Implementering av utdanning for bærekraftig utvikling i norske skoler

Skoler som deltar i Den naturlige skolesekken, får midler, veiledning og kompetanseheving for lærere for å utvikle og gjennomføre skoleprosjekter. Målet med disse skoleprosjektene er at barn og unge får bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer og at de blir i stand til å forstå og utvikle løsninger på dagens og framtidas mange miljøproblemer. I denne studien har vi analysert lærerspørreskjema og refleksjonsnotat fra lærere etter deltakelse i Den naturlige skolesekken. Målet med studien er å undersøke hvordan deltakelse i Den naturlige skolesekken påvirket lærernes engasjement i og undervisning for bærekraftig utvikling.

I denne studien har vi undersøkt hvordan deltakelse i Den naturlige skolesekken påvirket lærernes engasjement i og undervisning for bærekraftig utvikling. Følgende overordnete spørsmål har blitt undersøkt: 1) Hvilke erfaringer har lærerne ved å delta i Den naturlige skolesekken, og 2) Hvordan har skolens deltakelse i Den naturlige skolesekken bidratt til integrering av utdanning for bærekraftig utvikling.

På bakgrunn av resultatene våre drøfter vi hvilke faktorer som er viktige i den videre utviklingen av Den naturlige skolesekken, og hva som kan være viktig for at skoler generelt skal lykkes med utdanning for bærekraftig utvikling. 

Metode

Denne studien bygger på spørreskjemadata og refleksjonsnotater. Spørreskjemaene ble besvart online av 287 grunnskole- og videregående skole lærere som deltok i Den naturlige skolesekken i 2012 og i 2013. I tillegg ble lærernes refleksjonsnotater analysert.

Resultater

For å kartlegge hvordan lærernes deltakelse i Den naturlige skolesekken bidrar til kompetanseheving, har vi stilt en rekke spørsmål knyttet til hvilke erfaringer lærerne har ved å delta i Den naturlige skolesekken.

Som en del av tilbudet i Den naturlige skolesekken samles lærene 2–3 ganger per skoleår på nettverkssamlinger. Lærene (91 %) rapporterer at det å dele erfaringer oppleves som mest nyttig ved disse nettverkssamlingene i tillegg til kompetanseheving og faglig påfyll. De som ikke deltok på nettverkssamlinger, oppga at tidspress var den viktigste årsaken til at de ikke deltok.

Hele 87 % av lærerne rapporterte at deltakelse i Den naturlige skolesekken hadde styrket deres forståelse av undervisning for bærekraftig utvikling i noe eller i stor grad. På spørsmål om hvordan deltakelse i Den naturlige skolesekken har påvirket deres engasjement i undervisning for bærekraftig utvikling, rapporterte 85 % av lærerne at det hadde økt til noen eller i stor grad (figur 1).

Figur 1. Spørsmål: I hvilken grad mener du at deltakelse i Den naturlige skolesekken har styrket din forståelse og ditt engasjement i undervisning for bærekraftig utvikling? Figur 1. Spørsmål: I hvilken grad mener du at deltakelse i Den naturlige skolesekken har styrket din forståelse og ditt engasjement i undervisning for bærekraftig utvikling?

På spørsmål om endret praksis rapporterte mer enn 70 % av lærerne at at de gjennom å jobbe med undervisning for bærekraftig utvikling i Den naturlige skolesekken hadde økt sin bruk av skolens nærmiljø. 40 % svarte også at de vektla utforskende arbeidsmåter i undervisningen mer (figur 2).

Figur 2. Spørsmål: Hvilke perspektiver har du som lærer lagt vekt på i undervisning for bærekraftig utvikling gjennom prosjekt i Den naturlige skolesekken? Figur 2. Spørsmål: Hvilke perspektiver har du som lærer lagt vekt på i undervisning for bærekraftig utvikling gjennom prosjekt i Den naturlige skolesekken?

Vi ønsket også å få svar på hvordan undervisning for bærekraftig utvikling er implementert ved skolen ved å delta i Den naturlige skolesekken.

Dette spørsmålet er besvart ved å se på:

  • fler-/tverrfaglig undervisning
  • vurdering
  • samarbeid med eksterne aktører og lokalsamfunnet

1. Fler-/tverrfaglig undervisning

Skolene har fra 3 til 6 fag involvert i prosjektene. Det jobbes med naturfag i så å si alle prosjektene mens samfunnsfag er tilstede i
70 % av undervisningsoppleggene. Vi ser også at flere lærere ved den enkelte skole er involvert. I over en tredjedel av prosjektene er mer enn 5 lærere involvert fra skolen (figur 3).

Figur 3a. Spørsmål: Hvor mange fag har vært direkte involvert i skolens Den naturlige skolesekken-prosjekt? Figur 3a. Spørsmål: Hvor mange fag har vært direkte involvert i skolens Den naturlige skolesekken-prosjekt?

Figur 3b. Spørsmål: Hvilke fag har vært direkte involvert i skolens Den naturlige skolesekken-prosjekt? Figur 3b. Spørsmål: Hvilke fag har vært direkte involvert i skolens Den naturlige skolesekken-prosjekt?

Figur 3c. Spørsmål: Hvor mange faglærere har vært direkte involvert i skolens Den naturlige skolesekken-prosjekt? Figur 3c. Spørsmål: Hvor mange faglærere har vært direkte involvert i skolens Den naturlige skolesekken-prosjekt?

