Eksempler på skoleprosjekter - barnetrinn

Elevene skal forstå verdien i å lære om og i naturen i nærmiljøet og kjenne overføringsverdien fra det lokale til det globale. De skal kjenne at de er en del av nærmiljøet som de kan bruke, og derfor må ta vare på. Elevene skal forstå at kunnskap om eget nærmiljø skaper tilhørighet, nysgjerrighet og felleskap – og de vil forstå hvor viktig det er å formidle denne kunnskapen videre.

Prosjektet "Avfallshåndtering- fra verdiløs søppel til verdifullt avfall" tar for seg avfallshåndtering i et bærekraftig perspektiv. Det fokuseres på stedstilpasset undervisning, holdningsendring og personlig engasjement blant barn og voksne ved skolen. 

Byafossen skole ønsket å lage et helhetlig undervisningsopplegg, der elevene gjennom tverrfaglige aktiviteter får tilegne seg kunnskap og erfaringer om sitt nærområde. Hvordan det var her før og hvordan dette har utviklet seg gjennom historien fram til i dag. Området rundt skolen – med elva, fossen, vannet, myra, skogen og gårdene – byr på rik natur og lokalhistorie, som vi ønsket at elevene skulle bli kjent med.

I Den naturlige skolesekken utvikles det mange gode undervisningsopplegg, og jeg vil her trekke fram et prosjekt som ble utviklet for en 5. klasse i ei lita bygd på Vestlandet. Den naturlige skolesekken skal «bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om natur og samfunn, bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og lærere i grunnopplæringen». Å arbeide med miljørelaterte kompetansemål vil si å jobbe med mål som berører konsekvenser av menneskets bruk og utnyttelsen av naturressursene. Undervisningen kan derfor legge vekt på både samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige konsekvenser. Dette prosjektet har fokus på bygdas hjørnesteinsbedrift og dens betydning for bygdesamfunnet.

Dette prosjektet skulle gje elevane eit innblikk i si eiga nære historie og knyte skulen og elevane tettare til levande kulturminne i bygda. Skulen ser at samfunnet som heilskap fyk fort av garde og elevane sin kjennskap til si nære historie i bygda vert dårlegare og dårlegare. Moltu har vore ei bygd med nær knyting til havet sine ressursar gjennom fiskeindustri, og fiskarbønder som nytta ressursane både på land og til havs, var vanlege også her.

Hensikten med dette undervisningstemaet var å gi elevene en god, tilpasset, praktisk undervisning i skolens nærmiljø. Det var et mål at elevene skulle få forståelse for hvordan fjæra fungerer som et økosystem og skape en forståelse for hvordan vi kan bevare fjæra som økosystem gjennom å tenke bærekraftig bruk av ekskursjonsområdet og områdene rundt.

Hovedmålet for prosjektet var å skape tverrfaglig læring ved å bruke naturen og nærmiljøet og eksterne aktører. Samtidig ga dette teoretisk læring ved bruk av praktiske aktiviteter. Vi ønsket å skape en forståelse for viktigheten av og et ønske om å ta vare på det som førte til bosetningen Hegra, nemlig elva. Det å bevare det som finnes i og rundt elva er viktig for at våre barn og barnebarn skal få den samme gleden av elva og naturen som det vi har hatt.

Siden elvemuslingen er en paraplyart, en art hvis bevaring fungerer som en beskyttende paraply for en rekke samlevende arter, er den et godt utganspunkt for forståelse av et økosystem og dets sårbarhet. Samtidig vil viktigheten av artsmangfold komme som en naturlig konklusjon med bakgrunn i det elevene har lært.

I samarbeid med Trollfjell geopark får elevene «reise» til jordas indre og Trollfjell i nord. På reisen lærer de om Lekas unike geologi og natur og hvordan dette kan være et viktig grunnlag for turisme og arbeidsplasser i fremtiden. Her er man opptatt av hvordan en slik utvikling kan løses på en bærekraftig måte ut ifra miljø-, sosiale- og økonomiske hensyn.

Undervisningsopplegget skal bidra til å sette de neste generasjoner i stand til å forstå, mestre og bidra til løsninger på dagens og framtidas mange miljøproblemer. Gjennom dette opplegget ønsker vi å engasjere elevene og utvide deres kunnskapsnivå ved at de får utforske og forklare sammenhengen mellom energi i ulike former. Alle årstrinn er med i opplegget, men her er det fokusert på 5.-7. årstrinn.

Lofoten står nå i et samfunnsmessig historisk skjæringspunkt. Det skal snart avgjøres om vi blir en olje og gassregion, eller om man skal satse mer på andre tradisjonelle, eller nye alternative næringsveier. Dette ønsker vi å sette i et lokalpedagogisk perspektiv, der hovedvekten blir samfunnsfag og naturfag. 

