  • argumentasjon
  • kritisk tenkning
  • etiske dilemmaer

 

Munkebye, Eli; Scheie, Eldri; Gabrielsen, Anja; Jordet, Arne N. Nikolaisen; Misund, Stig; Nergård, Tone & Øyehaug, Anne Bergliot (2020). Interdisciplinary primary school curriculum units for sustainable development. Environmental Education Research. ISSN 1350-4622. doi: 10.1080/13504622.2020.1750568.

Nettressurser