Hopp til hovedinnhold
Forsøk og praktisk arbeid

Kart og kompass

Det viktigste turutstyret som lar deg vite hvor du er til enhver tid, er kart over området og kompass. Dette skal derfor alltid være med i sekken når du legger ut på tur. Kart og kompass er imidlertid nytteløst dersom man ikke har lært seg å bruke det til orientering. Her følger en kort innføring i bruk av kart og kompass.

Karttegn og - farger
Alle orienteringskart har ulike karttegn, og nederst på kartarket (M 711, ”Norge 1:50.000) finner man en oversikt over disse. Kartene er trykt i ulike farger: blå, grønn, brun, rød og svart.

  • Blått er vått (vann, elver, myrer, karttegn i vann, navn på vann og elver)
  • Brun er høydekurver (forteller oss om terrengformasjonene)
  • Gult er åpent område
  • Grønn er skog
  • Svart er karttegn på land, samt navn.
  • Rød er veier.

Målestokk
Kartets målestokk indikerer hvor mange ganger kartet er forminsket. Dersom målestokken er 1: 50 000, betyr det at kartet er forminsket 50 000 ganger. 1 cm på kartet vil med andre ord være 50 000 cm (500 m) i terrenget. En fin huskeregel er å stryke de to siste nullene i målestokken. Da finner du hvor mange meter 1 cm på kartet er i terrenget.

 Målestokk  På kartet I terrenget
 1:100 000  1 cm  1000 m
 1:50 000  1 cm  500 m
 1:15 000  1 cm  150 m
 1:10 000  1 cm  100 m

   
Himmelretninger

Vi har fire himmelretninger; nord, sør, øst og vest. Disse forkortes ofte med N, S, Ø og V. Når du studerer kartet er nord alltid oppover på kartet.

Karttegn
Kart er en form for kodespråk, og det inneholder så mange tegninger og farger som symboliserer ting på kartet. Når vi skal lese kart må man kjenne disse tegnene, slik man må kunne bokstaver for å lese en bok. Karttegn står forklart på alle kart.
Når man skal finne ut hvor man skal gå for å komme seg fra et punkt til et annet, må man aller først orientere kartet. Det vil si å holde eller legge kartet slik at kartets meridianer peker mot geografisk nord (eller nordlinjene i rutenettet).

  • Legg kompasset vannrett på kartet slik at marsjretningspilen blir parallell med meridianene eller rutenettets nordlinjer, og peker mot nord på kartet. Drei så hele kartet, med kompasset på, til magnetnålen ligger rett overnordretningspilen i bunnen av kompasshuset. Nå er kartet orientert.
  • Grovt kan man orientere kartet etter synlige linjer i terrenget (vei, elv, jernbane, kraftlinjer, innsjøer).
Kompass Kompass

Kompasset består av et kompasshus med kompassnål og en kompasslinjal med ulike merker og inndelinger. Kompassnålen er laget av magnetisk materiale, og vil alltid stille seg parallelt med jordens magnetfelt fra sør til nord. På den måten vil nålen alltid fortelle oss i hvilken retning nord ligger.

Marsjretning
For å finne ut hvor man skal gå for å komme seg fra punkt A (hvor man står) til punkt B (hytte, leir, vei etc), må man finne marsjretning.

  • Merk av på kartet hvor du er, og til det punkt man skal gå til.
  • Kompassets langside legges langs marsjretningen du har merket av. Kompassets langside utgjør nå en rett linje mellompunkt A og punkt B.
  • Kompasshuset vris slik at ”N” peker mot nord på kartet (viktig at linjene i bunnen av kompasshuset ligger parallelt med nordlinjene på kartet).
  • Hold kompasset i hånden foran deg og snu deg rundt til den røde enden av kompassnålen legger seg over ”N” i kompasshuset.
  • Marsjretningen blir den veien kompasset peker.
  • Velg et punkt i terrenget foran deg som kompasset peker på. Når du har kommet dit, finner du et nytt punkt i samme retning. Tommelfingergrep.

Orientering i vinterfjellet er betydelig mer krevende, ettersom formasjoner i terrenget endrer seg grunnet forskjellige snøforhold, opphopninger og skavldannelser. Vann, bekker og veier er dessuten ikke synlige. I tillegg har man langt færre siktepunkter å forholde seg til, og terrenget flater i stor grad ut.