Hopp til hovedinnhold

Fornybar energi og tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling

Spørsmål knyttet til bærekraftig utvikling er både komplekse og verdilada, og de fører ofte til at vi blir stående i et dilemma hvor vi må veie ulike hensyn mot hverandre og ta et valg mellom ulike muligheter. Ofte er ingen av valgene et entydig bedre valg. Utbygging av fornybare energikilder kan være eksempler på slike dilemma.

Naturfaget har lange tradisjoner for å undervise om bærekraftspørsmål knyttet til miljø, ofte omtalt som miljøundervisning. I fremtidige lærerplaner og i alle klasserom er det svært sentralt at elevene får anledning til å ta med seg kompetanser fra naturfagetover i diskusjoner knyttet til store samfunnsutfordringer, hvor fagspesifikk kunnskap om klima, energi, natur og miljø kan diskuteres opp mot både sosiale forhold og det økonomiske perspektivet knyttet til bærekraftig utvikling. Se på bildet under.

Hva ser du på bildet? Foto: Lukas Bieri / pixabay.com Hva ser du på bildet? Foto: Lukas Bieri / pixabay.com

Spør deg selv og tenk over: Hva ser du på bildet? Hvilke tanker gjør du deg, eller hvilke følelser har du rundt bildet? Har du noen mening om bildet eller om temaet det tar for seg?

På bildet ser du noen store, kanskje fine, vindmøller. Du ser fjell og vei, og du ser at vindmøllene er plassert i naturen. Kanskje du tenker at vindmøllene produserer fornybar energi som vi mennesker har bruk for. Det er bra for miljøet. Det kan også være økonomisk bra, fordi vi kanskje får billigere strøm siden den er fornybar. Kanskje strømmen er kortreist om vi har vindmøller i nærheten. De som setter opp vindmøllene vil kunne tilby arbeidsplasser og kan også tjene på det. Er det bra å ha vindmøller i norsk natur? Du tenker kanskje på at det ikke er så fint å gå tur i områder der vindmøllene er og at det ikke er så lett å drive friluftsliv der lenger. Dersom noen har hytter eller hus i nærheten, kan det gå utover kvaliteten på boplassen eller fritidseiendommen.

Problemstillinger knyttet til utbygging og tilrettelegging av fornybare energikilder er både komplekse og verdilada. Utbygging av vindkraftanlegg på Frøya er et eksempel på en dagsaktuell sak som elevene kan engasjere seg i. I naturfaget lærer elevene om energi, energikilder, energikjeder og energikvalitet. Problemstillinger knyttet til fornybare energikilder kan utvides videre til å handle om både miljøeffekter og inngrep i naturområder. Videre kan det også handle om interessekonflikter og om samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn. Dersom vi skal gi rom for at elevene kan diskutere med kritisk blikk og komme opp med gode argumenter for beslutninger som skal tas, krever slike problemstillinger at elevene må sette seg inn i flere fagområder. Å ta utgangspunkt i et bilde som vist over kan være en mulig innfallsvinkel når slike problemer skal utforskes og diskuteres fra flere fags ståsted.

Kunnskaper, ferdigheter og holdninger – på tvers av fag

Bærekraftproblemer er aktuelle komplekse samfunnsutfordringer som krever fagspesifikk kunnskap innen en rekke fagområder. I skolen vil det bety kunnskap både fra realfagene, samfunnsfagene og humaniora. I tillegg til det komplekse og tverrfaglige innholdet, krever også selve prosessen problemløsing, meningsbrytning og deltakelse i demokratiske prosesser. Å jobbe med tverrfaglige tema, slik som spørsmål knyttet til utbygging av fornybare energikilder, på tvers av fag, øker muligheten for å belyse problemstillingen både fra et miljømessig, et sosialt og et økonomisk perspektiv.

Kompetanse for bærekraftig utvikling handler om å kunne tilegne seg relevante kunnskaper, ferdigheter, holdninger, verdier og handlingskompetanse.1 Ved å inkludere opplæring innenfor naturfaget inn i denne helhetlige tankegangen, kan det skape rom for at handlingene baserer seg på den ervervede naturfaglige kunn-kapen. Handlingene vil da kunne både basere seg på kunnskap om for eksempel energi og fornybare energikilder, argumentasjon, kritisk tenkning og vitenskapelige arbeidsmåter innenfor naturfaget, i tillegg til diskusjoner rundt hvilke handlingsmuligheter som finnes, vilje til å handle og ha tro på at handlingen spiller en rolle. Denne kompetansen kan bidra til at elevene får en tro på at de kan bidra inn i arbeiet med bærekraftig utvikling og at deres innsikt, forståelse, kunnskaper og engasjement for en sak har betydning. Elevene får også øve seg på å ta egne standpunkt og bidra inn i debatten med egne begrunna meninger.