Sommarøy skole ønsker å tilby elevene en gjennomtenkt og god faglig presentasjon og innføring i det som er hovednæringen i kommunen vår. Vi vil samle og kvalitetssikre vårt opplegg på en måte slik at det får en betydning og en status i nærmiljøet. Det skal gi en solid forankring, både teoretisk og praktisk, slik at elevene kan finne det interessant å se for seg ei framtid knyttet til kommunen.

Elevene skal lære om fornybar energi. De skal bli bevisst på bærekraftig utvikling lokalt og globalt. Målet er å forankre verdier og prinsipper som ligger til grunn for en bærekraftig utvikling. Målet er også å stimulere til kritisk tenkning og problemløsning.

Undervisningsopplegget som skal gi elevene nysgjerrighet og kunnskap om sammenhengene i naturen og samspillet mellom menneskenes fangst og hummerbestanden som de siste 50-60 årene er blitt kraftig redusert langs norskekysten.

Har du prøvd å «rappe» for å hjelpe elevene å huske fagbegreper? Det har lærerne ved Utleira skole gjort som introduksjon til arbeid med lese- og skriveoppgaver med naturfaglig innhold. I tillegg til å stimulere til lesing og skriving har prosjektet bidratt med forståelse for om biologisk mangfold og vårt fotavtrykk på kloden. 

Temaet for undervisningsopplegget er forsking på Kortnebbgås. Registrering av merket gås, telling av gås, registrering og beregning av beiting på grasåker, kornåker og nysådd åker. 

Elevene skal gjennom dette prosjektet få gode opplevelser i naturen og kunnskap om snegla. De får god anledning til å reflektere, diskutere og stille spørsmål rundt biologien til snegla. Dette vil igjen gi dem større bevissthet rundt viktigheten av å opprettholde balanse i naturen. Kunnskap og egen deltagelse vil være et godt utgangspunkt for å ta vare på naturen og ha respekt for det som fins der. Metodene som brukes i prosjektet stimulerer til engasjement og aktiv deltaking.

«Hundremeterskoger» og «grønne lunger» virker ofte som magneter på barn og unge, og blir sett på som viktige områder. Femti meter fra Lusetjern skole i Oslo lå et skogholt mellom to gangveier, hvor verken lærere eller elever noen gang hadde satt sine ben. Området bestod i hovedsak av løvskog og var veldig forsøplet og nedgrodd. Bekkeløpene var tettet igjen av mudder og søppel, og området var sumpete.

Frognerelven renner gjennom Frognerparken, en kort spasertur fra skolen. Vi har valgt å lage et opplegg for hvert klassetrinn, fra 1. til 10. trinn, med utgangspunkt i elva. Vi har ei trapp med ti trinn, et trinn for hvert år på Uranienborg skole, derav navnet Frognertrappa. Vi ønsker at elevene skal få et «eierforhold» til elva gjennom variert undervisning, elevaktivitet, utforskning og elveadopsjon. Det skal være en progresjon gjennom årene, og når elevene går ut etter 10 år på Uranienborg skole har vi et mål om at disse skal være miljøbevisste og miljøengasjerte mennesker.

I dette prosjektet lærer elevene på Brekkåsen skole om samspillet mellom mennesker og natur, når de lager og plasserer ut fuglekasser i nærmiljøet sitt. Når elevene får bidra på denne måten opplever de at deres egen innsats har betydning for miljøet.

Ved å dyrke egen mat og eksperimentere på forskjellige vis, gir vi elevene arenaer for å oppleve naturens mekanismer og kretsløp. Glede, nysgjerrighet, realkunnskap, økt interesse og respekt for naturen og naturressursene er utgangspunkt for undervisning for bærekraftig utvikling.

For de fleste barn som vokser opp i byen, er nærheten til husdyrhold og matproduksjon fremmed og fjernt. På Holmlia i Oslo ligger fire barneskoler i gangavstand til Søndre Aas gård. Søndre Aas har i mange år hatt samarbeid med skoler i nærmiljøet for å gi elever nærkontakt med dyr og natur, mestringsopplevelser og en praktisk tilnærming til skolefagene. «Gården som klasserom» består av flere undervisningsopplegg. 3. trinn har hatt fokus på husdyr og dyrevelferd. 6. trinn har jobbet med kortreist mat og fått et lammeslakt fra gården som er partert i klasserommet og tilberedt i mat og helse. Lusetjern skole har vært med på å utvikle en kjøkkenhage. I denne artikkelen vil vi vise hvordan vi har jobbet utforskende med utgangspunkt i kjøkkenhagen.

