Undervisningsopplegg

Arter i skolens nærmiljø

Rødlista er utarbeidet som et redskap for å fremme en kunnskapsbasert forvaltning av biologisk mangfold og som et middel til å spre kunnskap til allmennheten om hvilke arter som på faglig grunnlag er utrydningstruet i Norge. Den første utgivelsen kom i 1984, og Rødlista er blitt regelmessig utgitt siden. 85 prosent av rødlisteartene er oppført på grunn av arealendringer i form av skogbruk, jordbruk, gjengroing, fysiske inngrep, arealpåvirkning i ferskvann og i havet. Av de 3799 artene som står på rødlista, er 1830 arter, eller omtrent halvparten, knyttet til ulike typer skog.

utforske tre

Arbeidet med neste rødliste er snart avsluttet, og den er planlagt utgitt høsten 2010. Rødlista gis ut av Artsdatabanken, som er en nasjonal kunnskapsbank for biologisk mangfold. Artsdatabanken administrerer også registreringsverktøyet Artsobservasjoner.no, hvor alle kan legge inn sine registreringer av arter, eventuelt dokumentert med bilder av fugler, vekster, småkryp og virveldyr. På denne måten blir elevenes registreringer gjort offentlig tilgjengelig og de er da med på å kartlegge artenes utbredelse i Norge. Kartfesting av arter er et viktig bidrag, for å kunne forvalte naturområdene best mulig, siden vi vet alt for lite om artenes utbredelse. Fremmede og uønskede arter oppført i Norsk Svartliste kan også registreres i Artsobservasjoner.no.

Undervisningsopplegget har to hovedmål:

  1. Artskunnskap og økologisk forståelse. Kartlegge, beskrive og bestemme arter i skolens nærmiljø for å få kunnskap om artenes systematikk og økologi. Et viktig spørsmål er hvilke miljøkrav som må oppfylles for at arter skal kunne overleve. Funn av rødlistearter vil være særlig viktig å sette inn i en økologisk sammenheng. Av pedagogiske grunner bør skolen velge en naturskog, fremfor en plantet skog (kulturskog), hvor kun et fåtalls arter vil kunne påvises. Metodisk tilnærming gjennom autøkologi, dvs. å beskrive arten ut fra farge, funksjon og form, vil danne forestillinger om elementære sammenhenger mellom systematikk og økologi. Så kan kunnskapen om arten utvides og settes inn i en større kontekst, ved at flere av artens miljøkrav trekkes inn. Artene i svartlista er derimot uønsket og bør bekjempes siden de truer det opprinnelige biologiske mangfoldet. Undervisningsopplegget er produktrettet og skal blant annet munne ut i ’Skolens artsdatabank’.
  2. Demokratiforståelse og miljøengasjement. Etter at det naturfaglige grunnlaget er kommet på plass, kan elevene lære om forvaltning og demokratideltagelse. Står arten oppført i rødlista? Hvis ikke, kan den likevel være truet lokalt? Kan skogen hogges der arten holder til? Hvis ja, hvordan skal skogen hogges for samtidig å bevare arten? Hvis nei, hvordan skal skogen sikres for framtida som levested for arten? Fins svartlistearter i området og hva kan i tilfelle gjøres med problemet? Slike spørsmål inviterer grunneiere, naboer, organisasjoner, kommune og andre myndigheter til å bidra med kunnskaper og vurderinger. På den måten vil ulike interesser knyttet til den aktuelle skogen bringes for dagen. Gjennom å møte ulike synspunkt i miljøundervisninga vil lærere og elever bli stimulert til kritisk refleksjon i god demokratisk ånd, som er i samsvar med skolens intensjoner om grunnleggende ferdigheter og kompetansemål i samfunnsfag og naturfag. Miljøengasjement blant lærere og elever vil da ha gode forutsetninger for å kunne utvikles.

blå bær

Ekstern kompetanse:

Undervisningsopplegget vil i mange tilfeller forutsette bruk av ekstern kompetanse, alt avhengig av skolens egne kunnskapsressurser og erfaringsgrunnlag. Kombinasjonen artskunnskap, forvaltning og engasjement bringer inn en uvant dimensjon i skolen og krever en helhetlig forståelse av problemfeltet. Hjelp til praktisk gjennomføring, faglig bistand undervegs og råd om formidling av resultater til myndighetene kan søkes hos frivillige organisasjoner, for eksempel Norges Naturvernforbund.

Nødvendige internettadresser, se linker til høyre.

Trinn: 5.-7.

Skisse til undervisningsopplegget:

Forberedelser til uteaktiviteter

  • Finne en egnet skog i skolens nærmiljø. Det kan være barskog, ulike løvskoger og blandningsskoger, eller kantsoner langs bekker, åkrer og strender.
  • Undersøke om det er gjort registreringer i området tidligere ved å kontakte kommunen og ved bruk av internett.
  • Involvere grunneier og kommune for å undersøke hvilke planer som eksisterer for det aktuelle området.
  • Samtale om artskunnskap, økologi, forvaltning, truede arter og fremmede arter. Ansvar og respekt for naturarven og behovet for bevaring er relevante tema.
  • Enkel innføring i bruk av GPS eller kart.