I tabellen under har vi foreslått fire sentrale fag som kunne vært involvert i problemstillinger knyttet til utbygging av fornybare energikilder. I nye læreplaner vil dette synliggjøres bedre, men tankegangen er den samme. Lærerne må se kompetansemålene i sammenheng ut ifra den aktuelle problemstillingen.

 

Tabell, Fornybar energi og tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling

Kan problemstillingen være en innfallsvinkel?

Det er sentralt å ha naturfaglig kompetanse når dilemmaer rundt for eksempel vindkraft skal diskuteres, men fag som samfunnsfag, norsk og KRLE kan bidra til å fremme argumentasjon, kritisk tenkning, systemforståelse, framtidstenkning, kommunikasjon, refleksjon og etisk bevissthet knyttet til problemstillingen. Ved at kompetansemålene blir mer integrert i hverandre, kan dette gi en mer helhetlig undervisning og mulighet for at elevene både får en helhetlig forståelse, men også en dypere forståelse for bærekraftig utvikling. Forskjellige lærere kan se faget sitt som mer aktuelt inn i en undervisning hvor problemstillingen er kompleks, samfunnsorientert og verdilada.

Å behandle problemstillinger knyttet til bærekraft gjennom en forståelse av kompleksitet, og verdilada problemstilling hvor ulike hensyn og interesser må vurderes og forståelse av relasjoner må vektlegges, kan øke muligheten til å ta de riktige avgjørelsene.4

Arbeidet med bærekraftproblemer basert på ideen om at de kan beskrives som tverrfaglige, betyr en ny måte å tenke på læring og undervisning. For skolen betyr denne endringen en strukturendring, hvor arbeidet og undervisningen innen slike tema vil involverer flere fag og undervisningen må organiseres på tvers av fag og timeplaner. Lærere må se nytten av hverandres faglige tilnærming og både ønske og få tid til å sette seg inn i andre fags kompetansemål. Et bredt og godt tverrfaglig samarbeid på skolen, hvor forskjellige lærerne har forskjellige innfallsvinkler og dermed forskjellige ideer til hvordan de skal behandle problemstillingen, kan skape vilkår for å sikre at elevene lærer i dybden.

At utdanningen skal bidra til en forandring blant elevene og åpne øynene for nye måter å tenke og handle på, er den grunnleggende ideen bak å undervise helhetlig og tverrfaglig om bærekraftsproblemene. Målet når elevene involveres i slike komplekse og verdilada problemstillinger er at de gjennom utforsking tilegner seg nok faglig kunnskap til å vurdere problemstillingen fra ulike synsvinkler, og argumentere for mulige løsninger på en demokratisk måte5. Det å jobbe med komplekse problemstillinger, gjerne knyttet til aktuelle saker, gir elevene erfaringer med å se samfunnsutfordringer fra flere sider. Elevene trenes i å argumentere, i å håndtere autentiske problemstillinger, til å delta i samfunnsdebatter og til å ta avgjørelser. Det kan bidra til forbedret handlingskompetanse og forberedelse til livet utenfor skolen.

Det finnes mange tema i naturfag som egner seg til å jobbe med innenfor bærekraftig utvikling dersom man har en innfallsvinkel som legger til rette for det. På denne måten vil elevene kunne opparbeide seg en handlingskompetanse for bærekraftig utvikling innen ulike tema.

Noter

1 Gabrielsen, A. (2019). Kontekst for læring. Nærmiljø som læringsarena i utdanning for bærekraftig utvikling. Faculty of Technology, Natural Sciences and Maritime Sciences. Bø, Norway, Universitetet i Sørørst-Norge. PhD-avhandling.

2 Hjorth, P., & Bagheri, A. (2006). Navigating towards sustainble development: A system dynamics approach. Futures, 38(1), 74-82.

3 Pryshlakivsky, J., & Searcy, C. (2013). Sustainable Development as a Wicked Problem. Chapter II in Kovacic, S. F. and Sousa-Posa, A. Managing and Engineering in Complex Situations. Volume 21 of the series Topics in Safety, Risk, Reliability and Quality, pp 109-128. Dordrecht, Netherlands: Springer Science+Business Media. DOI: 10.1007/978-94-007-5515-4_6.

4 Rittel, H. W. J., & Webber, M. M. (1973). Dilemma in a General Theory of Planning. Policy Sciences, 2, 155-169.

5 Scheie E., & Øyehaug A. B. (2017). Workshop – sammensatte problemstillinger. I Nordisk arbeidsmodell for undervisning for bærekraftig utvikling Naturfagsenterets rapport 1/2017, 20-23

 

Naturfag 1/19, forside Denne artikkelen er hentet fra Naturfag 1/19. Utgaven har temaet energi og materie. Abonnement på Naturfag er gratis, og kan bestilles fra post@naturfagsenteret.no.