Forsøk og praktisk arbeid

Bål og bruk av brennere

Kursholder MÅ ha praktisk erfaring med å fyre opp bål ved ulike årstider, og i all slags vær!

Har man med barn på tur, kan en stor motivasjonsfaktor være at man skal fyre opp bål. Hvis man i tillegg skal tilberede noe på bålet som man vet barna liker, kan man bli helt for en dag. For øvrig må man ha kunnskap og ferdigheter til å kunne fyre opp et bål. Og har man lovet barna bål, ja, så bør man ikke dra tilbake til skolen før man har brent bål. Dem som har erfart å måtte gi tapt for våt ved, vet hvor stor barnas skuffelse er når glørne uteblir. I det følgende kan man tilegne seg kunnskap om hvordan man lager et ildsted, og hvordan man får fyr – også i vått vær.

I følge skogbrannloven er det ikke tillatt å gjøre opp ild i skog og mark i tiden mellom 15. april og 15. september. Det er imidlertid mulig å be om særskilt tillatelse til bålfyring fra brannvesen og grunneier ved turer/ arrangementer.

Ulike typer bål

Pyramidebål
Gir god trekk og egner seg godt til matlaging. Små tørre kvister legges på noen flak med bjørkenever. Tykkere pinner legges på, og til slutt setter man vedkubber rundt kjernen i pyramideform. Bålet tennes i neverflakene, og flammene vil spre seg utover til de tykkere kubbene. Når kubbene brenner, faller de inn over varmen. På den måten kan man ”mate bålet” så lenge man ønsker å la det brenne.

Pyramidebål Pyramidebål

Firkantbål/ pagodebål
Gir jevn flamme og avgir lite røyk. Bygges opp ved at 2 stokker legges ved siden hverandre, med 20 - 30 cm mellomrom. Midt i mellom plasseres tørr småkvist og never som fungerer som opptenning. På tvers av bunnstokkene legges 4-5 nye stokker (noe mindre enn i bunn). Slik fortsetter man til man har 4-5 ”etasjer”. Tennes på i bunn, slik at varmen tørker og antenner det som er bygget opp over. Bålet gir god varme og krever mindre nøring under koking. Kan med fordel plasseres på våte kubber for å unngå spredning.

Firkantbål Firkantbål Nying Nying



Viftebål
Egner seg utmerket til koking og til å holde varmen en kald natt. Legg tørre kvister og småved inntil en større stokk. Legg 4-5 mindre stokker over dette, slik at de blir liggende med en ende i bakken, og den andre på den store stokken.. Etter hvert som de mindre stokkene brenner opp, skyves de innover mot flammene slik at de til enhver tid hviler på den store stokken.

Opptenning
Man trenger ikke nødvendigvis ta med seg opptenningsved hjemmefra. Innerst ved stammen under grantrærne finnes det tørre små kvister som brenner godt. Skjegglav og andre lavtyper gjør samme nytten (den må være knusktørr). Kommer man over en gammel furustubbe, kan en hugge seg fine fliser. Tørre tyrifliser er noe av det beste man kan tenne opp med. Vissen lyng og bjørkenever er også utmerket til opptenning. Har det regnet en del, kan bjørkeneveren være våt ytterst. Dra av det ytterste laget, og bruk det midterste laget. Ikke fjern all neveren ettersom det skader treet.

Vått vær

Etter kraftige regnskyll kan det være en utfordring kan det være en real utfordring å få fyr på bålet. Men igjen: Har man lovet gjengen bål, så bør det bli bål. I slike situasjoner er resultatet også avhengig av hvor mye man har forberedt seg. Enkelte ting bør for eksempel være med i sekken under slike forhold (bortsett fra fyrstikker som er pakket vanntett):

  • En eller flere lysestubber. Settes ned i bunnen av bålet. Over lyset bygger du opp med kvist og flis. Legg større kvister på etter hvert som ilden får tak.
  • Ha alltid en plastpose med tørr never i sekken
  • Ha med en liten øks. Veden tar lettere fyr dersom den er kløyvet/ fliset.
  • Ha eventuelt brennbar pasta/ tabletter, eller spesialfyrstikker (voksaktig som brenner lenge).