Instruksjon i bruk av kamera og nærfotografering

Gjennomføring av uteaktiviteter

Utstyr

  • Kart (målestokk 1:50 000) eller GPS
  • Linjal
  • Blyant og notatark
  • Digitalkamera
  • Lupe, kikkert

Elevene kan jobbe sammen i grupper på to-tre stykker. Hver elev finner seg minst en art. Denne arten skal fotograferes og beskrives grundig; både utseendemessig og omgivelsene den lever i. Her kan det være greit med sekretærhjelp; når en elev på gruppa beskriver sin art, kan de andre notere ned opplysningene. Funnstedets koordinater må noteres for senere å legges ut på Artsobservasjoner.no. Det er god hjelp i å ta bilder av artens omgivelser for bedre å dokumentere økologien. Et viktig poeng er at elevene beskriver ulike arter, slik at flest mulig blir med i ”Skolens artsdatabank”. Det er viktig å anskueliggjøre det biologiske mangfoldet i nærmiljøet gjennom flest mulig organismegrupper (fugler, vekster, småkryp, pattedyr, amfibier og reptiler).

Hva er dette?



Etterarbeid

Utstyr

  • Internettilgang
  • Bestemmelseslitteratur og bestemmelsesnøkler
  • Ringperm, ark, skrivesaker.
  1. Artsbestemmelse. Bruk bestemmelseslitteratur/nøkler eller søk hjelp på internett hos ”Spør en biolog”. Elevene skaffer seg kunnskap om sine artsfunn.
  2. Elevene presenterer artene for hverandre.
  3. Klassens arter settes inn i en økologisk sammenheng – hvilke næringskjeder/næringsnett er de en del av? Her må det jobbes mer med de enkelte artene for å få fram sammenhengene.
  4. Er artene truet på noe vis lokalt eller nasjonalt? I tilfelle hva truer dem? Bruk rødlista.
  5. Er noen av artene på svartlista for fremmede og uønskede arter?
  6. Er arten ny for kommunen eller fylket? (sjekk i ulike databaser)
  7. Hver elev lager en skriftlig presentasjon av arten. Det kan være på et A4 ark som senere settes inn i en ringperm som skal bli ”Skolens artsdatabank”. Presentasjonen bør inneholde funnsted med koordinater, dato, navn på finner, artsbeskrivelse, artens miljøkrav, eventuelle trusler, fotos etc.
  8. Forvaltning. Artsobservasjoner: legg ut funnene. Hvilke planer er det for det aktuelle området? Hvilke interesser knytter seg til området? Hvordan bør arten og leveområdet forvaltes (bevaring, skjøtsel, etc)? Hvilke tiltak kan gjøres for å fjerne uønskede arter?
  9. Funnene og klassens synspunkt på forvaltning presenteres i media (leserinnlegg eller reportasje). Registreringsarbeidet og synspunkter på forvaltning sendes til kommune og grunneier i rapportform.

en fin blomst

Vurdering

Elevprodukter:

  • Artspresentasjon for medelever
  • Skolens artsdatabank, som gir en oversikt over artene i skolens nærmiljø.
  • Presentasjon av prosjektet overfor media
  • Rapport om resultater og tiltak til kommune og grunneier

Elevsamtale:

Hva har vi lært? Hva kan forbedres? Har vi lyst til å jobbe videre med lignende prosjekter?

tilbake til skogen

Forankring i Kunnskapsløftet

Det miljøbevisste mennesket:

”Kunnskap og forskning har bedret menneskenes helse, løftet deres levekår og hevet deres velferd i store deler av verden – men har også forsterket ulikheter i verdenssamfunnet og trusler mot naturen.”

”Vårt levesett og vår samfunnsform har dype og truende virkninger for miljøet.”

”Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling. Opplæringen må følgelig gi en bred kunnskap om sammenhengene i naturen og om samspillet mellom menneske og natur.”

Naturfag

Grunnleggende ferdigheter:

  • Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig. ”… å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen.”
  • Å kunne lese. ”… å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett.”
  • Å kunne bruke digitale verktøy. ”… å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid.”

Kompetansemål:

Forskerspiren


- ”… publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy.”

Mangfold i naturen

- ”… planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre.”

”… beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk.

Samfunnsfag

Grunnleggende ferdigheter

  • Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig. ”Det inneber å kunne presentere resultat av eige arbeid tydeleg og forståeleg for     andre, og å kunne samtale om sine eigne og andres sine presentasjonar.”
  • Å kunne lese. ”For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk.”
  • Å kunne bruke digitale verktøy. ”Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreidskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land.”

Kompetansemål:

Geografi

  • ”… forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast.”

Samfunnskunnskap

  • ”Velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder.”
  • ”Gjere greie for en aktuell konflikt og drøfte framlegg til løysing.”

Litteratur

(2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Oslo, Utdanningsdirektoratet.

Bakken, T. et. al. (2006). Norsk Rødliste 2006. Trondheim, Artsdatabanken.

Eidissen, S. E. (2008). Bevaring av biodiversitet og grunnskolens nye læreverk.

Materoppgave i profesjonsrettet naturfag, Høgskolen i Nesna.

Gerderaas, Salvesen, et al. (2007). Norsk svartliste 2007, Artsdatabanken.

Magntorn, K & Magntorn, O, (2004). ”Artkunskap – en väg till djupare ekologisk förståelsen.” Utomhusdidaktik, I. Lundegård m.fl. s. 97-116. Lund: Studentlitteratur.

Schreiner, C. (2007), ” Undervisning for bærekraftig utvikling.”

Tidsskriftet Naturfag, nr 1, s. 10-11. Oslo; Naturfagsenteret.

Vevle, O. (2005), ”Tiltak mot biologisk analfabetisme”,

Bladet Utdanning, nr 7, s. 50-53. Oslo, Utdanningsforbundet.
 

Nettressurser

(artskart.artsdatabanken.no)
(artsobservasjoner.no)
(databank.artsdatabanken.no)
(nhm.uio.no)
(nhm.uio.no)
(artsportalen.artsdatabanken.no)
(bio.no)