2. Vurdering

53 % av lærerne oppgir at de hadde utviklet vurderingskriterier i undervisningsopplegget. En større prosentandel av lærerne hadde brukt ulike former for muntlige vurderinger enn skriftlige vurderinger (figur 4). Den vanligste formen for muntlig vurdering var vurdering av grupper av elever (56 %), mens den vanligste formen for skriftlig vurdering var egenvurdering (31 %).

Figur 4. Spørsmål: Har det blitt utarbeidet vurderingskriterier i undervisningsopplegget og i så fall hvilke vurderingskriterier har blitt brukt? Figur 4. Spørsmål: Har det blitt utarbeidet vurderingskriterier i undervisningsopplegget og i så fall hvilke vurderingskriterier har blitt brukt?

3. Samarbeid med eksterne aktører

Så å si alle lærerne rapporterer at de har hatt samarbeid med eksterne aktører i skolens Den naturlige skolesekken-prosjekt. Dataene viser at det er stor variasjon i hvem skolene samarbeider med. De eksterne aktørene bidrar med mange perspektiver i samarbeidet, men lærerne oppgir at en økning i egne kompetanser og økt motivasjon hos elever og lærere var det største utbyttet (figur 5).

Figur 5. Spørsmål: Har skolen benyttet seg av ekstern kompetanse, og i så fall fra hvem og hva var bidraget fra den eksterne aktøren? Figur 5. Spørsmål: Har skolen benyttet seg av ekstern kompetanse, og i så fall fra hvem og hva var bidraget fra den eksterne aktøren?

De mest ønskede temaer for lærernes faglig utvikling, var kurs i bærekraftig utvikling (52 %), utforskende undervisning (50 %) og vurdering (42 %).

Diskusjon og konklusjoner

Funnene fra denne studien tyder på at Den naturlige skolesekken øker lærernes engasjement i og forståelse av undervisning for bærekraftig utvikling.

Lærer: Jeg har opplevd dette som svært lærerikt for meg. Det har vært hektisk i perioder, men prosjekter som dette skaper ny giv og mer engasjement. Det skyldes ikke minst at elevene har blitt engasjert.

Lærer/skoleleder: Som lærer og skoleleder har vi opplevd prosjektet som en glimrende mulighet til å iverksette et tverrfaglig prosjekt der vi kan utfolde oss og gå i dybden på en del områder som vi ellers ikke hadde fått prioritert på tilsvarende måte.

Den naturlige skolesekken støtter utdanning for bærekraftig utvikling på mange måter, for eksempel gjennom nettverksbygging mellom lærere, skoler og lærerutdannere, kompetansehevende kurs og økonomisk støtte til skoleprosjekter. Lærerne rapporterer at ved nettverkssamlingene er deling av erfaringer og faglig påfyll viktig. Svarene viser også at skolene utvikler undervisningsopplegg i undervisning for bærekraftig utvikling som involverer flere fag og lærere. Dette tverr- og flerfaglige samarbeidet mellom lærere er viktig dersom prosjektene skal fortsette etter endt deltakelse i Den naturlige skolesekken.

implementering DNS lærere workshop diskusjon

Skolene bruker nærmiljøet som arena for undervisning for bærekraftig utvikling som er i tråd med slagordet; «Handle lokalt, tenke globalt». Det at skolene etablerer samarbeid med eksterne aktører kan øke muligheten for at undervisningen tar utgangspunkt i reelle problemstillinger med rike tema hvor elevene kan delta aktivt i arbeidet med bærekraftig utvikling.

Lærerne rapporterer at de har etablert samarbeid med et rikt utvalg av eksterne aktører og bruk av nærmiljøet i undervisningen.

Lærer: Gjennom dette opplegget har vi knyttet kontakter med ulike aktører i det lokale miljøet som vi kan bruke ved senere anledninger. For oss i skolen er det viktig at vi opprettholder denne kontakten med nærmiljøet og utvikler nye undervisningsopplegg opp mot andre bedrifter og yrker.

Selv om mange lærere mener at deltakelse i Den naturlige skolesekken bidrar å utvikle elevens nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger for bærekraftig utvikling, så oppgir en stor del av lærerne at vurdering ikke er praktisert i prosjektene. Dette kan føre til at elevene ikke i så stor grad får et faglig utbytte av skolenes prosjekter. Årsaken kan være at mange lærere mangler kompetanse for å vurdere kompetanse i utdanning for bærekraftig utvikling (UBU), en antakelse som støttes av at lærerne rapporterer ønske om kompetanseheving innenfor vurderingspraksis av kompetanse for UBU i tillegg til kurs i bærekraftig utvikling med fokus på praktiske forhold og utforskende arbeidsmåter.

implementering DNS lærere workshop

Disse resultatene viser at Den naturlige skolesekken har vært en konstruktiv måte å øke bevisstheten og kompetansen innenfor Utdanning for bærekraftig utvikling til lærere i grunnskolen og videregående opplæring. Men for å lykkes med Strategi for utdanning for bærekraftig utvikling, er det viktig at skoleprosjekter i Den naturlige skolesekken inkluderer god vurderingspraksis. Resultatene fra denne studien er sentrale for å forstå hvordan utdanningsmyndighetene og lærerutdannere skal støtte lærerne i å gjennomføre undervisning for bærekraftig utvikling og for fremtidig utvikling av Den naturlige skolesekken, slik at skolen og lærerne – nasjonalt – kan lykkes med utdanning for bærekraftig utvikling.

Takk

Vi takker alle lærere i Den naturlige skolesekken som har deltatt i denne studien. Vi takker også Øystein Guttersrud ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo, som har hjulpet oss med å analysere datamaterialet.