Gjennom samarbeid med eksterne aktører driver vi skolehage, marked og solidaritetsarbeid. I den økologiske skolehagen får elevene dyrke grønnsaker som selges på et stort marked hvor foreldre og besteforeldre og folk fra bygda kan handle friske grønnsaker og bearbeidede produkter fra hagen. Overskuddet går til et solidaritetsprosjekt i Zimbabwe, der vi er med på å bygge opp et lite barnehjem. Skolehagen, marked og solidaritetsarbeid er arenaer for å utvikle bærekraftige holdninger og miljø- og ansvarsbevisste deltakere i samfunnet.

Elevene skal gjennom prosjektet tilegne seg kunnskap om hvordan elektrisitet kan produseres ved hjelp av vannkraft og hvordan slik energiproduksjon harmonerer med perspektiver om bærekraftig utvikling.

Bekymringen for humler og biers massedød har blitt verdensomspennende, og vi lurte på hva vi kunne gjøre for å gi våre mest robuste pollinerere, nemlig humlen, bedre levevilkår i vår bygd. Fjellstrand skole, inkludert barnehage, skal gjennom kunnskap om humlen, også få kunnskap om, og handlingskompetanse for bærekraftig utvikling, og hva den enkelte kan gjøre for å fremme humlenes levevilkår.

På Sandnes skole sykler de til Dybdalstranda for å undersøke det biologiske mangfoldet og bli kjent med utfordringer som følger av turisme og forsøpling.

Elevene på Austertana skole jobber i et prosjekt hvor det konkrete målet er å øke sjørøyebestanden i Julelva. Elva ble regulert på 70-tallet, og sidebekker fylt igjen. Dessuten ble det bygd kilometervis med elveforbygninger som samlet elveløpet i et trangt, raskt løp. Småtrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet har jobbet med forskjellige sider av problematikken, mellomtrinnet som presenteres i denne artikkelen, har jobbet med en av de viktigste sidebekkene.

Svartåsen er ei aktiv setergrend i grenseområdet til Forollhogna Nasjonalpark med flere setrer som bruker utmarksbeitet med ulike typer dyr. Gjennom undervisningsopplegget «Kulturlandskapet vårt og ressursene våre – før, nå og i framtida» får elevene erfaringer med og kunnskaper om en viktig del av naturen i hjembygda si, hvordan vi bevarer kulturlandskapet og hvordan vi kan bruke naturressursene i bygda på en bærekraftig måte. Kunnskapene og kompetansen får elevene gjennom aktiv deltakelse i varierte aktiviteter i samarbeid med flere lokale aktører med ulik lokalkunnskap. Gjennom praktiske aktiviteter og deltakelse gjennom alle sju årstrinn, hvor vi bygger på de erfaringer elevene gjør året før, mener vi elevenes forståelse for bærekraftig utvikling styrkes.

Bedrifta Sibelco bidrar med mange arbeidsplassar i bygda, likevel er det slik at bedrifta også bidrar med ein del sår i naturen, samt støv og støy. Målet med prosjektet er å auke bevisstheita rundt miljø- og naturforandringar. 

Vi studerer en gårdsdam som er anlagt i nærheten av Egge museum som ligger i gåavstand fra skolen vår. Tema er dyreliv og planteliv i og i nærheten av dammen og gårdsdammens rolle i forbindelse med gårdsdrifta.

Vi ønsket å utforske mattradisjoner og kortreist mat i skolens lokalsamfunn gjennom at elevene selv fikk prøve ut matproduksjon fra råvare til ferdig produkt. Ved å oppleve et helthetlig løp fra frø til grønnsak, fra jakt og fiske til middagsbord, fikk elevene erfare sammenhenger mellom naturgrunnlag og menneskeføde, samt hva som gjør kortreist mat til et miljøriktig alternativ.

Gjennom prosjektet vil vi produsere og videreforedle matvarer lokalt. Elevene vil få innføring i produksjonsmetoder, mattradisjoner, lokal historikk og praktisk gjennomføring av matproduksjon på Sør-Helgeland.

Elevene ved Drag skole har funnet ut at hekkeaktiviteten hos Horndykkere har gått ned rundt Hamnvatnet. Dette ønsker de å finne svar på gjennom feltarbeid og analyser av egne funn. De vil formidle det de finner ut gjennom lokalavisa og forsøke å påvirke politikerne til å ta grep.

