Hopp til hovedinnhold

Regionkontakter reflekterer

Den naturlige skolesekken (DNS) drives av Naturfagsenteret i samarbeid med sju regionkontakter (høgskolelektor, førsteamanuensis eller professor) fra universitets- og høgskolesektoren. Regionkontaktene skal veilede lærere på 15–25 skoler i sin region med å utvikle undervisningsopplegg som skolene har fått midler til å planlegge og gjennomføre i løpet av skoleåret. De leder også to regionale samlinger for disse skolene. I tillegg er regionkontaktene med på å arrangere og gjennomføre en nasjonal, årlig konferanse for alle skolene som har fått midler i DNS. Regionkontaktene skal bidra til at utdanning for bærekraftig utvikling blir godt kjent blant disse skolene og blant egne lærerstudenter.

Regionkontaktene deltar i det faglige og didaktiske kvalitetssikringsarbeidet av stoff som legges ut her på nettstedet natursekken.no. De skal sørge for at arbeidet med DNS forankres i Opplæringsloven og Læreplanverket for Kunnskapsløftet (Generell del , Prinsipper for opplæringen og Læreplaner for fagene). I tillegg bistår de Naturfagsenteret i arbeidet med å vurdere prosjektsøknader. Sammen med prosjektledelsen i DNS ved Naturfagsenteret bidrar regionkontaktene med viktig faglig og pedagogisk kompetanse i utviklingen av DNS. Samtidig gir arbeidet også verdifulle impulser til de aktuelle lærerutdanningene ved høgskolene som deltar.

Nedenfor har regionkontaktene sammenfattet noen av sine erfaringer fra dette arbeidet. De reflekterer over den rolle og funksjon DNS kan ha i norsk skole og lærerutdanning og drøfter noen utfordringer de mener prosjektet står overfor.

Nasjonalt fagmiljø

Regionkontaktene representerer et nasjonalt fagmiljø med faglig og didaktisk kompetanse i flere fag og med lang erfaring fra undervisning og forskning i norsk lærerutdanning. Vi har også en bred internasjonal kontaktflate mot lærerutdanningsinstitusjoner i flere land. Vi opplever det som meningsfullt å delta i arbeidet med å videreutvikle DNS slik at det kan bli det redskapet for å fremme utdanning for bærekraftig utvikling som oppdragsgiverne (Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet) ønsker. Deltakelse i det nasjonale fagmiljøet bidrar samtidig til at vi holder oss oppdatert på den løpende nasjonale skolepolitiske diskusjonen omkring utdanning for bærekraftig utvikling (UBU).

DNS bygger på et verdigrunnlag vi anser som viktig i dagens og morgendagens samfunn og skole og vår deltakelse bidrar til å kvalitetssikre prosjektet og forankre det både i Opplæringsloven og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. I tillegg er vi opptatt av at prosjektet skal utvikles i samsvar med forskningsbasert kunnskap fra skoleforskningen. Vi mener derfor at regionkontaktene har en viktig funksjon i dette nasjonale utviklingsprosjektet.

Etablering av regionale skolenettverk

Gjennom vår løpende kontakt med skolene som får midler i DNS, blir vi et bindeledd mot skolene i de ulike regionene. Regionkontaktene bidrar til at det etableres regionale nettverk mellom skolene hvor lærerne kan utveksle informasjon om prosjektene de arbeider med. Denne geografiske nærhet mellom skolene og den enkelte regionkontakt gir bedre kommunikasjon mellom partene. At vi faktisk møtes fysisk og blir kjent, gir bedre innblikk i hverandres arbeid. Sannsynligvis virker dette også motiverende for lærerne. Selv om tidsressursen den enkelte regionkontakt har for dette arbeidet er begrenset, mener vi likevel at vi gjennom dette regionale nettverket får muligheten til å styrke lærernes og skolenes bevissthet om og kompetanse i å utvikle en opplæring som fremmer bærekraftig utvikling.

En viktig del av arbeidet er å bidra til at lærerne øker sin kompetanse i å bruke et utvidet læringsrom i opplæringen, slik at det som skjer i klasserommet er nært relatert til den virkelige verden utenfor klasserommet. Dette er et kjernepunkt i all utdanning for bærekraftig utvikling. Samarbeidet med skolene gir oss kontakt med praksisfeltet, og vi får kunnskap om hvordan skolene jobber med DNS; hvordan lærerne tenker og hvordan de enkelte skolene legger til rette for en opplæring som skal fremme utdanning for bærekraftig utvikling. Vi opplever det som både meningsfullt og utfordrende å få denne muligheten til å bidra med innspill i skolenes utviklingsarbeid. Denne kontakten mot skole-Norge gir også oss som regionkontakter ny kunnskap. Samtidig representerer kontakten mot praksisfeltet et forskningsmessig potensiale. Det gir oss muligheter til å få forskningsbasert kunnskap om hvordan skoler som får midler i DNS gjennomfører sine utviklingsarbeider og i hvilken grad og hvordan DNS utvikler norsk skole på dette viktige området.