Husk følgende ved bålfyring:

  • Bålet trenger god luft/ trekk.
  • Bjørkenever og de tynne trevlene ytterst på eineren egner seg godt til opptenning.
  • De nederste barkfrie grenene på grantrær, tørre kvister innerst i vier – og einerkratt og kjernen i tørre furustokker brenner godt selv når alt virker vått og fuktig.
  • Bjørkenever, småfliser og annet opptenningsmiddel skal alltid plasseres innerst og innerst.
  • Deretter kommer større fliser, småkvister og større kvister som plasseres utover fra kjernen av bålet.
  • Kubber som kløyves brenner bedre. Det samme gjelder for pinner og småkubber som flises opp med kniv eller øks.
  • Bålet brenner for dårlig dersom du legger for mye ved i begynnelsen.
  • Glørne blir varmere hvis det legges steinheller under bålet.
  • Vinterstid bygges bålet på større stokker slik at bålet ikke smelter dypt ned i snøen.
  • Tenk på vindretning når du setter deg ved bålet. Hvor blåser røyken?

Bruk av brennere

Det finnes en rekke ulike brennere som drives på gass, rødsprit, renset bensin og parafin. Kvalitetene på brennerprodukter kan variere, og det finnes fordeler og ulemper med de ulike brensel. Gass er fore eksempel enkelt å bruke og er veldig lett å holde rent. Gassen blander seg imidlertid dårlig, og yter mindre ved lave temperaturer (vinterstid).

Parafin

En rekke brennere er beregnet på parafin, og oppnår sterkt varmeeffekt. Ulempen med slike brennere er at de soter betydelig mer en for eksempel renset bensin og gass. Det gjør at rensing av brennerapparat må skje hyppigere enn ved bruk av renere brensel. Parafin er dessuten ikke så rent, og man må være ytterst forsiktig når man holder på med brenningen at man ikke slikker seg på fingrene etter å ha fått parafin på hendene. Det kan resultere i dårlig mage og at man blir uvel. Parafin brenner godt på lave temperaturer og er et ”pålitelig” brennstoff. Baksiden er at det er mye vekt i flytende brensel, og det tar en del plass i oppakningen.

Gass
Dette er det enkleste å benytte dersom temperaturene er høyere enn rundt -5 grader. På de enkleste modeller trenger man bare skru fast brenneren direkte på en gassboks, og man er klar til å fyre. Bruk av gass gjør brenneren enkel å holde ren, og tar som oftest liten plass i sekken. Gass er dessuten lett av vekt. Vinterstid kan man ha problemer med at butan og propan i gassbeholderen ikke vil blande seg optimalt, og at varmeeffekten reduseres betraktelig. Dette kan justeres noe ved å ha boksen på innsiden av jakken og lignende, men det innebærer at man er ytterst forsiktig, og at man har tilstrekkelig gasskabel fra brenner til gassbeholder. Gassbeholderne kan også være ulik fra leverandør til leverandør, og man får tak i både beholdere med skruventil, og punkteringsbokser.

Renset bensin
Mange mener dette er det mest pålitelige brennstoffet til brennere, og sverger til det både sommer og vinter. Renset bensin oppnår kraftig varmeeffekt og kan koke en liter vann på bare få minutter med riktig brenner. Renset bensin soter betydelig mindre enn for eksempel parafin, og krever følgelig mindre rensing av dyser i brenneren osv. På lik linje som parafin tar renset bensin mye plass i sekken, og er forholdsvis tung av vekt. I tillegg er det også ved bruk av renset bensin viktig å holde fingrene borte fra munnen når dersom man har sølt med bensinen.

Rødsprit
Dette benyttes som oftest i de tradisjonelle stormkjøkken fra for eksempel leverandøren Trangia. Rødprit er ikke fullt så pålitelig under kalde forhold som parafin og renset bensin, men er likevel hakket mer renslig. Pass likevel på fingre og munn under matlaging med rødsprit.  På lik linje som parafin og renset bensin tar rødsprit mye plass i sekken, og veier forholdsvis mye. Varmeeffekt på rødsprit er ikke like høy som på renset bensin og parafin.