Forsøk og praktisk arbeid

Tidsbruk

  • Ca. 4 timer inne, 30 min hver dag i fire uker ute

Bli kjent med fugler i nærmiljøet

Elevene kommer inn i klasserommet hvor fuglesang kvitrer fra cd-spilleren. Bilder av ulike fugler ligger spredt ut på pultene og fanger elevenes oppmerksomhet. På tavla står det skrevet: Hva heter disse fuglene?
 

Innledning

  1. Sammen med elevene tar vi en felles oppsummering på tavla, der bildene vises for alle, og alle får vite navnene. Vi gjennomgår  spesielle kjennetegn for artsbestemmelse av fuglene; rødlig bryst, grå på hodet, to hvite vingebånd – ah bokfinken! Videre i undervisningsopplegget velger vi å ha hovedfokus på: kjøttmeis, blåmeis, gulvspurv, bokfink, linerle og hettemåke.
  2. Nytt spørsmål på tavla: Hva vet dere om fugler? Etter summing i par tas en felles oppsummering i tankekart på tavla (se vedlegg "Læresamtalen"). Hjelpespørsmål til tankekartet inneholder de ønskede begreper.
  3. Huskeregel for vårsangen til et utvalg fugler med lett gjenkjennelig sang gjennomgås.Elevene gjentar ”huskeordene” for seg selv og for sidemannen (læresamtalen).
  4. Deretter avspilles vårsangen samtidig som bildet av fuglen vises på stor skjerm. Til slutt spilles sangen flere ganger til elevene føler seg trygge.
  5. Skjema for observasjon gjennomgås (se vedlegg "Skjema for observasjon").
  6. Elevene presenteres for læringsmålene for undervisningsopplegget (se vedlegg "Elevenes læringsmål")

Plakater med standfugler og trekkfugler henger i klasserommet.  Oversikt over hekkende fugler i nærmiljøet samt forventet adkomst for utvalgte trekkfugler er også slått opp (se vedlegg "Fugler i nærmiljøet"). Oversikt over fugler i nærmiljøet kan finnes på Artsobservasjoner.

Gjennomføring av uteaktivitet

Fugletitting Fugletitting
  1. Elevenes deles i fire grupper, med ca ti elever på hver gruppe. De har med seg kikkerter.
  2. Gruppene veksler på å gå ut for å lytte og se etter fuglene i hvert storefri. Deler av uteskoledagen brukes også til dette. Denne aktiviteten startet i midten av mars og varer i ca 1 mnd.
  3. I løpet av perioden hørte elevene kjøttmeis, blåmeis, gulspurv og bokfink. Hettemåke og linerle ble også observert av elvene nær skolen utenom fellesaktiviteten.

Etterarbeid

Korte og lengre læringsøkter foregår inne gjennom hele perioden, mens uteaktivitetene skjer i friminutt og i uteskolen. Noe gjøres på skolen, resten som hjemmearbeid. Deler av dette arbeidet foregår samtidig med at de neste aktivitetene foregår.

  1. Elevene lager rammenotat (se vedlegg ”Rammenotat”) i en egen fuglebok. Hver art beskrives med: navn, tegning, spesielle kjennetegn, huskeregel for sang, vinteropphold, dato og sted for observasjon.
  2. Eleven vurderer rammenotatet, fargekopierer og setter det inn i fugleboka si.

Bokfinken, linerla og hettemåken har kommet, men hvor kom de fra?

  1. Elevene finner trekkrutene og følger eller tegner dem inn på kart. Vi snakker om de store avstandene fuglene flyr og setter det i forhold til kjente avstander for elevene. Det skaper undring og fascinasjon. Noen elever utfordres til å finne fakta om landet fuglen kommer fra også.
  2. Elevenes klasserom i Læringsplattformen Fronter brukes til å legge ut aktuelle lenker for arbeidet. Elevene blir tipset om ”spør en ornitolog”.

Elevene introduseres for begrepet truede arter og ”rødlista”. De får i hjemmeoppgave å finne ut om noen av fuglene de jobber med står på lista. Kan de også finne ut noe om hvorfor de står der? Nye lenker legges ut i elevenes klasserom i Fronter.

Oppsummering i klassen og samtale om årsaker til at noen fugler er utrydningstruet. Hva trenger disse fuglene for å overleve?  Fokus på mat, hekkeplasser og hvordan menneskene på ulike måter kan påvirke fuglebestanden. Begrepet bærekraftig utvikling trekkes inn i oppsummeringen. Sammen ser vi på hva årsakene kan være til at hettemåka er på rødlista. I Østensjøvannet finner de i øyeblikket ikke tørre øyer å legge reiret sitt på. Vannstanden kan være årsak til dette, men også erosjon. Trær velter og tar med seg jord slik at øyene i vannet blir mindre og mindre. Forandring i arealbruk er en av årsakene til forandring/nedgang i fuglebestanden, hus bygges, trær hugges og bonden pløyer tidligere og tidligere (vipereir ødelegges).

Forberedelse for lærer

  • Lære seg kjennetegn og vårsang hos de utvalgte fuglene.
  • Finne fram utstyr til praktisk arbeid.
  • Finne fram lydopptak, fugleplansjer og gode bilder.
  • Legge fuglelåter inn i mp3 spiller eller lignende.
  • Finne og legge ut egnede lenker i Fronter.
  • Trene elevene i å bruke kikkert.

 

Kommentarer/praktiske tips

Store grupper er ikke spesielt gunstig når målet er å observere, komme tett på fugl. Det er derfor helt nødvendig å dele elevene opp i mindre grupper som arbeider selvstendig og lærer. Det er en fordel å gå ut ofte i den perioden trekkfuglene kommer tilbake. Storefriminuttet kan brukes til det. Fuglene er mest aktive om morgenen og særlig i pent vær. Kanskje kan uteskoledagen starte grytidlig?
Ikke alle er gode til å se i en kikkert, så det kan være lurt å trene på det.

Materialer og utstyr

  • kikkert
  • avspillingsutstyr(mp3-spillere)
  • kart over nærmiljøet
  • kompass
  • fuglebøker
  • kart i klasserommet til trekkruter
  • bildematriell av fugler
  • plansjer av fugler