Utdanning for bærekraftig utvikling i lærerutdanningene

Deltakelsen i DNS har styrket vår erkjennelse av at ideen om utdanning for bærekraftig utvikling ikke har en tydelig nok posisjon i norsk lærerutdanning. I et skole- og utdanningspolitisk klima sterkt preget av testing av elevene på smale, om enn viktige kunnskaps- og ferdighetsområder, hvor særlig grunnleggende ferdigheter og fag som norsk, matematikk og engelsk får mye fokus, er vi bekymret for at andre viktige sider av skolens innhold og rolle i barn og unges dannelsesprosess, bl.a. bevissthet om bærekraftig utvikling, ikke får den oppmerksomhet og prioritet det burde ha. I Opplæringslovens formålsparagraf (§ 1-1) understrekes det f.eks. at Elevane [...] skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Vi mener det er grunnlag for å hevde at studenter i norsk lærerutdanning ikke blir tilstrekkelig utrustet til å ivareta dette viktige samfunnsmandatet.

Vi opplever likevel at deltakelse i DNS i noen grad styrker lærerutdanningene på dette området. Men mye gjenstår. Skal utdanning for bærekraftig utvikling få en sterkere posisjon i norsk skole må perspektivet løftes fram med større tyngde i lærerutdanningene som et sentralt innhold – i alle fag. Vi mener derfor det er behov for at Kunnskapsdepartementet gir klarere skole- og utdanningspolitiske styringssignaler til norsk skole og lærerutdanning på det te viktige området.

Utdanning for bærekraftig utvikling krever skolebaserte utviklingsarbeider

En svakhet ved DNS er at vi i for stor grad forholder oss til enkeltlærere ved den enkelte skole. Det gjør at spredningseffekten av kunnskapen som utvikles er usikker fordi det står og faller på den eller de lærerne som er involvert ved den enkelte skole. Det er flere eksempler på lærere som slutter, eller trer ut av prosjektet, og de som kommer inn har ikke samme eierforhold til arbeidet. Prosjektets forankring i skoleledelsen er også av varierende kvalitet.

Forskning om læreres kompetanseutvikling og elevers læringsutbytte tilsier helt klart at DNS i større grad bør være skolebasert. Det bør altså legges opp til skolebaserte utviklingsprosjekter som involverer hele personalet – både lærere og ledelse. Det vil i så fall få som konsekvens at færre skoler inviteres til deltakelse om ikke den samlede tilskuddspotten til DNS økes, fordi dette vil kreve at regionkontaktene må bruke mer ressurser på den enkelte skole. En slik tilnærming vil sannsynligvis gi ny kunnskap om UBU som har større overføringsverdi til norsk skole. Dagens tildelingspraksis som i stor grad er basert på å stimulere utvikling av separate undervisningsopplegg beregnet på ett trinn, har imidlertid også en funksjon når de etter hvert legges ut her på natursekkens nettsted natursekken.no. Over tid vil dette, når tilfanget av undervisningsopplegg øker, kunne fungere som en kunnskapsbase som lærere i norsk skole kan øse av og la seg inspirere av, på alle klassetrinn og i alle fag.

DNS representerer et stort forskningsmessig potensial

Det er imidlertid verdt å påpeke det forskningsmessige potensiale i skolebaserte forsknings- og utviklingsarbeider. Gjennom et intervensjons- og aksjonsforskningsdesign vil det kunne utvikles forskningsbasert kunnskap om kjerneområdene i DNS som kan gi norsk skole bedre grunnlag for å implementere ideen om utdanning for bærekraftig utvikling i opplæringen og hvilke effekter det kan ha på lærere og elever. Det vil være et interessant og viktig FoU-prosjekt som bør diskuteres nærmere i prosjektgruppen sammen med oppdragsgiverne. Vi mener DNS i dag mangler dette kunnskapsbaserte grunnlaget. Det mener vi er en svakhet. Vi tror derfor det er nødvendig i større grad å dreie DNS i en slik kunnskapsbasert retning, basert på løpende forsknings- og utviklings - arbeid, dersom intensjonene bak DNS, som vi anser som viktige og gode, skal få sterkere gjennomslag i norsk skole og dermed kunne påvirke samfunnsutviklingen i retning av bærekraftig utvikling. En slik samfunnsmessig rolle mener vi DNS har potensial til å ha.