Vi har valgt dette temaet fordi det er en sann historie som hører bygda til. Det er viktig at elevene får kjennskap til lokalhistorien, både fordi det er en del av deres hverdag og identitet og for å få en bedre forståelse av tida før og nå. Elevene får kunnskap om nærmiljøet, og vi får en flott innfallsport til å stimulere elevenes nysgjerrighet. I tillegg ønsker vi å sette fokus på dagens forbruk, og hva vi kan utnytte fra naturen.

1. og 2. trinnselevene utforsker en liten dam nær skolen mens 3. og 4. trinnselevene utforsker Moelva, en lokal elv med en foss nær skolen, for å lære om det biologiske mangfoldet i ulike økosystemer i vann. De undersøker også hvordan elva har vært brukt historisk og dens betydning for lokalsamfunnet før og nå og ulike samfunnsmessige sider ved denne utnyttelsen. Alle elevene besøker også Energisenteret på Hunderfossen hvor de får en innføring i vannkraftutbygging og konsekvenser dette har for natur og samfunn.

I myrterrenget rett sør for Sveberg skole trives de to truede amfibieartene storsalamander (Triturus cristatus) og småsalamander (Lissotriton vulgaris). Utsetting av fisk, igjenfylling av dammer og lav pH-verdi er imidlertid et problem i området. Ved å anvende nærmiljøet som en læringsarena har skolen valgt å jobbe med dette prosjektet i forbindelse med bærekraftig utvikling. Gjennom undervisningsopplegget har elevene fått kunnskap om bærekraftig utvikling. De har lært hvorfor salamandrene er utrydningstruet, og hva som kan gjøres for å bevare bestanden. 

Storslett skole ønsker at elevene skal bli kjent med, utforske og verdivurdere Reisautløpet Naturreservat, et lokalt og unikt verneområde. Naturreservatet er utsatt for ytre påvirkninger i form av press fra veiutbygging og stedsutvikling. Problemstillinger i forhold til lokalsamfunn og vern av landområder har stått sentralt i vårt DNS-prosjekt.

Søråshøgda skole har bygget et flott drivhus av tomme brusflasker. De har også jobbet med å finne egnede UBU-tema som kan knyttes til skolehagen og har utviklet undervisningsopplegg på alle trinn og lagt disse inn i skolens lokale læreplan.

Med «Tømmerdrift i og ved Femsjøen» har Tistedal skole jobbet fram en problemstilling med miljø, sosiale og økonomiske perspektiver, på tvers av fag og klassetrinn.

I havet finnes det mange ubenyttede ressurser som vi kan høste av på en bærekraftig måte. Ressursene er lett tilgjengelige og gratis, de er sunne og smaker godt. I dette tverrfaglige prosjektet har elevene funnet lokale oppskrifter hvor det brukes råvarer fra sjøen som i stor grad ikke blir utnyttet i våre dager; snegler, tang, strandkrabber, ulike skjell og fisk som blir sett på som «ufisk». Prosjektet munner ut i en felles kokebok med oppskrifter, artsbestemmelser, bilder, kart og historiske fortellinger om mat fra havet. Prosjektet gir elevene allsidig kunnskap og erfaring med bærekraftig høsting av ressurser i naturen.

Undervisningen har tatt utgangspunkt i TUNDRA Schoolnet som er et forskningsbasert skoleprosjekt. Målet for dette prosjektet er å gi et kunnskapsløft om klimaendringer for lærere og elever i tundraregionen ved å øke bevisstheten om, samt nysgjerrigheten og engasjementet for de klimaendringene som trolig vil møte kommende generasjoner i nordområdene.

Elevane på Vigra skule får gå på oppdagingsferd i fjæra for å lære om økosystemet her og korleis menneska påverker dette. Gjennom arbeidet er elevane aktive i å artsbestemme, utforske, observere og registrere data.  Vidare skriv dei tekstar om det dei har funne ut og diskuterer samanhengar i naturen og mellom menneske og natur.

Børsa skole ligger i nærheten av et vann, en bekk, en elv og fjorden. I undervisningsopplegget «Vannets kretsløp» utforsket elevene vannets vei fra et lite vann, videre ned bekken som til slutt renner ut i ei elv, som renner forbi skolen. Videre fulgte de vannet fra skolen helt ned i fjæra, der elva renner ut i fjorden.

Vikstranda skole har en naturidyllisk beliggenhet, og ønsker å realisere en Villmarksleir i gangavstand fra skolen med muligheter for allsidig elev-aktivitet og læring. Gjennom dette prosjektet vil vi inspirere barna til å ha fokus på miljø og ivareta dette i fremtiden.

Søråshøgda skole har bygget et flott drivhus av tomme brusflasker. De har også jobbet med å finne egnede UBU-tema som kan knyttes til skolehagen og har utviklet undervisningsopplegg på alle trinn og lagt disse inn i skolens lokale læreplan.